Sverige har flere særskilt utsatte områder

0

I en politirapport som Dagens Nyheter har fått tak i sies det at antall områder i landet som regnes som «særskilt utsatte» er økt fra 15 til 23. Artikkelen i DN ligger bak betalingsmur, men SVT gjengir et sammendrag.

Polisens nationella operativa avdelning (Noa) har utökat antalet områden i Sverige som klassas som ”särskilt utsatta”. Från 15 till 23. Det rapporterar Dagens Nyheter.
Till de 15 bostadsområden i Sverige som tidigare klassats som ”särskilt utsatta” av Noa, har nu åtta lagts till, och bildar totalt 23 områden, rapporterar Dagens Nyheter.

Svårigheter för polisen att fullfölja sitt uppdrag
Områdena kännetecknas bland annat av parallella samhällsstrukturer, svårigheter för polisen att fullfölja sitt uppdrag, en befolkning som drar sig för att medverka i rättsprocesser, närhet till andra utsatta områden och våldsbejakande religiös extremism.

Eliasson valde att inte offentliggöra
Enligt DN har rikspolischefen Dan Eliasson valt att inte offentliggöra listan över nya områden, trots att han skulle gjort så för en månad sedan.
- Det är krisstämning. Ledningen inser att den måste presentera en trovärdig handlingsplan, problemet är bara att det inte finns särskilt mycket att göra, säger en källa till tidningen.

I en rapport fra 2016 ble 53 områder i landet framhevet for ulike grader av alvorlig kriminalitet og 15 av dem som særskilt utsatte. Nå er antallet av spesielt utsatte områder altså økt med 50%. Disse områdene framheves på grunn av:
– allmenn uvilje til å delta i rettsprosessen
– vanskeligheter for politiet med å utføre sine oppdrag
– parallelle samfunnsstrukturer
– våldsforherligende religiøs ekstremisme
– nærhet til andre utsatte områder

Men problemer finnes som kjent ikke i Sverige.

Forrige artikkelSyrias hær avskjærer IS og når grensa til Irak
Neste artikkelTerroristanklagene mot Corbyns kampanje kan nå rettes mot May
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).