Salg av statlige selskaper: De rødgrønne 17 – De borgerlige 13

0

Ap angriper regjeringen for nedsalg av arvesølvet. Men de rødgrønne har solgt, eller solgt seg ned, i flere statlige selskaper enn de borgerlige. Dette skriver avisa VG, og det er sant.

Det er ikke slik at det er noen avgrunn av forskjell mellom de «rødgrønne» og de «blåblå». Retorikken er ulik, det er så. Men når det kommer til praksis, er det nesten umulig å se forskjell på dem. Når det gjelder salg av «arvesølvet», leder Jens Stoltenberg på Bondevik/Solberg med 17–13, viser oversikten fra VG. (Se nederst.)

Lagtempo i flere etapper

Hvis vi skjærer bort retorikken, har både «sosialistene» og «de borgerlige» hatt som politikk å selge unna statseiendom og drive privatisering. Det har vært en lagtempo i flere etapper.

Det var Willochs regjeringer som innledet privatiseringa, men de fikk absolutt følge av Arbeiderpartiet. Hvis vi ser på de siste førti åra under ett, har privatisering, konkurranseutsetting, selskapifisering, plan- og målstyring med mer vært en lagtempo der de borgerlige partiene og Arbeiderpartiet har vekslet på å dra. Og de har holdt stø kurs i samme retning.

Et typisk eksempel: I 1998 åpnet Bondevik I-regjeringa for privatisering av Telenor gjennom børsnotering, men det var den påfølgende Stoltenberg I-regjeringa som i juni 2000 la frem forslaget om at staten skulle selge seg ned til 51 % eierskap i Telenor.

Arbeiderpartiet har stort sett sagt “hit, men ikke lenger” hver gang partiet har stått i spissen for et nytt skritt i retning privatisering. Da Televerket ble til Telenor forsikret Arbeiderpartiet at selskapet skulle være 100% statlig eid. Men likevel ble det arbeiderpartimannen Tormod Hermansen som skulle gjennomføre omdannelsen av Telenor fra etat til et multinasjonalt kapitalistisk konsern etter forbilder fra Tony Blairs Storbritannia.

Partiets fremste strateger for nedbygging av den sosialdemokratiske staten har vært Gro Harlem Brundtland, Jens Stoltenberg og nettopp Tormod Hermansen.

Det var Arbeiderpartiet som i 1989 delta NSB i en såkalt kjørevei- og en trafikkdel, på tross av sterk motstand i fagbevegelsen og fra publikum. Hensikten var å legge til rette for konkurranse på kjøreveien, altså privatisering.
– En dag vil de angre på denne politikken, sa den tidligere industriministeren Finn Lied (Ap) til Klassekampen 14.2.2009. Han var med i opprettelsen av Statoil og den statlige styringen av norsk industri. Han var ikke imponert over hvordan Ap styrer staten.
– Jens Stoltenberg er en markedsentusiast. Det er trist å se at Arbeiderpartiet ødelegger offentlig sektor med sin fascinasjon for primitiv markedsøkonomi. (Artikkel av Svenn Arne Lie i Klassekampen 14.2.2009.)

Apoteker

Frislippet av apotekene skjedde under Jens Stoltenbergs første regjering. Et av formålene med loven var å skape økt konkurranse. I virkeligheten førte den til monopolisering. I dag eies 99 % av de privateide apotekene av tre internasjonale kjeder: Apotek 1 (heleid av tyske Phoenix Group) 49 %, Vitusapotek (heleid av tyske Celesio Group) 27 % og Alliance Boots (multinasjonalt selskap med hovedkvarter i Sveits) 23 %.

Barnehager

Barnehagefoliket i 2003 innledet en av de største privatiseringsbølgene innen omsorgssektoren i Norge. Dette var de «rødgrønnes» flaggsak, og ganske riktig ble barnehagedekning økt betydelig, men det ble samtidig de internasjonale monopolenes inntogsmarsj i omsorgssektoren.

Under den Stoltenbergs regjering var det en omfattende kommersialisering av den private barnehagesektoren – fra ideelle stiftelser og foreninger til aksjeselskap. Det viser statistikk fra SSB, utført på oppdrag for organisasjonen For Velferdsstaten. I 2005 var 26% av barnehagene aksjeselskap, i 2013 var andelen steget til 52%, og det er de store aktørene som tar for seg.

