Protestene mot korrupsjon i Russland

0

I mange russiske byer var det demonstrasjoner mot korrupsjon på Russland-dagen. Bevegelsen skal være ledet av Alexeij Navalnijs Anti-Corruption Fondation. Symbolet til bevegelsen var en gummiand, noe som henspiller på at statsminister Dmitrij Medvedev, som er bevegelsens fremste skyteskive, skal ha et spesialbygd hus for ender i sin private park.

Hvor omfattende er korrupsjonen?

Før vi ser på hva denne bevegelsen er og hva Navalnij står for, er det på sin plass å se på korrupsjonen i Russland. Er det sant at det er omfattende og er et stort problem i samfunnet? I første omgang kan man se på hva russiske myndigheter sjøl sier om dette.

Russisk økokrim, som er underlagt innenriksdepartementet, sier at den gjennomsnittlige bestikkelsen i Russland var på 208.000 rubler (30.000 NOK) i 2014. Isvestija skrev at «funksjonærer er blitt vant til å ta imot bestikkelser i dollar», ifølge Moscow Times.

I mars 2017 sa sjefen for korrupsjonsbekjempelsen i Russland, generalløytnant Andreij Kurnosenko til avisa Komersant at gjennomsnittsbestikkelsen hadde økt med 75% på ett år til 328.000 rubler. Ifølge Rosstat, Russlands statistiske kontor, utgjør «skyggeøkonomien» 21,2% av landets økonomi, og dette inkluderer korrupsjonen.

Kort sagt, og uten å bygge på kritikk fra utlandet, så er det ingen tvil om at korrupsjon er et stort samfunnsproblem i Russland. Det har vi russiske myndigheters egne ord for.

Kleptokratiets glansperiode

Korrupsjonen har naturligvis lange historiske røtter, men den fikk et gigantisk gjennombrudd ved Sovjetunionens sammenbrudd da ikke minst gamle partipamper sikret seg privat kontroll over tidligere offentlig eiendom. Dette var kleptokratiets glansperiode.

I perioden til Vestens yndling Boris Jeltsin gjorde det russiske oligarkiet sitt gjennombrudd som en mektig klasse på nasjonalt plan. Dette skriver også Wikipedia i sin artikkel om denne perioden.

Jeltsin-oligarkene kontrollerte mellom 50% og 70% av Russlands finanser ifølge denne artikkelen.
Vladimir Putin har bekjempet en del av disse oligarkene, slik som Khodorkovskij, Berezovskij og Gusinskij.

Men det betyr ikke at oligarkene som klasse eller samfunnsmessig sjikt er nedkjempet. De fleste blomstrer som før og er glade i å vise fram sin enorme rikdom.

De avsatte oligarkene har lagt Putin for hat og forent sine krefter med USA og andre krefter utenfor Russland. En slik person, som gjerne raser mot Russland, er bilderbergeren Carl Bildt, som sjøl er nær knyttet til russiske oligarker.

Russland er et kapitalistisk samfunn dominert av en styrtrik klasse av stort sett nyrike oligarker, og de utøver sin makt blant annet gjennom en omfattende bruk av bestikkelser og svart økonomi. Denne korrupsjonen påvirker alle deler av samfunnslivet, og er utvilsomt svært skadelig for det russiske samfunnet og for russiske borgere.

USA fisker i rørt vann

Så det er all grunn til å protestere mot korrupsjon i Russland. Men det gjelder å holde to tanker i hodet på samme tid. Det at korrupsjonen er så stor, betyr ikke nødvendigvis at alle som sier seg å ville bekjempe den, har edle hensikter.

CIAs sivile front National Endowment for Democracy, som er opprettet for å bidra til regimeendringer i andre land, investerte i 2014 offisielt 9,4 millioner dollar (ca 80 millioner NOK) i russiske NGOer, og deriblant i bevegelsen til Navalnij. Dette går fram av deres egne nettsider.

Open Society Foundation, som er eid av spekulanten George Soros, skryter også av at den støtter NGOer i Russland.

For CIA og Soros handler ikke dette om demokrati eller kamp mot korrupsjon, det handler om å utnytte reell misnøye til å få til regimeendring. USA ønsker å undergrave Russland og bruker infiltrasjon og støtte til NGOer som en femtekolonne.

Det er den taktikken som går under betegnelsen «fargerevolusjoner», og som CIA, Soros, Freedom House og andre har finslepet gjennom mange års erfaring. Deres «fargerevolusjon» i Ukraina begynte også som en bevegelse som var mot oligarker og korrupsjon, og endte opp med et regime som var både politisk og økonomisk korrupt og fullstendig styrt av oligarker.

Forrige artikkelCorbyn tok mange velgere fra UKIP
Neste artikkelUSA anklages for å bruke hvitt fosfor over Raqqa
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).