DIEM25, et alleuropeisk partiprosjekt, hva vil de?

0

Av Johan Petter Andresen

Democracy in Europe Movement 2025 ble formelt stifta i 2016. Den sentrale initiativtakeren er den tidligere finansministeren i Hellas, Yanis Varoufakis. Yanis Varoufakis var uenig med statsminister Tsipras under de avgjørende ukene med forhandlinger mellom Hellas og den såkalte Troikaen (EU-kommisjonen, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken) første halvår 2015 og gikk av da det ble klart at Tsipras ville bøye kne for den såkalte Troikaen.

I tida etter har Yanis Varoufakis arbeidet med å bygge opp det han mener må være framtida for venstresida i Europa: et parti som ikke er låst til nasjonalstatstankesettet, et parti som tenker og organiserer på europeisk nivå.


En kortere versjon av denne artikkelen ble publisert i Klassekampen 15. juni 2017


Med seg, har han fått en haug med kjente venstreintellektuelle, blant dem Julian Assange, Noam Chomsky, Slavoj Žižek, Susan George osv.
Se Wikipedia.

Yannis Varoufakis
Yannis Varoufakis på Volksbühne i Berlin

På seminaret i Berlin den 27. og 28. mai 2017 la DIEMs ledelse fram et forslag til et kortsiktig økonomisk program som ikke krever endringer av noen av EUs traktater. Det heter A European New Deal (Navnet er lånt fra den amerikanske politikken som ble gjennomført under den store depresjonen på 1930-tallet). En bør helst være utdanna økonom for å følge med i svingene på utdraget som er på 26 sider (pdf).

Varoufakis understreka på seminaret at måten de lager sitt parti på er å lage en konkret politikk først, for deretter å danne partiet. Det forslaget til økonomisk program som ble lagt fram har vært diskutert i organisasjonen i et år. Det skal endelig vedtas på et møte den 9. september i Brussel. Parallelt med prosessen med den økonomiske politikken starter DIEM25 nå arbeidet med å utvikle det de sjøl beskriver som en ny sosialistisk grunnlov for Europa. Denne skal man bruke litt tid på. Her jobber man altså teoretisk og politisk med å utvikle et helt nytt partiprosjekt som ikke skal likne på noe av det vi kjenner i dag.

Varoufakis påpekte at når man skal ta en politikkavgjørelse for et enkeltland i Europa, overlater man ikke avgjørelsen til medlemmene der. Hele medlemsmassen innbys til å være med i diskusjonen og avgjørelsen tas etter avstemning der alle de 60 000 medlemmene kan delta. På seminaret var det innledere fra Balkan, Polen, Frankrike, Storbritannia og Tyskland. Stormøtet på torsdag kveld samla rundt 1000 betalende som fikk høre appeller fra en lang rekke kjendiser som fortalte hvorfor de støtter et prosjekt for et alternativt EU. Fra Tyskland stilte blant annet Katja Kipping, leder for Die Linke. Det sentrale slagordet er at enten reformeres EU eller vil det gå i oppløsning.

På seminaret forut for stormøtet på torsdagen var det rundt 100 deltakere og på fredag rundt 40 inklusive innledere. Altså ikke noen sterk organisasjon. Medlemskap tegnes på en nettside og kontingenten er frivillig. På seminaret kom det fram at DIEM25 sliter med å få sine medlemmer aktivt med i diskusjonene som foregår i bevegelsen, altså ikke noe særlig annerledes enn de fleste medlemsorganisasjoner. Budsjettet på rundt 100 000 kroner måneden sier DIEMs ledelse dekkes kun av penger fra medlemmer og gaver. Om de har noen «rike onkler» eller støtte fra tenketanker, går ikke dette fram av nettsida.

Mange kjente navn på lista til DIEM25

En ny sentrum-venstre-bevegelse?

Hvor ligger så DIEM25 i det politiske terrenget? Mitt inntrykk fra seminaret er at de legger seg rundt det som vi kan kalle sosialistiske reformister. Men ser man på hvilke kandidater DIEMs nasjonale komite for Storbritannia foreslår at DIEM25 skal gi støtte til, kan man lure på om bevegelsen heller må sees på som en sentrum-venstrebevegelse. De som DIEM25UK ønsker å støtte er: Mhairi Black fra det skotske nasjonalistpartiet, Nick Klegg og Kelly-Marie Blundell fra Liberaldemokratene, som altså var regjeringspartnere i den konservative Campell-regjeringa, Patrick Harvie fra De grønne i Skottland, Kelvin Hopkins, Rebecca Long Bailey, John McDonnell, Lisa Nandy, og Clive Lewis fra Labour, Louise Irvine fra National Health Action Party, Caroline Lucas fra De grønne med flere. Fra mitt perspektiv, gir en slik innretting inntrykk av den totale forvirring. En sosialdemokratisk bevegelse kan vel ikke mene at det er lurt å støtte Nick Klegg, som altså ligger på linje med Erna Solberg politisk? I skrivende stund er ikke støtten endelig avgjort. Alle medlemmer i hele DIEM25 får anledning til å stemme ja eller nei til lista på 11 navn.

