Tyskland truer med mottiltak dersom USAs sanksjoner rammer tyske firmaer

0

Senatet i USA godkjente 15. juni 2017 en lov som medfører nye sanksjoner mot Iran og Russland. Loven ble vedtatt med 98 mot 2 stemmer. Den er utformet slik at den også innebærer sanksjoner mot selskaper som bidrar materielt til å bygge Russlands eksportrørledninger for olje og gass.

Det er Reuters som skriver dette.

I Berlin frykter man at loven baner veien for bøtlegging av tyske og europeiske selskaper som deltar i bygginga av Nord Stream 2, rørledninga som skal føre russisk gass under Østersjøen og fram til Tyskland.

Blant de europeiske selskapene som deltar i dette prosjektet er olje- og gasselskapet Wintershall, energiselskapet Uniper, Royal Dutch Shell, Østerrikes OMV og franske Engie.

Loven må godkjennes i representantenes hus i USA og signeres av presidenten for å tre i kraft, og tyske politikere prøver å forhindre dette. En talsmann for Angels Merkel uttaler at det er «merkelig» at sanksjoner som skal straffe Russland for angivelig å ha blande seg inn i valgene i USA også skal utløse straff mot europeiske selskaper.

Den tyske energiministeren Birgitte Zypries sier til Reuters at Tyskland må vurdere mottiltak dersom Trump støtter lovforslaget.

I valgkampen sa Donald Trump at han ville bedre forholdet til Russland. Men det har ikke tatt lang tid å snu presidenten 180 grader. Nå følger han mye av den samme anti-Russland-politikken som ble utformet under Obama, og typisk nok er det krigshauken John McCain som står bak den delen av loven som er spesielt rettet mot Russland. McCain var jo i første rekke i gjennomføringa av statskuppet i Ukraina og i støtten til jihadistene i Syria.

Det er svært uvanlig at talsmenn for Angela Merkel uttaler seg kritisk til sanksjonspolitikken mot Russland. Det til tross for at det i stor grad er Tyskland og tyske arbeidsplasser som rammes. Tyske eksportører har tapt milliarder av euro på sanksjonene og vil tape enda mer i langvarig tap av markeder fordi Russland har funnet ikke minst kinesiske alternativer.

Men nå er det altså nok, også for USAs puddel Tyskland. Den tyske utenriksministeren Sigmar Gabriel og Østerrikes forbundskansler Christian Kern har også kritisert de nye USA-sanksjonene mot Russland. De sier at det er beklagelig at USA ikke har samordnet seg med Europa når det gjelder de nye sanksjonene, og kaller dem folkerettsstridige.

Nå har ikke Tyskland hatt noe problem med å være med på folkerettsstridige aksjoner tidligere, verken mot Russland eller Syria. Det nye er at de protesterer.

Selv for servile europeiske politikere må det være åpenbart at dette er økonomisk krigføring mot Europa fra USAs side. Når USA rammer europeiske energiselskaper, er det til fordel for USAs egne energiselskaper. USA ønsker mest mulig kontroll over Europas energiforsyning, og det betyr igjen å feste strupetaket på Europa politisk. Tyskland, som verdens nest største eksportnasjon etter Kina, er en sterk rival til USA og amerikanske selskaper.

Gjennom sin «America First»-politikk legger Donald Trump opp til handelskrig også mot USAs europeiske «partnere». Tyske Sigmar Gabriel sa allerede dagen etter presidentinnsettelsen at «Dersom USA vil starte en handelskrig med Kina og hele Asia, så vil vi som europeere og tyskere står klare som partnere.»

Og da mente han som Kinas og ikke USAs partnere.

«Den tida er forbi da vi kan stole fullstendig på andre. Det har jeg opplevd de siste dagene. Vi europeere må virkelig ta skjebnen i våre egne hender.» Det var noe historisk og dramatisk over forbundskansler Angela Merkels ord i ølteltet til partiallierte CSU i München 28. mai 2017, og alle vet at hun snakket om forholdet til USA. President i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, har varslet om en kommende handelskrig mellom EU og USA i et intervju med Bild am Sonntag.

Også Klaus Schäfer, som er fungerende leder for det mektige Ost-Ausschuss for tysk økonomi sier at sanksjonslover er «en trussel mot tysk og europeisk økonomi.»

Tyske Handelsblatt skrev i mars 2017: «Gjør klar for handelskrig.»

Tyskland er ekstremt avhengig av sin eksport. Hele 47% av landets BNP kommer fra eksport. Sjøl verdens største eksportnasjon, Kina, henter bare 22% av sitt BNP fra eksport. En handelskrig fra USAs side mot Tyskland vil derfor ramme sentralnervesystemet i Europas største økonomi. Handelsblatt gjør klart at de ikke ønsker noen handelskrig, siden den vil ramme alle parter, men at man ser handelskrig som en reell mulighet på kort sikt.

 

 

 

 

 

Forrige artikkelLa correlación entre el petróleo a 50 dólares el barril y el conflicto entre Arabia Saudita y Qatar.
Neste artikkelHelmut Kohl: – For euroen var jeg en diktator!
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).