7 kommentarer til “Jimmy Dore: Your Democracy Has Been Stolen; It’s Time For Revolution

  1. 4. juni 2017 klokka 09:32

    Svært bra video og nærmest et ekko av Bongards siste samtale i “Mellom himmel og jord”: https://radio.nrk.no/serie/mellom-himmel-og-jord/DMTL04000417/22-01-2017#t=17m56s

    Vi har ingen innflytelse over produksjonen i dagens politiske økonomi, hvilket er helt meningsløst, da det er denne som er eksistensgrunnlaget vårt og det er de kapitalistiske produksjonsformene som truer vår felles framtid. Derfor må vi få på plass et økonomisk demokrati!

    Den globale kapitalismen er livsfarlig, da den fratar oss all lokal innflytelse, men framstår mer og mer som en overnasjonal, abstrakt enhet. Kort sagt et massesamfunn, og mennesker bryr seg ikke om miljøet i et massesamfunn. Globalistenes ideologi og tro på at vi tar ansvar som enkeltmennesker i en global økonomi vi ikke har noen kontroll over, er det reineste svada.

    Mennesker tar kun ansvar for fellesskapet og miljøet i små inngrupper!

    “Takk Øyvind, men fremdeles har ikke disse viktige kritikerne knekt koden med pengefølelsen, eller sett at det eneste Ellinor Ostrom mangler, er forståelse for inngruppestørrelsens betydning for politisk styring….” – Terje Bongard

  2. 4. juni 2017 klokka 09:53

    Demokratiet er stjålet fra oss! Kan man tenke seg noe mer patetisk enn disse nisseluene som hevder at har man ikke benyttet stemmeseddelen, har man heller ingen rett til å uttale seg? Som Goethe sier det: “None are more hopelessly enslaved than those who falsely believe they are free.”

    Bongard ønsket å gi oss tilbake demokratiet: https://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/MKTR04002613/29-06-2013#t=1m23s

    Men ble stanset av Norges forskningsråd og stuet vekk i en insektskjeller på NINA av maktelitene.

    LO kan vi ikke regne med. De har investert hundrevis av millioner hvis ikke milliarder i det kapitalistiske systemet.

  3. 4. juni 2017 klokka 22:02

    Her ble noen trykkleifer, har derfor lagt kommentarene inn i Blogger: http://permaliv.blogspot.no/2017/06/inn-gruppe-demokrati-kapitalistfella.html

    Ellers hørte jeg nettopp den mest plausible forklaringen på hvorfor vi ikke har funnet intelligent liv i universet: Fordi sivilisasjoner utsletter seg selv etter noen få tusen år, de blir derfor svært vanskelige å oppdage.

    Trolig har alle universets sivilisasjoner fram til dags dato utviklet kapitalisme og kverket seg selv. Terje Bongard er sannsynligvis den første intelligente skapningen i universets historie som har funnet svaret på hvordan vi kan bryte ut av denne onde sirkelen, hvor sivilisasjoner lyser opp et kort øyeblikk, utvikler kapitalisme og deretter slokner.

    Det haster nå, ikke kun med tanke på vår sivilisasjon, men for alle framtidige sivilisasjoner i universet, at vi får innført RID-modellen, eller det Representative Inngruppe-Demokrati. Deretter kan vi utvikle en stabil sivilisasjon, slik at vi kan spre det ultimate demokrati til framtidige sivilisasjoner som gror fram i vår galakse og vårt univers.

    Lykkes vi ikke med å implementere Bongards idè på jorden her og nå, er det ikke sikkert den noensinne dukker opp igjen i noe intelligent vesens hjerne til evig tid, i noen krok av vårt univers. Alle framtidige sivilisasjoner rundt omkring i de mange milliarder solsystemer er således dødsdømt.

  4. 4. juni 2017 klokka 22:23

    Avslutter med noen ord fra Bongard:

    “Det er et faktum at i løpet av få år vil verden være totalt forandret enten vi vil eller ikke, og flere forhold gjør det nødvendig å ikke gi opp forsøkene på å finne løsninger:

    1. Ingen aner hva verden vil endres til. Vi vet bare dette sikkert: Matproduksjon, transport og økosystemenes gjendannelse av livsgrunnlaget er umulig å opprettholde med dagens forbruksnivå innenfor de nærmeste tiår. Verden har en viss mengde ressurser og økosystemtjenester. Kunnskapen om mengdene er blitt svært mye bedre de siste årene (www dot teebweb dot org). Vi kan ikke hogge alt, dyrke alt eller fiske alt uten at de store systemene bryter sammen. Vi lever for øyeblikket høyt på å ta ut mer enn det gjendannes, så vi har det bra nå, men vi lever ikke bærekraftig på noe område.