DIEM25 tenker seg at ved å fremme «realistiske» konkrete forslag som fremmes i EU-systemet og i de enkelte land, vil de kunne vinne fram med å omdanne EU til et demokratisk statsapparat med en sosial stat som kontrollerer økonomien. De er uenige med den delen av venstresida i Europa som heller vil kjempe mot EU og danne noe nytt basert på et framtidig samarbeid mellom sjølstendige stater. De ser for seg at ved i framtida å få gjennomslag for en eller flere reformforslag, vil dette endre EUs karakter. DIEM25 kritiserer de delene av venstresida som arbeider for å fjerne EU, enten ved å trekke landet ut av EU eller ved å erklære at EU må oppløses og erstattes av et sosialistisk Europa som et resultat av sosialistiske revolusjoner.

Vil reformere EU

I sin historieframstilling av EU skriver de at EU var et ekstraordinært tiltak som brakte folkene i Europa sammen i fred basert på menneskerettighetene. Dagens EU er de sterkt mot, og de retter harmen mot byråkratene, euroen, nærsynte politikere, naive og inkompetente representanter og eksperter som legger seg flat for storindustrien. Men likevel vil de ikke fjerne euroen, men reformere penge- og finanspolitikken. Kjernen i dagens EU er et narrespill der en svært politisk, hierarkisk ugjennomtrengelig beslutningsprosess framstilles som «upolitisk», «teknisk» og «nøytral».

I stedet for å trekke seg ut av EU – tilbake til nasjonalstaten eller å legge seg flat for Brussels udemokratiske politikk, vil DIEM25 kjempe for en demokratisk bølge. DIEM25 reiser krav om gjennomsiktighet i beslutningsprosessen i EU og varsler mer konkret politikk. Og DIEM25 har planen klar for hvordan det nye EU skal etableres: Som det står på deres nettside (min oversettelse):

«Europas folk har rett til å vurdere unionens framtid og en plikt til å omdanne Europa (i 2025) til et fullverdig demokrati med et suverent parlament som respekterer nasjonal sjølråderett og deling av makt med nasjonale parlamenter, regionale forsamlinger og kommunale råd. For å få til dette må en forsamling av Europas folks representanter bli innkalt. DiEM25 vil arbeide for en grunnlovsforsamling bestående av representanter valgt på transnasjonale lister. I dag, når universiteter søker Brussel for forskningsfinansiering, må de danne allianser på tvers av nasjoner. Tilsvarende bør valg til den grunnlovgivende forsamlingen kreve lister med kandidater fra et flertall av europeiske land. Den grunnlovgivende forsamlingen vil ha fullmakt til å bestemme seg for en framtidig demokratisk grunnlov som erstatter alle eksisterende europeiske traktater innen et tiår.»

DIEM25 vil beholde det indre markedet og euroen, men politisere ledelsen av denne og ikke overlate valutapolitikken til markedet. Samtidig vil de avvikle storbedriftenes dominans. Altså, DIEM25 vil ha noe midt mellom kapitalisme og sosialisme. Jeg må innrømme at jeg føler at jeg har hørt det før: Mer regulering av markedet, mer kontroll med pengepolitikken. Altså godt innafor det vi kan kalle en markedsbasert økonomi der internasjonaliserte monopoler kan manøvrere.

Det helt store er altså at Europaparlamentet skal befolkes av alleuropeiske partier som velges av hele det europeiske folket (kun partier som har avdelinger i et flertall av medlemslanda får delta i valget). DIEM25 tenker seg delstater og et desentralisert demokrati.

Spørsmålet er, kan EU bli et demokratisk og sosialistisk prosjekt? Man kan svare ja til dette, hvis man tenker seg at alle folkene i Europa reiser seg samtidig og gjennomfører en revolusjon der folkene får makta og produksjonsmidlene sosialiseres. Men kapitalistiske land utvikler seg ikke likt. Det er forskjellig intensitet i klassekampen i de ulike landa i Europa og den politiske kampen arter seg veldig forskjellig. Jeg har vanskelig for å se for meg at veien fram er gjennom å forsøke å redde EU fra oppløsning. Jeg vil derfor tilhøre dem som vil slåss mot dagens EU og for utmeldinger. Som erstatning for EU vil kampen stå om andre former for internasjonalt samarbeid. Hvordan dette internasjonale samarbeidet vil arte seg vil naturligvis være avhengig av den politiske utviklinga i det enkelte land og utviklinga av internasjonale forhold.

Nasjonal sjølråderett og klassekamp

DIEM25 står i fare for å bli en brems mot de kreftene som slåss i dag for sjølråderett og demokrati og mot EU-dominans. DIEM25 var sterkt for at Storbritannia skulle forbli i EU foran folkeavstemningen der i 2016. Samtidig er det fare for at deler av politikken til DIEM25, som innebærer mer makt til EUs sentrale strukturer, vil kunne misbrukes av monopolborgerskapet i de ulike EU-landa til å fremme sine interesser.

