– Ny start mulig?

0

Redaktøren i avisa Klassekampen, Bjørgulv Braanen, har havnet i polemikk med kommentator i Aftenposten, Helene Skjeggestad. Grunnen er at Braanen har tatt til orde for at Norge og Vesten må innse at Krim er og vil forbli russisk, uansett hvordan gjenforeninga med Russland skjedde. Grunnen til at Braanen har tatt opp dette, er at han mener at dagens situasjon med sanksjoner og militær opptrapping er farlig, og at det er nødvendig å få til en avspenning. Braanen skriver 6. juni 2017:

Russland besatte Krim uten forutgående samtaler med Ukraina og med soldater iført uniformer med og uten insignia og landkjennetegn. Måten overtakelsen skjedde på var derfor i strid med folkeretten. Russland hevder likevel at dette var i tråd med folkeretten fordi flertallet av befolkningen på Krim, både gjennom folkeavstemninger og vedtak i regionalforsamlingen, ønsket en gjenforening med Russland. Og ifølge en kjennelse fra FNs juridiske hovedorgan, Den internasjonale domstolen (ICJ), om Kosovo er det ifølge folkeretten ikke ulovlig for Krim å organisere en folkeavstemning og erklære seg selv uavhengig eller å erklære at provinsen ønsker å slå seg sammen med Russland. Løsrivelse av områder fra en nasjonalstat er folkerettslig komplisert, men ethvert folk har rett til selvbestemmelse, også løsrivelse, slik Norge gjorde i 1905, og de baltiske landene gjorde i 1990 og 1991, selv om det ikke er akseptert av staten man frigjør seg fra. En mer nærlig- gende parallell er den serbiske provinsen Kosovo, der Nato først gjennomførte en folkerettsstridig krig til støtte for opprørsprovinsen, for deretter å stå i provinsen i en årrekke. I 2008 erklærte Kosovo seg som et selvstendig land, fortsatt til store protester fra Republikken Serbia.

Dette er en riktig argumentasjon, og den eneste som kan bringe Europa ut av den farlige opprustningsspiralen vi nå er ikke i. Braanen er ikke den første som skriver dette. 10.3.2017 sa tidligere statsminister Kåre Willoch til avisa VG:

Det er ikke realistisk at Krim skal komme tilbake til Ukraina. … Jeg kan ikke se noen realisme bak forventingene om at Krim skal komme tilbake til Ukraina. Og måler man forventingene blant de som bor på Krim, så har de heller ikke uttrykt noen forventning om å få komme tilbake.

Barack Obama forsøkte i sin tid å svekke sammenlikninga med Kosovo. I en skarp polemikk mot folkeavstemninga på Krim-halvøya og mot at løsrivelsen av Krim ble sammenliknet med løsrivelsen av Kosovo fra Serbia, sa Barack Obama:

…Kososvo forlot først Serbia etter en folkeavstemning som ikke var organisert utenfor internasjonal lov, men i nøye samarbeid med FN og med Kosovos naboer. Ikke på langt nær noe av dette skjedde på Krim.

Nå var det ikke noen folkeavstemning i Kosovo. Uavhengighetserklæringen ble vedtatt av provinsforsamlinga i Kosovo – uten noen forutgående folkeavstemning. Avstemningen ble fordømt av det serbiske mindretallet og av Serbia. Dermed var det heller ikke noe samarbeid med FN eller med Kosovos naboer.

Sånn sett er det større grunnlag for å akseptere løsrivelsen av Krim, siden den tross alt er bekreftet av en folkeavstemning. Og hva er alternativet? Ønsker Skjeggestad å tvinge det store flertallet av Krims innbyggere tilbake under et land der hat mot russere er offisiell politikk? Og hvordan tenker hun seg at det skulle foregå?

 

Forrige artikkelUSA bomber syriske styrker igjen der Norge deltar
Neste artikkelSaudi-Arabia og Qatar – det handler om gass
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).