Theresa May gamblet og tapte

Den konservative statsministeren Theresa May utløste nyvalg for å sikre seg det hun trodde ville bli et sterkt og sikkert mandat. Det viste seg å være en stor feilberegning. I stedet for å vinne et sterkt mandat, tapte hun flertallet og måtte se at Labour med Jeremy Corbyn i spissen vant krets etter krets fra toryene. Hennes egne partikolleger kaller valgkampen til May for «katastrofal».

Foreløpige opptellingsresultater tidlig 9. juni 2017

I motsetning til May gjorde Corbyn en svært god valgkamp, og ikke minst viser det seg at han klarte å få stor oppslutning blant unge velgere. Den siste meningsmålinga fra ICM før valget viste at av dem mellom 18 og 24 år som planla å stemme hadde Labour 67% oppslutning mot toryenes 16%. Det var særlig Corbyns løfte om å fjerne studieavgiftene som gjorde utslaget, men det generelle budskapet må også ha gått hjem hos de unge.

De ledende mediene var stort sett fiendtlige til ham og bookmakerne levnet ham ikke store sjanser, men han lyktes bokstavelig talt mot alle odds å vinne en betydelig framgang for Labour.

Rett før valget ble Storbritannia rammet av to terroraksjoner fra islamistiske ekstremister – i Manchester og London. Ofte fører slike hendelser til at folk samler seg om det bestående, men det har altså ikke skjedd i Storbritannia denne gangen.

Toryene er riktignok fortsatt største parti, med over 2,5 millioner flere stemmer enn Labour og kanskje 50 mandater mer. Men Labour tok så mye innpå at det vil endre den politiske situasjonen i Storbritannia. Dagen etter valget ser det mest ut til at det vil blli et såkalt «hung parliament» (hengt parlament), det vil si en situasjon der ikke noe parti har flertall, slik situasjonen var i 1974 og 2010.

UKIP er en av valgets tapere. Scottish National Party har også tapt, både til Labour, de liberale og til de konservative.

Mest sannsynlig vil dette svekke Storbritannia i de viktige brexit-forhandlingene med EU, men det vil også legge hindringer i veien for dem som ønsker at landet skal kaste seg ut i nye krigseventyr sammen med USA.

  8 kommentarer til “Theresa May gamblet og tapte

  1. 9. juni 2017 klokka 09:33

    Jeg kan forstå at SNP regnes på sosialistisk side, men LD?

    • -e-
      11. juni 2017 klokka 02:26

      Det er ikke nødvendigvis “sosialistisk side” legg merke til at DUP også lå inne der. Poenget med grafikken var å vise om noen av partiene fikk rent flertall. LD er jo i likhet med SNP kraftig Brexit-motstandere, så det ville vært langt større sannsynlighet for at Farron hadde støttet en Labourregjering enn Tory. (Det var jo også snakk om den “progressive alliansen” med LD, Labour, SNP og Green om de hadde nådd flertall sammen.)

  2. Torgeir Salih Holgersen
    9. juni 2017 klokka 10:34

    Jeg tror ikke vi skal undervurdere betydninga av Corbyns effektive respons på terrorangrepene. Der Theresa May søkte å utnytte frykten og sinnet til å ha “vanskelige samtaler” knyttet til å banke gjennom økt overvåking og mer drakoniske antiterrorlover, svarte Corbyn at “de vanskelige samtalene” burde man ha, og de burde starte med Saudi-Arabia, som hovedsponsor for terror.

    Hovedgrunnen til at folk stemte Corbyn, var helt riktig hans konsistente motstand mot kutt og for gjennoppretting av den britiske velferdsstaten, med gratis utdanning, et fungerende offentlig helsevesen og fungerende offentlig jernbanenett, men hovedgrunnen til at terrorangrepene ikke bidro til å spore oppmerksomheten av fra dette, var Corbyns antiimperiale kontring av de konservatives forsøk på å utnytte tragediene politisk.

    • ragnhild
      12. juni 2017 klokka 12:29

      Takk for god kommentar, verdens utvikling tilsier at establissementet må stilles under lyskasteren slik at flere våkner. Å stille spørsmål til våre egne politikere, gjerne på lokalt nivå hører dertil.

      Hilsen partiuavhengig, hvilket skulle jeg søke for håp om et fremtidig levelig samfunni. Ingen iflg. meg selv. Her hjemme er mulighetene drept, som lå de under vann, og det har de gjort i årtier*. Vi er rundlurt. Våre partier er som det US demokratiske, og republikanske parti – i virkeligheten absolutt samme suppa, utad later de til evig tid som de er motstandere, akkurat som Ap og Høyre, det siste med vedhenget FrP. Små partiene er bare oppgulp, igjen i flg. meg. Selv senterpartiet sørger for 30% selvforsyning av mat. Hvor blir det av deres engasjement; kravlevering til stortinget med jevnlige demonstrasjoner, innkludert overtråkking av kutyme.

      * Jeg tror global warming er ren løgn, for å si det kort. Infamitetene står i kø, de tror seg idag (NWO-makerne) at målet nærmer seg mer enn noen gang, og lar seg ikke berøre av ødelagte land og mennesker.

      Takk igjen, jeg trenger oppdatere meg på Corbyn…. 🙂

      • ragnhild
        12. juni 2017 klokka 21:34

        Jeg legger til denne lenken, men noterer at Steigan har fylt opp med stoff om Corby, kanskje en redelig politiker. Det er som jeg bare venter på et signal som viser at det er han ikke. Politikere skal jo egentlig tjene de få …. har vi lært, eller en eller annen stormakt som folket kan knele for.

        http://www.globalresearch.ca/corbyn-teaches-to-embrace-change-we-need/5594376

        Det synes som globalresearch er ekstra på offensiven f.t. Her kommer de på rekke og rad; sannhetene/fakta, rent downtoearth. Det være seg Korea, Phillipinene, KRIGSMAKTEN med store bokstaver med en befolkning som aldri får tilgang til nettopp fakta. Skånes de, eller tror de få at de (mange) er fe? Jeg satser på det siste. Deres grådige øyne (de få) er for små til å se klart, deres ører hører bare graut og de tolker det som raut.

        Hurra for Corby´en. Tolker ham som rettskaffen = ærlig og redelig 🙂

        • Pål Steigan
          12. juni 2017 klokka 22:07

          Jeg kan ikke love deg noenting når det gjelder Corbyn, men som fenomen er han svært interessant. Jeg noterer meg at store deler av UKIPs velgerskare er gått til Labour.

  3. ad1648
    9. juni 2017 klokka 12:35

    Betyr dette at brexit vil bli sabotert og folkeviljen oversett?

  4. Helge G. Galtrud
    9. juni 2017 klokka 22:35

    Jeg vil anbefale også å se på stemmetallene. Særlig Labour hadde stor framgang, men også de konservative sjøl om de sistnevnte tape 12 plasser i parlamentet.
    De store taperne i stemmetall er de skotske SNP og UKIP. UKIP som hadde bare en representant tape mer enn 10 prosentpoeng i stemmetall. I Skottland hadde både konservative og Labour framgang. Liberaldemokratene og det grønne partiet gikk også tilbake sjøl om LD på tross av det vant fire plasser.
    I Nord-Irland er det nå bare to partier som er representert mot før fire.
    Det er vel mulig å se flere tendenser her. Uten at jeg vet nok til å ha gode analyser av helheten.

Legg inn en kommentar