De hvite hjelmene til al-Qaida på NRK

0
White Helmets (al-Qaida) bruker hele tida barn i propaganda for full krig

NRK TV sendte 7. juni 2017 filmen ”Livredderne i Aleppo, som handler om de såkalte White Helmets, De hvite hjelmene. Filmen presenteres som dokumentar, men framstår mer som en propagandafilm, og den er totalt uten kritisk distanse. En film om Øst-Aleppo der det ikke avbildes en eneste terrorist med våpen, hva slags dokumentar er det? Filmen har reklamefilmens fortellerteknikk og klipping, og inneholder absolutt ingen kilder.

Bilde fra filmen

NRK har brukt frilansjournalisten Pål Refsdal som en slags ekspertkommentator på krigen i Syria. Refsdal har bodd sammen med terrorister fra al-Qaida-tilknyttede Jabhat al-Nusra-militsen, i en landsby i Aleppo-provinsen, hvor jihadistene kjempet mot regjeringsstyrkene. Og han framstår både muntlig og skriftlig som deres sympatisør.

Overfor Dagsavisen har Refsdal likestilt al-Qaida-terroristene med norske sabotører under krigen mot nazi-okkupasjonen. Han sa:

” – Jeg er ikke enig med dem. Men overfør dette til vår egen historie: En god nordmann som sprengte en kasse dynamitt og seg selv i lufta om bord i en buss med 40 tyskere – ville ikke han fått en bronsestatue på offentlig plass? Det er ikke noe fremmed at folk ofrer seg i krig.”

I Refsdals verden er al-Nusra og de andre jihadistene altså ikke terrorister, men frigjøringshelter. Derfor er det heller ikke overraskende at han hyller filmen Livredderne i Aleppo, for den er ikke noe annet enn et partisk propagandainnslag for White Helmets (WH). Men nettopp derfor er det underlig at NRK lar Refsdal framstå som om han skulle være en upartisk observatør.

Refsdal avlegger meg en visitt i sitt innlegg på NRK Ytring, der han framstiller meg som ”konspirasjonsteoretiker” og likestiller meg med Ku Klux-Klan-lederen David Duke. ”Konspirasjonsteoretiker” er bare et ord folk bruker når de har sluppet opp for argumenter, så det er lite å bry seg om.

Mine artikler på steigan.no bygger på anerkjente, og i veldig stor grad vestlige kilder. Alle kan kontrollere sjøl, hvis de skulle ønske det, for jeg har lenket til alle sammen.

al-Qaidas PR-avdeling White Helmets fikk Oscar i Hollywood

Uansett om White Helmets har fått Oscar fra et Hollywood som er stadig mer CIA-infisert, så vet vi mer enn nok om dem til å vite at de ikke er noe annet enn en PR-avdeling for al-Qaida. De hevder at de er upartiske og at de bare er opptatt av å redde sivile liv.

Hvor ble det av De hvite hjelmene?

Men hvor ble det av dem da Øst-Aleppo ble frigjort fra jihadistenes skrekkvelde? De kunne jo kommet ut og lagt fram sin eventuelle dokumentasjon for verdenspressa. For dem måtte jo dette ha vært en glimrende anledning. Men det var ikke en hvit hjelm å se.

Jihadistene ble som kjent busset ut av Øst-Aleppo med sine håndvåpen av de syriske myndighetene. Men De hvite hjelmene så man ikke noe til.

Derimot har utenlandske pressefolk og andre observatører som har vært inne i jihadistenes baser kunnet dokumentere at der lå al-Nusras og Den islamske statens hovedkvarter vegg i vegg med hovedkvarteret til De hvite hjelmene. Våpenmateriell, jihadistpropaganda og De hvite hjelmenes logo var side om side. Der var det kvinnefengsler og torturkamre.

White Helmets og jihad i Øst-Aleppo

Og etter hvert finnes det et hav av dokumentasjon som knytter De hvite hjelmene til al-Nusra og andre jihadister. De er avbildet sammen med al-Qaidafolk mens de bærer våpen. WH-fotografen som arrangerte det berømte ”ambulansebildet” av lille Omran er også avbildet sammen med kjente terrorister, og han var til stede da terrorister fra Nour al Din al Zinki skar hodet av en liten palestinsk gutt.  

