Full splittelse mellom Qatar og andre gulfstater slår hull i Trumps allianse

0

Saudi-Arabia, Libya, Jemen, Egypt, Bahrain og De forente emirater kutter de diplomatiske båndene med Qatar. De lukker også alle land-, sjø- og luftfartsforbindelser.
Dette melder NRK.

Nå er deler av dette bruddet en vits, siden «Jemen» her betyr den presidenten som sitter i eksil i Riyadh, og den lille øystaten Maldivene bare er med fordi den ikke fikk noe annet valg. Og «Libya» betyr den «regjeringa» som kontrollerer en liten del av landet nær grensa til Egypt.

Det er også til å le seg skakk av å lese at begrunnelsen for bruddet er Qatars støtte til terrorisme og ekstremisme. Ikke fordi det er en falsk anklage, for Qatar er en av de største sponsorene av jihadistgrupper og terror i verden. Men fordi den aller største sponsoren er Saudi-Arabia sjøl.

Financial Times gjenga en uttalelse fra utenriksministeren i Saudi-Arabia slik:

After the Iraqi city of Mosul fell to a lightning Isis offensive in 2014, even the late Prince Saud al-Faisal, the respected Saudi foreign minister, remonstrated with John Kerry, US secretary of state, that “Daesh [Isis] is our [Sunni] response to your support for the Da’wa” — the Tehran-aligned Shia Islamist ruling party of Iraq.

Så man behøver ikke ta mine ord for det, det holder å lytte til hva den saudiarabiske ledelsen sjøl sa. Saudi-Arabia støtter terror, i stor skala. Den diskusjonen er ferdig.

Men resten er alvorlig nok. Bruddet slår en kile gjennom hele den sunnialliansen Donald Trump trodde at han hadde bidratt til å skape under besøket sitt i Riyadh, og det viser hvor ustabil den politiske situasjonen på den arabiske halvøya er.

For Egypt er det Qatars støtte til Det muslimske brorskapet som er utslagsgivende. De har hovedkvarteret sitt i Doha.

Middleeasteye (MEE) skriver at Qatar slår tilbake mot Saudi-alliansen.


Og MEE viser også at på grunn av bruddet må fly til og fra den travle internasjonale flyplassen i Doha nå ta veien over Irak og Irak. Qatar vil altså ha behov for i det minste en forståelse med sjiaene begge steder. Qatar er vertskap for en betydelig militær bastion for USA.

MEE skriver

Qatar is home to the Al-Udeid Airbase, from where the United States carries out air strikes against militants in the region. Located 20km southwest of the capital Doha, the base hosts over 11,000 American troops and has been used since 2016 to bomb IS in Iraq and Syria. US Air Force Central Command, Combined Air and Space Operations Center and the 379th Air Expedition Wing are all housed at the base.

Krisa på Den arabiske halvøya gir Tyrkia muligheten til å spille en meklerrolle. Men Ankara måtte i så fall bestemme seg for å ikke ta side i konflikten. Det kan være vanskelig, for i Tyrkia hevdes det at Riyadh slår mot Qatar, men at hovedmålet er Tyrkia. Tyrkia har også en militærbase i Qatar med 600 soldater, så Tyrkia har mye å tape hvis det virkelig skulle skjære seg.

David Hearst, som er sjefredaktør i MEE mener at i verste fall kan denne konflikten være et forsøk på å «få staten Qatar til å forsvinne».

For USA er denne sunnisplittelsen et alvorlig problem, og utenriksminister Rex Tillerson har da også vært ute og bedt partene om å roe seg. Men akkurat som Barack Obama viste seg å ha liten innflytelse på hva det saudiske kongehuset foretok seg, er også Donald Trump uten særlige muligheter til å styre Riyadh dit han måte ønske.

Saudi-Arabia er inne i ei djup politisk, økonomisk og millitær krise, og hodekapperregimet vil gripe til ethvert tiltak det anser som nødvendig for å holde seg ved makta.

Forrige artikkelCNN lagde falske muslimske demonstrasjoner i London
Neste artikkel– Vi trenger ikke politikk basert på identitet, men solidaritet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).