«Our ratings are incredible right now»

0

Tre journalister sluttet nylig i CNN etter at kanalen måtte trekke tilbake en historie som forsøkte å knytte Trump til Russland. CNNs begrunnelse var at saken ikke tilfredsstilte deres redaksjonelle standard.

Kort fortalt handlet saken, som ble publisert 22. juni, om at Anthony Scaramucci – en Trump-rådgiver – hadde møtt lederen av et russisk investeringsfond knyttet til den statlige banken Vnesheconombank, som for øyeblikket er under amerikanske sanksjoner.

Den 24. juni ble altså saken trukket tilbake, med en beklagelse til Anthony Scaramucci.

De ansvarlige bak saken, journalist Thomas Frank, og redaktørene Eric Lichtblau og Lex Haris, forlot selskapet mandag 26. juni.

Dette er ikke den første spekulative saken publisert i mediene om Trumps forbindelser til Russland, og mistenkt russisk innblanding i det amerikanske valget, og det begynner å bli ytterst påfallende hvor lite konkret som egentlig er kommet ut av alt dette.

Misforholdet mellom lite konkret innhold og mye støy gjør at det er naturlig å se etter andre motiver bak dekningen enn sannhetssøken.

Thomas Frank, journalisten som skrev saken, var ingen amatør, men var en Pulitzer-finalist og kunne antakelig journalistikkhåndverket godt nok til å kunne unngå slike tabber, under normale forhold.

Forholdet mellom Trump og pressen er imidlertid ingen normal situasjon, og det er to forhold som spesielt kan sies å bidra til at journalistikken – produktet som presenteres for publikum – blir heftet med unødvendige skjevheter. Det første er rent politisk: Det er helt åpenbart at de store amerikanske mediene i overveiende grad sympatiserte med Hillary Clinton, og har et horn i siden til Trump. Det andre er kommersielt: Historien om at Trump vant fordi han fikk hjelp av Putin, og muligens også direkte konspirerte med Putin, minner om de klassiske spionromanene fra den kalde krigen, og appellerer til publikums fantasi og behov for drama og intriger, hvilket betyr klingende mynt.

Og da er vi over til neste sak om CNN.

Den gravende journalisten James O’Keefe, og hans Project Veritas, har nettopp sluppet en video der CNN-produsenten John Bonifield innrømmer at det er lite konkret stoff rundt Trump-Russland-saken.

Han bekrefter at den drivende faktoren ved CNN er seertall:

«Det er en bedrift, folk er som media har et etisk phssssss … Alle den fine etikken som pleide å bli snakket om på journalistikkskolen, du tenker bare at, det er søtt. Det er søtt. Dette er en bedrift.»

Ifølge CNN-produsenten er virksomheten blomstrende. «Trump er bra for forretninger akkurat nå», konkluderte han.

Bonifield fortsetter videre med å forklare at instruksjonene kommer rett fra toppen, nærmere bestemt sjefen Jeff Zucker:

«Bare for å gi deg litt kontekst, trakk president Trump seg ut av klimakonvensjonene og i en og en halv time dekket vi klimaavtalen. Og administrerende direktør i CNN (Jeff Zucker) sa i vårt interne møte, god jobb alle som dekker klimaavtalen, men vi er ferdige med det, la oss komme tilbake til Russland.»

Bonifield erkjente også i opptaket: «Jeg har ikke sett noe godt nok bevis for å vise at presidenten begikk en forbrytelse.» Han fortsetter: «Jeg føler meg som om de ikke egentlig har det, men de vil fortsette å grave. Og så tror jeg at presidenten sannsynligvis med en viss rett kan si, se, det er en heksejakt på meg. Det finnes ingen rykende pistol – ingen ekte bevis.»

Det er all mulig grunn til å ta for gitt at O’Keefe også har en politisk agenda, men opptaket han presenterer er langt mer konkret å regne enn det som er presentert for offentligheten som belegg for at Putin stjal valget fra Hillary og ga det til Trump. Uttalelsene i videoen er såpass klare og utvetydige at det er vanskelig å forklare det kompromitterende inntrykket kun med teknikker som tendensiøse spørsmål og selektiv klipping.

Sett i sammenheng med andre forhold, som alle de journalistisk svake sakene i massemediene om Trump og Russland, som ikke kan forklares med annet enn en utenomjournalistisk agenda, så fremstår det sannsynlig at det CNN-produsenten sier til skjult kamera er representativt for vurderingene innad i nyhetsorganisasjonen.

 

Ivar Austbø

 

Forrige artikkelTakbar Haddi – en av Västsaharas sörjande mödrar
Neste artikkelBeretningen om en varslet provokasjon