Dårligste valgdeltakelse i Frankrike siden annen verdenskrig

0

Som ventet fikk bankenes kandidat, president Emmanuel Macron og hans støttespillere størst oppslutning i første runde av det franske parlamentsvalget. De fikk 31,9% og det vil gi presidenten den kontrollen over parlamentet som han ønsker. Men å snakke om det som et valgskred, slik enkelte medier gjør, er likevel en betydelig overdrivelse. Oppslutninga om valget er det dårligste under det som kalles den femte republikken, eller siden annen verdenskrig. Bare 48,6% av velgerne deltok. Det betyr at «valgskredet» bare omfattet 15% av dem som hadde rett til å stemme.

Det betyr igjen at det mest bemerkelsesverdige med dette parlamentsvalget er velgernes apati. Fra det voldsomme engasjementet omkring presidentvalget gikk man i løpet av en måned til fullstendig apati.

Det gjør igjen at Macrons mandat kan være overvurdert. Han vil ha full kontroll over parlamentet, men ikke den samme kontrollen over folket. Han vil kunne regjere som en «monark» som Libération skriver. Og han vil kunne drive gjennom sine arbeiderfiendtlige politikk i parlamentet. Men vil han herske over gata?

Ellers bekrefter valget at Sosialistpartiet er rasert som parti. Partiet, som hadde regjeringsmakta i forrige periode, kommer tilbake med under 30 mandater av 577 i det nye parlamentet. Front National fikk 14%, altså vesentlig mindre enn Marine Le Pen fikk som presidentkandidat, og på grunn av valgsystemet får partiet en ubetydelig gruppe i parlamentet. Jean-Luc Mélenchon og hans France Insoumise, er også nede på nivået fra sist vinter med 11%. Av de tradisjonelle partiene var det bare republikanerne som gjorde i nærheten av tidligere styrke med sine 22%. Macron vil altså ikke ha noen parlamentarisk opposisjon. Men han vil ikke eie folket.

Enda så overveldende den var, var Macrons seier mer et sjukdomstegn for den femte republikken enn et tillitsvotum til Macron og hans politikk.

Forrige artikkelIndia og Pakistan slutter seg til SCO på det viktige Astana-toppmøtet
Neste artikkelSyrias hær avskjærer IS og når grensa til Irak
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).