Tid for en uformell allianse mellom Tyskland og Kina?

0

Medier både i USA, Kina og Tyskland ser konturene av en uformell allianse mellom Tyskland og Kina. De to landene, som er henholdsvis den største og neststørste eksportnasjonen i verden, ser seg tjent med en nært samarbeid. Den økende kløfta mellom Tyskland og USA under Donald Trump, gjør også at Tyskland ser seg om etter nye allierte i global skala. Da er Kina et naturlig valg.

Bloomberg skriver:

The two industrial powerhouses of Asia and Europe are being nudged into an informal alliance to pick up the leadership baton that the U.S. is accused of having dropped since President Donald Trump’s inauguration earlier this year, according to diplomats and officials from several Group of 20 members. …

Ties between China and Germany have been strengthening for years, driven by common economic interests and unobstructed by the kinds of geopolitical rivalries that were complicating relations between Beijing and Washington long before Trump’s election. Germany needs markets for its high-end industrial machinery and motor vehicles, and China wants them — so much so it bought German robotics company Kuka AG.

Deutsche Wirtschafts Nachrichten  skriver at Kina har tilbudt Tyskland et «strategisk forbund».

President Xi Jinping sier at de to landene, som er henholdsvis den neststørste og fjerde syørste økonomien i verden, bør sørge for å samarbeide og ta ansvaret for fred og sikkerhet både globalt og i sine nærområder.

Kina utnytter «tomrommet» etter at Donald Trump har distansert seg fra sine europeiske partnere, og fra tysk side er det sterke objektive grunner til å samarbeide nært med Kina.

The Hill skriver:

Germany and China are expected to take up more of the leadership role long held by the United States at the upcoming Group of 20 (G-20) meeting, Bloomberg reported Monday.

Diplomats and officials from G-20 countries told Bloomberg that they are looking to the European and Asian powers to take the lead on global issues at the annual summit, which is set to take place in Hamburg, Germany, later this week.

The expectation for China and Germany to mount an informal alliance to take up the leadership role comes amid accusations by some countries that the U.S. under the Trump administration has abdicated its world leadership role.

Kina passerte i 2016 USA som Tysklands viktigste handelspartner. For bare 10 år siden var Kina på femteplass blant Tysklands handelspartnere.

Bloomberg skriver:

“The strategic character of Chinese-German relations is steadily gaining in importance,” Xi said in an op-ed article published Tuesday in German newspaper Die Welt, citing data showing that China became Germany’s most important trade partner in 2016. “We hope that the G-20 will continue to uphold the great goal of an open world economy.”

Det er ingen tvil om at tysk industri vil juble dersom det virkelig blir fart på samarbeidet med Kina. Landet har tapt stort på USAs sanksjonspolitikk mot Russland, så industrilederne vil kaste seg over mulighetene for et tettere samarbeid med Kina. Kina ser Tyskland som den naturlige endestasjonen i Europa for sin strategiske plan om «ett belte – en vei».

Silkeveien økonomiske belte er et prosjekt som Xi Jinping lanserte i 2013, og han la det fram under sitt besøk i Tyskland tidligere i 2014, da han skisserte visjonen av et utviklingsprosjekt fra den gamle keiserhovedstaden Xian i Shaanxi-provinsen til Duisburg i Tyskland. Når det kalles økonomisk belte betyr det at Kina tenker seg ikke bare ei transportrute, men like mye et utviklingsprosjekt der det også investeres i infrastruktur, produksjon og teknologi. Dette er musikk i ørene til enhver statsleder i dagens økonomiske situasjon, og noen har da også kalt dette for Kinas Marshallplan. Kina ønsker blant annet å bygge ut 20.000 opplæringssentra langs den nye silkeveien. I oktober lanserte Xi den nye Asian Infrastructure Investment Bank med en kinesisk kapital på 50 milliarder dollar.

Tyskland og Kina har mange gode grunner til å opptre som forbundsfeller, og svært få, om noen, grunner til å være fiender. At USA er lite begeistret for en slik uformell pakt, kan vi ta for gitt.

 

 

 

 

Forrige artikkelKina og Russland krever uavhengig granskning av bruk av kjemiske våpen i Syria
Neste artikkelMacrons uppgift: Att rädda EU från sig själv
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).