Vi vet også nok om opphavet til De hvite hjelmene. White Helmets ble grunnlagt i Istanbul i 2013 av James Le Mesurier, en tidligere britisk offiser og leiesoldat for Olive Group (med tittel Vice President for Special Projects). Olive Group er nå fusjonert med Academi (tidligere Blackwater) og er blitt til Constellis Group.

White Helmets er ikke noe annet enn al-Nusras propagandaavdeling, finansiert med minst 100 millioner dollar fra USA og andre land. The Syria Campaign ble startet av reklameselskapet Purpose Inc i 2014 og driver kampanjen for White Helmets.

Lederen for WH Raed Saleh, fikk inndratt sitt visum til USA på grunn av mistanke om tilknytninger til terrorister. Dette har ikke forhindret korporasjonenes medier i USA fra å rose WH opp i skyene.

NBC News kalte gruppa “Angels on the Front Line.”  Washington Post, New York Times og Wall Street Journal har overøst dem med lovprisninger og skrevet om White Helmets’ “selfless, humanitarian role.”

Så Refsdal er jo bare et ekko av de samme mediene som alltid propaganderer for USAs rett til å bombe hvor som helst i verden.

White Helmets (al-Qaida) bruker hele tida barn i propaganda for full krig

White Helmets har også drevet en massiv kampanje for en såkalt ”flyforbudssone” i Syria, der de bruker bilder av barn for å vinne gehør for dette. Men ”flyforbudssone” er ikke noe annet enn en kode for full krig, slik vi har sett det i Irak og Libya. Så De hvite hjelmene er ikke hvitere enn at de bruker barn som virkemiddel for en krig som utvilsomt ville drepe et uhyre stort antall barn.

Refsdal skriver:

Etter å ha sett filmen, fortalte en kollega meg at den hadde gjort ham så utrolig sint. Det er lov å bli sint av «Livredderne i Aleppo». Sint på Vestens handlingslammelse, sint på dem som bevisst sprer diktatorens propaganda og konspirasjonsteorier.”

Og det er akkurat det som er hensikten med Livredderne i Aleppo. Den er utspekulert lagd for å vekke våre følelser og vinne oss over på terroristenes side.

Reklamebyrået Purpose Inc sier sjøl om sine metoder at de tar sikte på å ”endre folks oppførsel”, omtolke saker ”for å endre folks meninger, tro og fortellinger”, få til ”endringer av politikk og beslutningsprosesser” og ”skape kanaler der slike endringer foregår”.

Og det er akkurat det “Livredderne” er. I måten det filmes på, i bruken av effekter, klipping, lyssetting, i det totale fraværet av reell dokumentasjon, og i sceniske valg som skal skape nettopp sinne og krigslyst, er den som Frank Zappa ville sagt ”carefully designed to suck the twelve year old listeners into our camp”.

Psykologisk krigføring

De agenturene som driver psykologisk krigføring har nådd sine mål, hvis de får pasifistiske prester til å rope på krig. Livredderne er et slikt stykke filmatisk propaganda. Den holder ikke samme nivå som Leni Riefenstahls ”Viljens triumf”, men den føyer seg inn i den samme tradisjonen.

Det som er spesielt avskyelig med propagandaen til White Helmets, er bruken av barn som propagandamiddel for krig. Når vi ser et barn i nød eller et barn som ser ut til å lide, så vekker det djupe følelser i oss. De oppstår enten vi vil eller ikke. Disse følelsene er med på å definere oss som mennesker.

Jeg reagerer akkurat som alle andre når jeg ser bildet av lille Omran Daqneesh. Jeg er far og bestefar. Jeg tåler ikke å se barn som lider. Men jeg tåler heller ikke at barns lidelser blir brukt en krigshets som vil få enda flere barn til å lide.

I tider som disse må vi dessverre lære oss opp til å tenke når vi ser et slikt bilde: Hvor er det de ønsker å bombe nå? Dette bør erfaringene ha lært oss. Det er også en lærdom NRK Urix bør få med seg.

Forrige artikkelLondon-terroristene var godt kjent for britisk etterretning
Neste artikkelTheresa May gamblet og tapte
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).