I 2012 brukte norske kommuner 34 milliarder kroner på barnehage. Det er omtrent like mye som samferdselssektorens del at statsbudsjettet for 2013. Rundt regnet halvparten av barnehagekronene går til private barnehager.

Noen tror at det går an å komme dette til livs ved å introdusere et «forbud mot utbytte», men da skjønner man ikke hvordan konserner opererer. «Å begrense debatten til utbytte er derfor en gavepakke til de kommersielle aktørene. Da kan de med rak rygg og stor pondus si at de tar lite eller null i utbytte samtidig som de sluser ut store summer på andre måter,» skriver LInn Herning i Manifest.

I Norge domineres de private barnehagene av tre grupper: Trygge barnehager AS, Espira AS, som var eid av et investorselskap på Jersey, men som nå eies av den svenske giganten AcadeMedia, og Norlandia Care Group AS. Privatiseringa har skapt enorme private formuer, betalt av skattebetalerne.

Privatisering av offentlig sektor

Etter barnehagene fulgte barnevernet, som plutselig ble en milliardindustri under de «rødgrønne». Som Aftenposten skrev:

Barnevern er blitt Big business. … Alt fra fond i London til den styrtrike Wallenberg-familien i Sverige har skjønt at det er penger å tjene på norsk barnevern. Store utenlandske konsern har de siste årene inntatt Norge.

Blant storprofittørene finner vi igjen Norlandia som nå er en del av AdolfsenGroup, med en omsetning på 2,5 milliarder og 6000 ansatte.

De største asylprofittørene i Norge er brødrene Kristian og Roger Adolfsen, som dessuten er storprofittører på barnehager, eldresentre og private sjukehus. Brødrene eier 57% av Norges største kjede av asylmottak, Hero, som i 2015 omsatte for 872 millioner kroner.

De samme kjedene har siktet seg inn på eldreomsorg og skoler.

Offentlig sektor blir privatisert i rasende fart. Skattekronene øses over i private bankkonti, for en stor del i utlandet, og den som hevder at det er noen prinsippforskjell mellom de «rødgrønne» og de «blåblå» er enten svært uvitende eller snakker bevisst usant.

 

VGs oversikt over privatisering:

De rødgrønne:

• Jens Stoltenbergs første regjering (2000–2001)
Solgte ut
Kredittkassen 34,6 til 0 prosent
Norsas 52 til 0 prosent
Norsk Medisinaldepot 81 til 0 prosent
Statens skogplantesenter 100 til 0 prosent
Solgte ned
Telenor 100 til 77,68 prosent
Statoil 100 til 81,7 prosent
Kommunalbanken 100 til 80 prosent
Arcus-gruppen 100 til 34 prosent
VESO 100 til 51 prosent
DNB 60,6 til 48 prosent
Olivin 99,99 til 51 prosent
• Jens Stoltenbergs andre regjering (2005–2013)
Solgte ut
BaneTele 50 til 0 prosent
Itas amb 53,4 til 0 prosent
Secora 100 til 0 prosent
Solgte ned
Cermaq 79,4 til 43,5 prosent
Hydro 43,7 til 34,3 prosent
StatoilHydro 70,9 til 62,5 prosent

De borgerlige:

• Kjell Magne Bondeviks andre regjering (2001–2005)
Solgte ut
SND Invest 100 til 0 prosent
Arcus-Gruppen 34 til 0 prosent
NOAH Holding 71 til 0 prosent
Olivin 51 til 0 prosent
Solgte ned
Grødegaard 100 til 51,8 prosent
MOXY Trucks 99,99 til 48,99 prosent
Telenor 77,6 til 53,2 prosent
Cermaq 79,39 til 43,54 prosent
DnB NOR 48 til 31,4 prosent
Statoil 81,7 til 70,9 prosent
• Erna Solbergs regjering (2013–)
Har solgt ut
Cermaq 59,17 til 0 prosent
Har solgt ned
Entra Holding 100 til 49,9 prosent
Entra ASA 49,7 til 33,4 prosent
SAS 14,3 til 11,5 prosent

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.