Propaganda for al-Qaida i beste sendetid på NRK

0
Bilde fra filmen om White Helmets som ble vist på NRK

(Refusert av NRK Ytring)

NRK Urix sendte 7. juni filmen «Livredderne i Aleppo». Angivelig skulle den være en dokumentar om de såkalte «White Helmets» i Øst-Aleppo. Men i hele sin form, sin fortellerteknikk, sin bruk av kameravinkel og klipping er den alt annet enn en dokumentar. Det er nærmest en reklamefilm, uten kritisk distanse, uten kritiske spørsmål av noe slag og uten egentlig informasjon. 

White Helmets (al-Qaida) bruker hele tida barn i propaganda for full krig

Dessuten klarte Urix å bruke frilansjournalisten Pål Refsdal som en slags ekspertkommentator. Refsdal har bodd sammen med terrorister fra al-Qaida-tilknyttede Jabhat al-Nusra-militsen, og han framstår både muntlig og skriftlig som deres sympatisør.

Overfor Dagsavisen har Refsdal likestilt al-Qaida-terroristene med norske sabotører under krigen mot nazi-okkupasjonen. Han sa:

” En god nordmann som sprengte en kasse dynamitt og seg selv i lufta om bord i en buss med 40 tyskere – ville ikke han fått en bronsestatue på offentlig plass? Det er ikke noe fremmed at folk ofrer seg i krig.”

I Refsdals verden er al-Nusra og de andre jihadistene altså ikke terrorister, men frigjøringshelter.

WH ble grunnlagt i Istanbul i 2013 av James Le Mesurier, en tidligere britisk offiser og leiesoldat. WH er finansiert med minst 100 millioner dollar fra USA og andre land. Det er reklameselskapet Purpose Inc som driver kampanjen for WH. Da Øst-Aleppo ble frigjort og sivilbefolkninga endelig kunne slippe unna jihadistenes skrekkvelde, skulle man tro at WH ville stått fram for internasjonal presse og presentert seg og sitt arbeid. Men de var forsvunnet som dugg for solen.

White Helmets logo i jihadistbasen i Øst-Aleppo

Derimot har utenlandske observatører som har vært inne i jihadistenes baser kunnet dokumentere at der lå al-Nusras og Den islamske statens hovedkvarter vegg i vegg med hovedkvarteret til De hvite hjelmene. Våpenmateriell, jihadistpropaganda og De hvite hjelmenes logo var side om side. Der var det kvinnefengsler og torturkamre. Det var en terrorbase.

Hvorfor har ikke Urix, som vanligvis holder en ganske høy kvalitet, gjort noe forsøk på kritisk journalistikk overfor fenomenet WH? Hvorfor kjørte de PR-film for al-Qaida i beste sendetid? Det er en gåte.

Pål Steigan

 


Pål Refsdal omtalte meg i sin artikkel som konspirasjonsteoretiker og likestilte meg med lederen av Ku-Klux-Klan. Det ga meg tilsvarsrett, men siden Refsdal ikke kom med et eneste argument mot meg, valgte jeg å kritisere programmet. (Hvordan skal man kunne tilbakevise et argument som ikke er framført?) Det falt redaksjonsledelsen tungt for brystet, og de valgte å refusere mitt innlegg med følgende begrunnelse:

 

Hei.
Jeg har sett på din replikk og kan ikke se at dette er et tilsvar til den kronikken Pål Refstad skrev på våre sider. I dialogen med min kollega ble det gjort klart at: Du må velge et fokus i tilsvaret til påstandene som Refsdal kommer med mot deg. I denne replikken kritiserer du Urix og viser blant annet til uttalelser som Refsdal kom med i Dagsavisen i februar 2016.  Hans kronikk https://www.nrk.no/ytring/krigspropaganda-og-konspirasjonsteorier-1.13548499, som var utgangspunktet for et tilsvar, viser du ikke til.
Redaksjonen avslutter arbeidet for helgen nå, så vi må eventuelt komme tilbake til saken mandag.

God helg.

Med vennlig hilsen
Berit Ytrehus,
NRK Ytring

 

 

Forrige artikkelUSA med militær opptrapping mot Venezuela
Neste artikkelTyrkia går inn i Qatar-konflikten
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).