    2. Vindmøller eller solkraftverk vil ikke brukes til så-og-så mange «husstander», men inngå i globale kraftmarkeder med formål å oppnå kapitalvekst gjennom økt omsetning. Science-fictionløsninger kan kanskje finnes, kunstig fotosyntese, matkilder som kan dyrkes, men dette må skje innenfor hva som er mulig, og uten å knekke livsgrunnlaget. Alt en kunne ønske seg er dessverre ikke mulig. “Grønn vekst” er en paradoksal kortslutning.

    3. Endringene som kommer er ikke diskutert, forberedt eller planlagt gjennom demokratisk styring, det er kapitalens behov for vekst som bestemmer hvor det bærer hen. I hverdagen må vi ta det som kommer, og det vil vi fortsette å måtte svelge framover. Fra gift i maten til kapitalens jobbomstillinger og trusler mot livsgrunnlaget. Det er ingen partier å stemme på som har ideer til en politisk løsning på pyramidespilløkonomien eller hvordan vi kan bygge en demokratisk, bærekraftig, trygg framtid. Erna eller Jens betyr kosmetiske ulikheter. Rasmus eller Audun har heller ikke knekt kodene. FIVH, ZERO osv er helt på sidelinja, moraliserer eller flørter med kapitalen. Framtida blir tredd ned over ørene våre akkurat nå.

    4. Begrepet «arbeidsplasser» skyves foran. Kan leseren være så snill å stoppe opp og tenke seg om hva en arbeidsplass er i dag, og hva den bør være? Stikkord: En innsats for å skaffe det som er nødvendig for å leve trygt, godt, interessant, kulturelt spennende, kjenne at man gjør noe viktig og bygger framtida for sine kjære etterkommere? I dag er en arbeidsplass en direkte trussel mot disse ekte verdiene. Heng i stroppen, bli mer effektiv eller forsvinn, du har lite og ingenting du skal ha sagt, er hverdagen for de fleste.

    5. «Verdiskaping» ødelegger framtida. For noen år siden sa finanskomiteens daværende leder, Torgeir Micalsen (AP) på TV at “nå har vi så mange penger at vi kan leve av dem til evig tid”. En liten avisdebattrunde fulgte, uten at det hjalp noen ting (se http://www.bioman.no/document/… ). Rattsøutvalget fulgte opp med at matproduksjon i Norge er pengemessig ulønnsomt. Mat bør importeres billig fra en overbefolket verden. Under dagens økonomi, som er frikoblet fra virkeligheten, har Rattsø rett. Norges landbruk er langt fra bærekraftig i dag, det lever høyt på olje og import av kraftfor, industrielt produsert av mais og soya og transportert over halve verden. Det må vi nødvendigvis gjøre noe med, men av helt andre grunner enn pengelønnsomhet.

    6. Historien viser at mennesket til alle tider har kjempet om restene, barn og barnebarn står foran en utrygg verden. De «snille» blir færre jo nærmere nøden kommer. Bakgrunnen for at vi blir mer farlige under press er en del av menneskets felles arv. Livet på jorda vil klare seg, og evolvere nye arter, det er mennesker som er menneskets største trussel.

    7. Det er svært få som engasjerer seg. Det har skjedd en strategiendring siden 70-tallet (Kapitel 4 i boka). Topputdannede, professorer og forskere har fokus på sine publikasjoner, og gidder ikke/tør ikke/finner på unnskyldninger for manglende engasjement. Studenter konkurrerer seg syke med å pugge pensum og få gode karakterer i kampen om jobb, og har jo ikke noe troverdig alternativ å engasjere seg for. Venstresida/miljøorganisasjonene har sviktet. Mitt siste forsøk var å invitere meg selv til De Grønne i Trondheim i høst. En høflig, positiv tone tilbake, men nå er det snart april og det er blitt stille. Jeg kan ikke tvinge noen, men uten at flere står sammen, går dette ikke bra.

  5. 5. juni 2017 klokka 11:11

    “Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.

    Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.

    Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk.” – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111

  6. 7. juni 2017 klokka 10:50

Legg inn en kommentar