Tyskland og Østerrike – første protester mot USAs sanksjonspolitikk

0

Den tyske utenriksministeren Sigmar Gabriel og Østerrikes forbundskansler Christian Kern kritiserer de nye USA-sanksjonene mot Russland. Det er første gang de har mannet seg opp til å protestere mot en politikk som først og fremst rammer europeiske interesser.

De sier at det er beklagelig at USA ikke har samordnet seg med Europa når det gjelder de nye sanksjonene.

«Vi kan ikke på noen måte godta trusler om folkerettstridige sanksjoner mot europeiske virksomheter som arbeider med å sikre Europas energiforsyning.» «I bemerkelsesverdig åpenhet beskriver lovforslaget i USA hva det egentlig handler om: nemlig om å sikre salg av flytende naturgass fra USA på det europeiske markedet.»

Det er Deutsche Wirtschaft Nachrichten som melder dette.

Plutselig har europeiske sosialdemokrater erkjent hva det er USA holder på med. Sanksjonspolitikken føres for å sikre USAs økonomiske interesser i Europa, om å fortrenge russisk eksport til fordel for amerikansk eksport, og at de som først om fremst rammes er EUs medlemsland.

«Europas energiforsyning angår Europa og ikke USA,» sier de to sosialdemokratene. «Hvem som leverer oss energi og hvordan, det bestemmer vi.»

DWN skriver at både krigen i Syria og sanksjonene mot Russland i stor grad handler om energiforsyninga til Europa. USA prøver med alle midler å stenge Russland ute fra det europeiske energimarkedet og sjøl få kontrollen over dette.

Land som Tyskland, Frankrike og Italia har tapt store summer i form av tapte markeder. Dette har ført til tap av arbeidsplasser i hundretusentall. Til nå har EU-politikeren likevel bøyd seg for USAs diktat, men nå begynner det tydeligvis å røyne på.

Den daværende amerikanske utenriksministeren Joe Biden sa i en tale til studentene på Harvard:
– EU ville ikke ha sanksjoner mot Russland, så vi måtte gjøre dem forlegne.
I talen sa han blant annet følgende:

Hele tida har vi gitt Putin et enkelt valg: Respekter Ukrainas suverenitet eller ta imot de stigende konsekvensene av å ikke gjøre det. Dette har gjort at vi kunne samle verdens viktigste utviklede land til å påføre Russland kostnader. Det er sant at de ikke ønsket å gjøre det. Men igjen var det USAs ledelse, og det at USAs president insisterte, og noen ganger måtte vi nærmest gjøre dem forlegne for å få dem til å stå opp og ta økonomiske tap for å påføre kostnader.

Klarere kan det ikke sies at EU ble mobbet og presset inn i en sanksjonspolitikk de ikke ønsket.
Den tyske eksporten til Russland ble halvert fra 2012 til 2016. Det betyr et tap for tyske eksportører på rundt 17 milliarder euro.

USAs tap har til sammenlikning vært ubetydelig. Sanksjonspolitikken er først og fremst til fordel for USAs eksportinteresser og skader først og fremst Europa. Og først nå våger to ledende politikere i Europa å si dette i all offentlighet.

Forrige artikkelDIEM25, et alleuropeisk partiprosjekt, hva vil de?
Neste artikkelVet NRK at Pål Refsdal støtter al-Qaida?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).