Splittelsen mellom Saudi-Arabia og Qatar fører til strid mellom jihadistene i Syria

0

I økende grad begynner ulike jihadistgrupper i Syria å slåss mot hverandre. Det skyldes både at de lider nederlag mot den syriske hæren og at det er full splittelse mellom sponsorene deres. Saudi-Arabia, De forente arabiske emiratene, Bahrain og Egypt har brutt de diplomatiske forbindelse med Qatar og også innført transportblokade. Det er den største splittelsen blant gulfstatene på mange år, skriver Reuters.

Gulstatene støtter hver sine terroristgrupper

Reuters artikkel, som er skrevet av Tom Perry og Suleiman Al-Khalidi, er svært tydelig når det gjelder den utenlandske støtten til terroristgruppene i Syria.

Jihadister fra al-Nusra i Aleppo

De skriver at Qatars støtte har gått til grupper som har en islamistisk ideologi og som har bånd til Det muslimske brorskapet. Det siste er fullstendig anatema for Saudi-Arabia, Emiratene og Egypt.
Tyrkia på sin side, som støtter Qatar i konflikten med de andre gulfstatene, har støttet de samme jihadistgruppene som Qatar og i tillegg også islamistgruppa Ahrar al-Sham.

Qatar har forbindelser til al-Qaida-terrorister, blant annet deres filial Nusrafronten i Syria, som har skiftet navn et par ganger og nå er en del av jihadistgruppa Tahrir al-Sham, men i siste instans dreier det seg om al-Qaida.

Reuters skriver at Saudi-Arabia på sin side har støttet de gruppene som CIA støtter. Det kan passe bra, for slik vi har pekt på tidligere, har CIA drevet en storstilt våpentransport til sine grupper i Syria med Saudi-Arabia som mellomstasjon og finanskilde.

I februar 2017 kunne Reuters melde om mange drepte i kamper mellom jhadistgrupper.

Reuters mener å vite at den nåværende gulfkonflikten vil forsterke kampene mellom jihadistgruppene, og deres kilder understreker dette. Den saudistøttede Jaish al-Islam har slåss mot den Qatar-støttede Failaq al-Rahman av og på i et år. Dette har vært til fordel for den syriske armeen, som dermed har kunnet rykke fram og befeste sine stillinger.

Store framganger for den syriske hæren

al-Qaidas nederlag i Øst-Aleppo i desember 2016 og det at deres forsøk på offensiv fra Idlib-provinsen ble slått tilbake i april i år, har ført til at Syrias regjering nå har kontroll over alle de store byene i landet, Damaskus, Aleppo, Hama og Homs. Latakia har hele tida vært under regjeringas kontroll.

Dette er en av forklaringene på at den syriske hæren har kunnet rykke så raskt fram på frontene i sør og øst i kampene mot IS. I en rask manøver rykket den syriske armeen fram helt til grensa mot Irak, og sørget derfor effektivt for å avskjære den såkalte USA-koalisjonens styrker, der Norge deltar, fra de strategisk viktige områdene lenger nord.

Ifølge den syriske hæren lyktes de med å erobre tilbake et område på 1400 kvadratkilometer fra IS, og dessuten sikre seg kontrollen over en del viktige oljeinstallasjoner.

Forrige artikkelEU-innbyggerne ønsker nasjonalt sjølstyre over migrasjonen
Neste artikkelEU godkjenner ti år til med Roundup
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).