Værnes kan bli hovedbase for US Marines i Europa

0

USA ønsker å trekke Norge djupere inn i krigsforberedelsene mot Russland. På denne måten vil Norge helt sikkert bli krigsarena i tilfelle krig mellom stormaktene.

Norge har brutt med den gamle basepolitikken, som til og med gjaldt under den kalde krigen, om at vi ikke vil ha utenlandske baser på norsk jord. Nå har vi en slik base i form av en amerikanske styrke på 330 marinesoldater på Værnes ved Trondheim. I området rundt Værnes er flere fjellhaller fylt opp med tungt og avansert militært utstyr fra USA.

Military.com, som var de første som meldte om dette, skriver at dette utstyret er nok til å utstyre en styrke på mer enn 4.600 soldater. De som styrer dette programmet sier at bruken av utstyret til trening har «vokst eksponentielt de siste 24 månedene».

Generalmajor Niel Nelsen, som er kommandant for US Mariens i Europa og Afrika ser for seg at Værnes kan bli brukt til en hel serie varierte militærøvelser i framtida, fra flyoperasjoner, bakkemanøvre, logistikk, kommunikasjon og cyberkrigføring.

I klartekst: USA ønsker å gjøre Norge til en framskutt base i et eventuelt angrep på Russland.

Dette kommer etter at USA har oppgradert sine lagre av tungt militært utstyr i Norge, blant annet i fjellhallene ved Værnes. Det kommer etter at USA og NATO har trappet opp aggressive militærøvelser i nordområdene og resten av Europa. Og det kommer etter at det er blitt kjent hvor viktige de norske satellittovervåkingsstasjonene i Vardø og på Svalbard er for USAs krigsforberedelser mot Russland.

Talsmann for forsvaret, Frank Sølvsberg sier til NRK at «Amerikanerne sier at de er veldig godt fornøyd med å være i Norge. De føler seg både godt tatt imot, og de får en unik vintertrening her. Den største fordelen for oss er at vi får trene sammen med det amerikanske forsvaret.»

Det er klart de er fornøyde. Et land som opptrer som den 51. staten i USA, og der politikere og medier legger seg langflate for hva som enn måtte komme ut av Washington og der antikrigsbevegelsen er gått inn i djup narkose, hva kan være bedre?

USA ønsker også å gjøre Norge til base for sitt aggressive nett av rakettbatterier rettet mot Russland. Dette skriver avisa Klassekampen.

Det vil si, det gjør avisa ikke. Klassekampen kaller det «rakettskjold», som er NATO-terminologi for disse rakettbatteriene. Denne terminologien brukes for å tilsløre den aggressive karakteren til dette missilsystemet og framstille det som et forsvar mot en aggresjon fra øst.

I stikktittelen skriver Klassekampen: «Hemmelig dokument avslører total mangel på luftvern.»

Dette er krigshissernes påskudd, Klassekampen. Dette er propaganda for at Norge skal spille en enda mer framskutt rolle i krigsforberedelsene mot Russland. Og disse batteriene er ikke «luftvern», de er en del av en aggressiv militær omringing av Russland. Ikke minst ei avis som Klassekampen burde skjønne at ord har enorm betydning i denne sammenhengen.

Disse rakettbatteriene reduserer varslingstida for et eventuelt angrep sett fra Moskva fra dagens knappe margin på 15 minutter til noen få minutter. Dette øker faren for at en atomkrig kan utløses ved en misforståelse.

Den internasjonalt anerkjente Bulletin of the Atomic Scientists skriver i en rapport om dette. De nevner den såkalte Andøya-episoden i 1995, da det holdt på å bli utløst en atomkrig ved nettopp en slik misforståelse.

Forskerne beskriver en situasjon i dag som har noen fellestrekk med Andøyaepisoden:

US missile launches from the North Atlantic would be coordinated to rise over the radar horizon only after the Russian radars had been blinded. Even if the radars were not rendered ineffective, the Russians could reasonably expect to have no more than seven to 10 minutes of warning before Moscow was destroyed.

Dette gjør igjen at faren for at en kjernefysisk krig kan utløses ved et «uhell» blir vesentlig større enn hittil. Som skribenten John Baker skriver i det amerikanske tidsskriftet The National Interest:

«Siden Vladimir Putin kjenner til at USA har denne kapasiteten og hvis en bakkeradar varsler et kjernefysisk angrep under en internasjonal krise, så er det ikke sikkert at han nøler for sikkerhets skyld. Faren for feilberegning er enorm.»

Slike rakettbatterier i Russlands naboland Norge, samt en hovedbase for US Marines her, vil bringe opplagt øke faren for atomkrig, ikke minst på grunn av den knappe varslingstida.
Og Russland vil i så fall ikke ha annet valg enn å prøve å slå ut disse batteriene og denne basen.

Det våre politiker gjør er et uhyrlig forræderi mot alt som har vært av fredstradisjoner i Norge. Det er et livsfarlig spill med Norges framtid og med verdensfreden. Kunne ikke Klassekampen fokusere på det, i stedet for å kalle det luftforsvar og rakettskjold?

Forrige artikkelAngrepene på lærerprofesjonen
Neste artikkel– Vi hadde rett, hele tida
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).