Det er en motsetning som preger den politiske kampen under dagens kapitalismen. På den ene sida sentraliseres og internasjonaliseres både produksjonen og vareomsetningen. For eksempel har nå de 100 største bedriftene i Norge et flertall av de ansatte i utlandet. På den andre sida er disse internasjonaliserte bedriftene helt avhengige av en nasjonalstat for å fremme sine interesser. EU var i bunn og grunn et mellomstatlig samarbeid mellom de største maktene i Europa fram til at Storbritannia valgte å trekke seg ut. Dette mellomstatlige samarbeidet, som uttrykkes ved at det er Rådet som består av regjeringssjefene som er det øverste organet fungerer overstatlig i den forstand at dette samarbeidet brukes til å lage felles retningslinjer som undergraver demokratiet og fagbevegelsen i medlemslanda. Deler av den europeiske eliten prøver å takle denne motsetningen ved å lage et tettere samarbeid med fortsatt euro, mer makt til den europeiske sentralbanken og mer integrert økonomisk politikk. Dette vil ikke løse den økonomiske stagnasjonen som preger hele verden, da stagnasjonen skyldes at motsetningen mellom verdenssamfunnets produksjonsevne og verdenssamfunnets totale kjøpekraftsevne skjerpes. Framover vil derfor pro-EU-krefter nødvendigvis fortsette med den nyliberalistiske politikken (eksempelvis Macron, Merkel), det vil også de borgerlige kreftene som er mot EU (eksempelvis May,).

Franske arbeidere kjemper mot den franske arbeidslivsloven

Sosialdemokratiet marginaliseres fordi de støtter EU

Venstresidas erfaring er at alle framskritt som er vunnet internasjonalt av arbeiderklassen har blitt vunnet i den enkelte nasjonalstat: 8-timersdagen, 40-timersuka, 37,5-timersuka, stemmeretten, streikeretten, organisasjonsfriheten, velferdsordningene og velferdsstaten er alle hjemla primært i nasjonal lovgivning. Erfaringen er at EU (EØS) brukes til å undergrave det som arbeiderklassen har oppnådd. Derfor rettes harmen i arbeiderklassen mot eliten, inklusive EUs elite. Bevegelser oppstår som retter seg mot EU og mot pro-EU-krefter i de enkelte land. De tradisjonelle sosialdemokratiske partiene fremmer nyliberalismen og forsvarer EU. Derfor marginaliseres de i land etter land. I denne situasjonen har dessverre Syriza, Podemos, Sinn Fein, SNP og and venstresosialdemokratiske partier kommet EU-prosjektet til unnsetning ved at de tviholder på Euroen, det indre markedet med de fire frihetene og EU-medlemskapet og retter seg mot de venstrekreftene som vil trekke enkeltlanda ut av nyliberalismens høyborg, nasjonenes fengsel, det anti-demokratiske eliteprosjektet, fordi de ikke tror at arbeiderklassen evner å etablere en ny samfunnsorden basert på sosialisering av produksjonsmidlene og finansene og folkedemokrati.

Dominert av intelligensiaen

DIEM25 er et resultat av at det finnes krefter i intelligensian i Europa (DIEM25 er dominert av intellektuelle og universitetsmiljø) som fortsatt, mot all erfaring, tror at eliten i Europa vil tillate EU å bli noe annet enn et prosjekt for overklassene. Som vist over, tar DIEM25 feilaktige standpunkter i helt sentrale spørsmål for de europeiske folkene (mot Brexit, for Euro, for Macron, støtte til borgerlige pro-EU krefter i Storbritannia osv). Til tross for gode intensjoner er det mest sannsynlig at DIEM25 vil i beste fall bli en avleder som svekker de venstrekreftene som slåss for sjølråderett og demokrati her og nå under dagens EU. DIEM25 vil gjerne være med og kritisere EU for all verden, men krever av EUs folk at de skal fortsatt være med på ferden.

Når det er sagt, DIEM25 er fullt av folk som ønsker å kjempe for demokrati, mot nyliberalisme i økonomien og mot dagens EU-politikk. Det er derfor mulig for nasjonalstatspartier og organisasjoner å samarbeide med organisasjonen i konkrete saker. I tida fram til møtet i september i Brussel skal DIEM25 ha en intern diskusjon om hvordan de skal forholde seg til nasjonalstatsbaserte partier i forbindelse med valget til EU-parlamentet i 2019. Skal de stille i konkurranse med andre partier eller skal de samarbeide med bestemte partier, eller litt av begge deler? DIEM25 er sjøl fanga midt i spørsmålet: kan den europeiske kampen for sjølråderett og demokrati føres som en overnasjonal kamp, leda av et alleuropeisk parti for et demokratisk Europeiske forente stater? De havner nok ned på at løsningen for venstresida er DIEM25. Det er et feilspor.

 


 

Les også Hva vil Yannis Varoufakis og DIEM25?

Forrige artikkelSuksessen steigan.no – Pål Steigan på Herland Rapporten
Neste artikkelTyskland og Østerrike – første protester mot USAs sanksjonspolitikk