Corbyn tok mange velgere fra UKIP

0

Mot alle odds gjorde Labour og Jeremy Corbyn et brakvalg i Storbritannia. Partiets framgang var så stor at den kan bare sammenliknes med to andre valg etter annen verdenskrig. Men hvor kom de nye velgerne fra? 

Misfornøyde Ukippers

Det gjenstår ennå en del analysearbeid for å gi et eksakt svar på dette, men studier som ble gjort før valget tydet på at mange av de nye velgerne ville komme fra det høyrepartiet UKIP. Både The Independent og Huffington Post har skrevet om dette. Det var små fokusgrupper som ble intervjuet, men de viste en tendens til at sjøl om mange vlgere ville gå fra UKIP til de konservative, ville også mange kunne gå til Labour og Corbyn.

Men hvordan kan det ha seg at velgere går fra det svært høyreorienterte partiet UKIP til et Labour som har framstått som mer venstreorientert enn på lenge?

Tidligere UKIP-leder Nigel Farrage innrømte at mange av hans velgere er gått til Labour, og han mener at det skyldes at de ønsker brexit, men de vil også ha forandrring. I et intervju sier han også at hans parti gjorde det godt ved forrige valg nettopp fordi de tok velgere fra Labour.

The Guardian skriver:

But Labour outperformed even that achievement as a unique alliance of enthused younger voters and previous non-voters combined with older austerity-hit, anti-establishment Ukippers to deliver a 10-point rise in Labour’s vote compared with two years ago, to 40%.

Arbeiderklasse

Denne overgangen fra ytre høyre til et markant venstre er bare overraskende hvis man ikke ser klassemessig på det. Hvem stemte UKIP i første omgang?

Hvis vi skal tro meningsmålinger var UKIPs velgere i mange viktige saker mye mer enige med tradisjonelle venstrestandpunkter enn de var med sine egne ledere.

  • 8 av 10 UKIP-velgere ønsker at energiselskapene skal tilbake under offentlig kontroll. Når man ser på hvordan fattige og gamle folk sliter med å betale energiregningene sine til de private monopolene, er ikke det noe rart.
  • Nesten tre av fire UKIP-velgere ønsker re-nasjonalisering av jernbanen.
  • 84% av UKIPs velgere ønsker nasjonalisering av National Health Service, også et område der både Tory og New Labour har sørget for at private monopoler, som bare har til hensikt å tjene penger, kan flå sjuke og pleietrengende til skinnet.
  • To tredeler av UKIPs velgere ønsker betydelig økning av mistelønningene og reduksjon av toppsjefenes bonuser.
  • Et flertall av UKIPs velgere ønsker høy og progressiv beskatning av de rikeste.

Alt dette skrev Owen Jones i et åpent brev til UKIPs velgere i The Independent i januar 2014. Denne tendensen ble bekreftet i suppleringsvalgene i Rochester og Strood, ifølge The Guardian. Ifølge forskeren Matthew Goodwin mente 81% av UKIPs velgere at “storkapitalen beriker seg på vanlige folks bekostning” og et overveldende antall av dem mener at “det er en lov for de rike og en lov for de fattige”.

Dette betyr at mange av dem som stemte UKIP i utgangspunktet var arbeidsfolk som ønsket en radikal endring av britisk politikk til fordel for arbeiderklassen. Så seint som i desember 2016 viste en meningsmåling at UKIP var større (23%) i arbeiderklassen enn Labour (20%).

Bruddet med Tony Blairs politikk avgjørende

Så framstår det en Labour-leder som lover å gi dem akkurat det, og da er det ikke lenger noen gåte at arbeidere som har stemt UKIP forlater partiet og går over til Labour.

Vi har registrert at det blant enkelte på norsk og svensk venstreside har vært en foraktfull holdning overfor UKIPs velgere. De er angivelig «rasister», så dem vil man ikke ta i med ei ildtang, og langt mindre snakke med dem for å høre hva de måtte mene. Men hva sier de nå som de samme arbeiderne som ville ha stemt UKIP for et år siden, er med på å sørge for Corbyns brakvalg?

Dette er bare en gåte hvis man ikke ser på klasse. Sosialdemokratiet i Europa har forrådt arbeiderklassen i stor stil og framstått som globalister og nyliberalister. Dette har ført til sosialdemokratiets sammenbrudd i land som Hellas, Nederland og Frankrike.

Erkeglobalisten blant dem alle var Tony Blair, som omdannet Labour til det nyliberale «New Labour». Det var han som gjorde privatisering og massemigrasjon til Labour-politikk. Det var han som førte thatcherismen inn i Labour og fortsatte raseringa av den britiske fagbevegelsen.

Mange arbeiderklassevelgere har reagert med å sitte hjemme. Andre har gitt systemet fingeren ved å stemme høyrepopulister. Det betyr naturligvis ikke at de «er blitt rasister». Dette er forbannede arbeiderklassevelgere som ønsker seg en annen politikk enn nyliberalismen. En gang i tida var det gjerne slike velgere venstresida ønsket seg.

Jeremy Corbyns politikk er et markant brudd med Tony Blair og «New Labour». Han har åpenbart klart å tale til arbeidervelgerne på en måte som de setter pris på.

 

Forrige artikkel– Velgerne ødelegger demokratiet, mener eliten
Neste artikkelProtestene mot korrupsjon i Russland
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).