Sammenhengen mellom olje til 50$ og konflikten mellom Saudi-Arabia og Qatar

0
Det totale diktaturet til familien Saud hviler på søyler som er i ferd med å smuldre opp.

Saudi-Arabia er som kjent en søkkrik oljestat som kan ta seg råd til å være verdens største våpenimportør og kjøpe våpen fra USA for 110 milliarder dollar. Men det som er mindre kjent er at denne staten går med et stort budsjettunderskudd. 

For ti år siden gikk statsbudsjettene i oljediktaturet med årlige overskudd på rundt 30%. I 2017 er dette snudd til et underskudd på 17%.

Saudi Arabia trenger en oljepris på minst 105 dollar fatet for å balansere budsjettene sine, ifølge Det internasjonale pengefondet. Nå ligger oljeprisen, ikke minst takket være Saudi Arabias priskrig, på 48 $ per fat. Hvis prisen holder seg der framover, vil det gå bare fem år for kista er tom, ifølge IMF.

Det totale diktaturet til familien Saud hviler på søyler som er i ferd med å smuldre opp.

Krig og islamistisk misjon

Saudi Arabia fører en forbrytersk krig mot nabolandet Jemen og har pøst lassevis med penger og ressurser inn i jihadistbevegelser i Midt-Østen og Nord-Afrika. Dessuten har landet, som regner seg som «vokteren av de to helligdommer», drevet en verdensomspennende og kostbar misjonvirksomhet for sin spesielle variant av ekstremt konservativ islam – wahhabismen også kalt petro-islam. Landet skal ha finansiert om lag 2000 moskeer i utlandet og et stort antall koranskoler og salafistnettverk.(Saudi Arabia, som ikke tar imot flyktninger fra Syria, har tilbudt å gi sitt bidrag i form av bygging av 200 nye moskeer i Tyskland.)

Kommende økonomisk krise

Hodekapperne i Riyadh bruker kort sagt penger som om det ikke fantes noen dag i morgen, og det begynner å bli et økende problem.

Sjølsagt har Saudi-Arabia fortsatt en gigantisk formue. Saudi Arabian Monetary Authority har en reserve på 500 milliarder dollar. Men denne formuen svis av fort nå. For tre år siden var formuen på 750 milliarder. En «burn-rate» på 1/3 av kapitalen på tre år – alle kan regne ut hvor lenge det kan holde.

En kriminell organisasjon

Forfatterne Sarah Chayes og Alex de Waal skrev i The Atlantic i 2016 at USA bør forberede deg på at Saudi-Arabia bryter sammen.  

De skrev at Saudi-Arabia er ikke noen stat i det hele tatt, men kan beskrives enten som en smart politisk konruksjon med en forretningsmodell uten bærekraft eller som en «vertikalt og horisontalt integrert kriminell organisasjon». 

Det er en meget presis beskrivelse.

Tom Holland, som tidligere skrev for South China Morning Post, skriver i nettavisa This Week in Asia at det er en sammenheng mellom en oljepris på 50$ og konflikten med Qatar. Han går da tilbake til den skjøre konstruksjonen oljediktaturet faktisk er.

Et skjørt kompromiss

Da britene sørget for å etablere Saud-familiens herredømme over den arabiske halvøya, skjedde det med støtte fra stammelederne i det indre høylandet Nejd. Abdulaziz ibn Saud fikk støtte av en organisasjon som ble kalt Ikhwan (brødrene), som bandt stammene i Nejd sammen. Seinere slo ibn Saud ned Ikhwan, men det nettverket de representerte ble ikke borte, skriver Holland. De er lojale mot kongehuset, i en viss forstand, men denne lojaliteten er avhengig av store og tunge og vedvarende økonomiske subsidier. Og der ligger problemet.

Nabolandet Qatar er for Riyadh en irriterende oppkomling. Landet er verdens rikeste land etter BNP per innbygger, og bygger sin posisjon på å være verdens største eksportør av naturgass. Det finnes opplagt krefter i Riyadh som helst skulle sett at denne pengemaskinen ble innlemmet i kongedømmet.

En bombe som venter på å eksplodere

Når så Qatar ikke bare har et pragmatisk samarbeid med Saudi-Arabias hovedfiende Iran, men også skal ha gitt støtte til medlemmer av undergrunnsbevegelsen Ikhwan, ser man sprengkrafta i konflikten.

Holland skriver:

But what really gets Riyadh’s goat is the refuge and succour Qatar has offered to some of the leading lights of the underground Ikhwan, as well as Doha’s support for the Muslim Brotherhood and Hamas, the loosely analogous organisations in Egypt and Palestine. The very last thing Riyadh is prepared to tolerate is a supposed ally backing anyone who looks likely to stir up political trouble within Saudi Arabia at a time of mounting economic stress.

Stabiliteten i Saudi-Arabia kan andre ord sammenliknes med en bombe som venter på å eksplodere. Den katastrofale og kostbare krigen mot Jemen har satt fort på denne prosessen og en vedvarende oljepris på rundt 50$ vil veldig raskt brenne hull i landets økonomiske reserver. Når denne bomben eksploderer, er det mange som vil slåss om kontrollen over Den arabiske halvøya, og blant dem er både Den islamske staten og al-Qaida. Dessuten vil opplagt flere imperialistiske stater blande seg inn, samt flere naboland.

 

Forrige artikkelLeserinnlegg: Stans Saudi-Arabias bombing i Jemen!
Neste artikkelOliver Stone: Putin-intervjuene (del 1)
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).