Saudi-Arabia og Qatar – det handler om gass

0

Når Saudi-Arabia, som er verdens største sponsor av terror og jihadistbevegelser bryter med Qatar fordi landet, ganske riktig, «støtter terror», er det tjuven som roper stopp tjuven. Bruddet har absolutt ingenting med kampen mot terror å gjøre.

Konflikten mellom Saudi-Arabia og Qatar, som har pågått siden 1995, handler om naturgass.
Qatar har verdens største naturgassreserver, og har i dag en markedsandel på 40%. Dette gasseventyret begynte for alvor i 1995, da Qatar begynte sin gasseksport. Nesten all denne gassen kommer fra et felt i Persiabukta som landet deler med Iran.

Gassfeltet i Persiabukta som deles av Qatar og Iran

Eksporten av naturgass har gjort Qatar til verdens rikeste land med et BNP per innbygger på 130.000 dollar i året. Men denne eksporten har også gjort Qatar til en rival til Saudi-Arabia på energimarkedet. Landet pleide å være en vasallstat under Riyadh, men rikdommen har satt den lille staten i stand til å opptre mye mer på egen hånd, blant annet ved å støtte andre terroristgrupper enn dem Saudi-Arabia støtter, og gjennom å kjøpe seg inn i det russiske selskapet Rosneft.

Bloomberg skriver:

Qatar gas wealth enabled it to develop foreign policies that came to irritate its neighbors. It backed the Muslim Brotherhood in Egypt, Hamas in the Gaza Strip and armed factions opposed by the UAE or Saudi Arabia in Libya and Syria. Gas also paid for a global television network, Al Jazeera, which at various times has embarrassed or angered most Middle Eastern governments.

Det ser ut til at konflikten mellom Saudi-Arabia og Qatar brøt ut nå, fordi Riyadh hadde konsolidert sitt forhold til Washington gjennom besøket til Donald Trump. Der ble kampen mot Iran satt i første rekke, og det var noe som passet Qatar ekstremt dårlig, siden landet er avhengig av i det minste et nøternt forhold til Iran for å kunne samarbeide om gassfeltene i Persiabukta.

Qatar ga uttrykk for dette, og det ga Saudi-Arabia påskudd til å slå til.

Qatar har en dominerende posisjon i verdens handel med naturgass

Diktatur og imperialisme

Qatar, som skal være vertskap for fotball-VM i 2022, og som er verdensberømt for sine futuristiske skyskrapere, er egentlig først og fremst et eneveldig diktatur under emir Hamad bin Khalifa al-Thani. Å kalle det et middelaldersk styresett vil være å bomme litt. I norsk middelalder hadde vi aldri fyrster som kunne utøve et så absolutt diktatur som emiren av Qatar. Lovverket er basert på islamsk lov, sharia. Ikke bare er landet et absolutt monarki, det er også et land der 70% av innbyggerne ikke har noen statsborgerlige rettigheter. De er migrantarbeidere, som jobber på kontrakt, og som kan sparkes ut når som helst. Migrantarbeiderne utgjør 94% av arbeidsstyrken. De er de som bygger luksushotellene og de glitrende skyskraperne. Men sjøl har de ikke mye luksus. De har elendige lønninger, ingen rettigheter og knapt noen fridager. Med alt det som skal bygges av arenaer og infrastruktur før fotball-VM regner man med at tallet på migrantarbeidere vil bli tre ganger så høyt som i dag.

Doha skyline, Qatar (qatarnews.com)

Norge har vært direkte alliert med Saudi-Arabia og Qatar i krigen for å styrte Ghaddafi, og vi er alliert med dem i krigen for å styrte Bashar al-Assads sekulære regime i Syria. Norske Yara (tidligere gjødseldivisjonen i Norsk Hydro) har bygd verdens største gjødselfabrikk i Qatar. Yara og Bellona investerer sammen i et solkraftanlegg i Qatar.

I april 2010 var kronprinsparet på besøk for å åpne aluminiumsverket Qatalum, et samarbeidsprosjekt mellom Hydro og Qatar. I følge UD var “Hovedformålet med besøket .. å styrke de bilaterale båndene mellom Norge, Qatar og De forente arabiske emirater samt å videreutvikle det politiske og økonomiske forholdet.”

På tross av sin ubetydelige størrelse, lave folketall og en hær på bare 12.000 mann har den gigantiske oljeformuen satt landet i stand til å spille en rolle som imperialistmakt, og da først og fremst gjennom kapitaleksport.

I likhet med Norge har landet et investeringsfond, et av de største i verden. Fondet eier betydelige andeler i Barclays (en av verdens største banker, hovedkvarter i London), den sveitsiske banken Credit Suisse , i 2010 kjøpte de Harrods i London, de investerer tungt i eiendom i England, blant annet i London Olympic Park, Renzo Piano-skyskraperen The Shard, og ellers i luksusmerker som Vuitton, Moet, Hennesy, Porsche. De har kjøpt den franske fotballklubben Paris Saint-Germain, men mislyktes med Manchester United og Everton. Qatar prøver å skaffe seg andeler i det europeiske fly- og våpenselskapet EADS (Airbus, Ariane m.m.).

Qatar og Kina har utviklet svært nære forbindelser. Qatar investerer i Kina og Kina investerer i Qatar. I likhet med andre gulfstater har Qatar begynt å inngå oljekontrakter med Kina i renminbi.

Både for USA og for Saudi-Arabia er det plagsomt å ha med denne knøttlille, men søkkrike og ukontrollerte staten å gjøre. Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater så Trumps besøk som er carte blanche til å slå til mot naboen, så da gjorde de det. 

 

Forrige artikkel– Ny start mulig?
Neste artikkelNorges krig mot Syria bryter mot folkeretten – og mot UDs juridiske vurdering
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).