EØS bestemmer

0

På LO-kongressen i 2017 ga Jonas Gahr Støre et inntrykk av at han ville følge opp LOs krav om at at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler. Dette var spill for galleriet. 

Støre vet utmerket godt at EØS har forrang, og det er slik han ønsker at det skal være.

Hvis noen er i tvil, burde de lese rapporten fra De Facto, skrevet av Idar Helle og Paul Bjerke. Den har tittelen

EØS bestemmer Hvordan EØS-avtalen overstyrer arbeidslivslovgivning, ILO-konvensjoner og tariffavtaler i Norge

De viktigste funnene i rapporten er følgende:

2.1 EØS-reglene trumfer norsk arbeidslivslovgivning 

Flere saker om allmenngjøring av tariffavtaler:

Efta Surveillance Authority (Esa). 2 myndigheten som overvåker at Norge, Island og Liechtenstein følger EØS-avtalen, sier at allmenngjøringslovene som gir arbeidstakere på verft, i renhold, i godstransport og i turbilbransjen rett til kompensasjon for reise, kost og losji , er i strid med EØS-avtalen og ulovlige. Utenriksfergene: ESA sier at Color Line må ha rett til å registrere ferger som går i fart mellom Norge og EU i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Dermed vil kravet om norske lønns-og arbeidsforhold ombord forsvinne.

Bemanningsselskaper : 

Landsmøtet i El og IT-forbundet har krevd forbud mot bemanningsselskaper. Men det vil Esa neppe kunne godta. Hvis Stortinget vedtar et forbud, vil Esa etter alt å dømme kreve at det oppheves fordi det strider mot Vikarbyrådirektivet.

2.2 EØS-reglene trumfer ILO-konvensjoner. 

Holship-dommen i Høyesterett: ILO-konvensjon nr. 137 om havnearbeideres rett til faste jobber , settes til side. EUs anskaffelsesdirektiv: ILO-konvensjon nr. 9 4 om myndighetenes rett og plikt til å sikre lønns-og arbeidsforhold ved offentlige anbud er satt til side gjennom EUs anskaffelsesdirektiv og den norske Love n om a nskaffelser som bygger på dette direktivet.

2.3 EØS-reglene trumfer norske tariffavtaler 

Holship-dommen i Høyesterett : Rammeavtalen mellom Norsk Transport-arbeiderforbund og NHO Logistikk og Transport som sikrer havnearbeidernes fortrinnsrett til arbeid i havnene, erklæres i strid med EØS-avtalen og følgelig ulovlig . Heismontørenes tariffavtaler med Norsk Teknologi og NHO om begrensning av bruk av innleie settes under overvåking av ESA ,organet som passer på at Norge følger EØS-avtalen.

Verftssaken : Fellesforbundet og Norsk Industri tilbyr seg å reforhandle Industrioverenskomsten for å sikre at avtalens bestemmelser om dekning av reise, kost og losji er akseptabel for EØS-avtalen og Esa . I praksis betyr dette at Esa blir en overordnet part i forhandlingene. Dette kan også ramme en rekke andre tariffavtaler med liknende bestemmelser.

På helt sentrale felt som allmenngjøring av tariffavtaler, reglene for offentlige anskaffelser, begrensning av bruken av bemanningsselskaper og kamp mot underbetaling i havner og til sjøs, griper EØS-avtalens bestemmelser direkte inn i norsk arbeidsliv og underminerer tariffavtaler og den norske modellen. Samtidig svekkes systemet med internasjonale konvensjoner som skal skape ordnende forhold på verdens arbeidsplasser.

Les resten av rapporten her.

Les også rapporten som Roar Eilertsen har skrevet for De Facto. Den har tittelen Trygg samferdsel. EØS og sikkerheten i norske transportnæringer.

Forrige artikkelKasinokapital inn i Start FK
Neste artikkelNewsweek stikker huller i White Helmets-myten
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).