Åpent brev til riksrevisoren: Hvem har fått norske penger i Syria?

0
Mellom hjelpesendinger fra Vesten: Hvordan være en god jihadist

Til riksrevisor Per-Kristian Foss

Norge er en av de største bidragsyterne til Syria. Men hvem og hva er det vi støtter i Syria? Utenriksdepartementet har opprettet en database som forteller i store tall hvem som er de primære mottakere av norsk støtte. Men den sier ingenting om hvem som er sluttmottakerne av de norske hjelpemillionene.

Det dreier seg om hundrevis av millioner norske skattekroner og det dreier seg om en av de mest betente konfliktene i vår tid. Det må være lov å forvente en helt annen åpenhet i forvaltningen enn dette. Ikke minst fordi det er all grunn til å anta at store mengder norsk hjelp er havnet i hendene til terroristorganisasjoner med tilknytning til al-Qaida og Den islamske staten.

Da Øst-Aleppo ble frigjort og terroristorganisasjonene som hadde holdt bydelen okkupert i lang tid ble drevet ut, ble det funnet utstyr fra Norge i mililtærbasene deres. Norske og utenlandske observatører har fortalt at de har sett dette.

Norske Eva Thomassen skriver i en artikkel:

”Vi fant bevis for at Norwac, Norsk Folkehjelp, Leger uten grenser, Flyktninghjelpen, Redd Barna har samarbeidet direkte med al-Nusra.”

I Øst-Aleppo ble sjukehus brukt som baser for terrororganisasjoner som al-Nusra og Den islamske staten. Der hadde de våpenlagre, kvinnefengsler og torturkamre. De norske hjelpesendingene ble funnet på disse stedene.

Mellom hjelpesendinger fra Vesten: Hvordan være en god jihadist

De norske bistandsorganisasjonene har ikke hatt egne representanter verken i Øst-Aleppo, Idlib eller andre steder der de væpnede gruppene opererer, så de må ha sendt denne støtten via andre.

Det dreier seg om hundrevis av millioner norske skattekroner som sannsynligvis er gitt direkte til organisasjoner som driver terror. Vi har sannsynligvis bidratt til å påføre det syriske folket store lidelser, og vi gjør det sannsynligvis fortsatt. Men det er ingen åpenhet i forvaltningen av disse store summene. Hvis norsk støtte er gått til terrororganisasjoner kan det også være snakk om brudd på norsk og internasjonal lov.

Den eneste instansen i Norge som kan finne ut av dette, og som kan kreve svar på hvor pengene har gått, hvem vi har støttet og hva de er brukt til, er Riksrevisjonen. Jeg forventer ikke at du skal ta observatørenes utsagn som endelig bevis, men dersom Risrevisjonen er interessert, vil de sikkert være behjelpelige med å framlegge sin dokumentasjon.

Men det jeg både håper og forventer er at riksrevisoren undersøker hvordan hundrevis av norske skattemillioner er brukt i Syria. Hvem er sluttmottakerne og hva har de brukt den norske støtten til? Medfører det riktighet at vi har støttet terrororganisasjoner som al-Nusra og Den islamske staten? Og i så fall med hvilken hjemmel? Er Stortinget orientert om dette?

En ting er hva jeg forventer, men jeg antar at heller ikke Riksrevisjonen kan leve med at disse spørsmålene står ubesvart.

 

Vennlig hilsen

Pål Steigan

 

Dette åpne brevet er sendt som epost til riksrevisor Per-Kristian Foss på kontaktadressen postmottak@riksrevisjonen.no

Leserne kan være med på å legge press på Riksrevisjonen ved å kopiere brevet og sende det i eget navn til riksrevisroen.

 

Forrige artikkelTrumps klima-nei åpner døra på vid vegg for Kina
Neste artikkelHundrevis av studenter har forlatt universiteter i USA for å føre jihad
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).