Den norske politiske ukulturen

0
Se som han stråler! Det med "honorable" kan vel diskuteres ...

Norge har gitt store gaver til private stiftelser kontrollert av folk som Clinton, Gates og Soros. Norske politikere er raske til å bevilge milliarder til prosjekter som støtter USAs agenda over hele verden. Og norske toppolitikere kan sole seg i glansen fra de norske gavene vel vitende om at det ligger internasjonale toppjobber og venter på dem. Denne flommen av norske skattepenger går stort sett utenom vanlig demokratisk kontroll og dokumentasjonen er det så som så med. Dette er en politisk ukultur, en form for politisk korrupsjon, som det er på tide å ta et oppgjør med.

En kjapp telefon til sin norske utenriksministerkollega Jonas Gahr Støre (Ap) ga på få dager Hillary Clinton 3,6 millioner kroner i støtte til et nyopprettet fond.

Bør Børson, Jens Stoltenberg og Erna Solberg

Det er utvilsomt de norske oljeinntektene som har skapt et sånt hovmod hos den norske politikerkasten. Det norske oljefondet, som fullstendig misvisende kalles Statens pensjonsfond, utland, er verdens største uavhengige investeringsfond, og eier omkring 1,5% av verdens aksjer.

Noe av avkastninga fra oljefondet kan styres inn i norsk økonomi, og dermed kan store utgifter passere uten at det blir noen diskusjon om dem. Det blir monopolpenger som kan øses ut hit og dit uten å bli stilt opp mot nødvendige investeringer i Norge.

Norske politikere minner om Johan Falkbergets figur Bør Børson jr., en bondegutt som blir stormannsgal og lærer seg å imitere fraser fra de fine inne i byen og slå om seg med sin nyrikdom. Falkberget skrev romanen som en satire over jobbetida og de oppkomlingene den skapte. Han kalte den epoken for «den verste tulltiden». 

Våre dagers tulltid overgår den mange ganger. Våre toppolitikere elsker smiskinga og rampelyset sammen med utenlandske berømtheter og det skal ikke mye smiger for å få dem til å øse bøttevis med norske skattekroner over milliardærenes og USAs prosjekter.

Kongelig mottakelse

En av dem som har fått milde gaver fra norske politikere er verdens rikeste mann, Bill Gates. I Norge mottas han som en kongelig av kronprins Haakon og av statsministrene Stoltenberg og Solberg, og han på sin side er smart nok til å rose dem, slik at de blir enda lettere å bruke. – Jeg ble veldig godt kjent med Jens Stoltenberg. Han har vært fantastisk å jobbe med. Uansett hvem som styrer i Norge, ønsker vi å ha et veldig sterkt partnerskap, sier Gates.

Bill & Melinda Gates Foundation har gjort Norge til partnerland og Norge har til gjengjeld øst minst en milliard norske skattekroner over i milliardærenes stiftelser.

Alltid er det edle motiver, naturligvis. Men Gates Foundation er en privat stiftelse med sin egen agenda.

Avisa LA Times gjorde i 2007 en sånn skikkelig journalistisk jobb som man skulle ønske at mange aviser gjorde. De gikk bak den vakre fasaden til Gates-stiftelsen og fant et langt mindre flatterende bilde. (Oversikt over alle artiklene her.) I en av artiklene gikk de tett på situasjonen i Nigeria, der Gates-stiftelsen har gitt mange penger til vaksinasjoner. Det de fant var at det var ikke mangel på vaksine som var det store helseproblemet for folk i Niger-deltaet, men de giftige utslippene fra oljeselskapenes anlegg. Og så viser det seg at samtidig med at stiftelsen investerer $218 million i vaksineprogrammer, som blant annet går til Nigeria, investerer den $423 millioner i Eni, Royal Dutch Shell, Exxon Mobil Corp., Chevron Corp. og Total – selskaper som er ansvarlig for mesteparten av den faklinga som dekker Niger-deltaet med forurensning.

Omtrent halvparten av gavene til landbruk gikk til fire store grupperinger; CGIARs globale forskningsnettverk, internasjonale organisasjoner (Verdensbanke, FN-byråer osv.), AGRA (som er opprettet av Gates sjøl og African Agricultural Technology Foundation (AATF) med blant annet Rockefeller Foundation, USAID og Pepsico blant sine investorer. Den andre halvparten gikk til hundrevis av organisasjoner over hele verden. Blant dem gikk 80% av gavene til organisajoner i USA og Europa, 10% til Afrika.

Kassakreditt for imperialistiske prosjekter

Gang på gang stiller norske toppolitikere opp med kassakreditt for diverse imperialistiske prosjekter, og kontrollen med pengeflommen er så godt som fraværende. Sammen med USA og Storbritannia har Norge sørget for å skape den afrikanske staten Sør-Sudan. Hvorfor det? Det har kostet norske skattebetalere minst 13 milliarder kroner, som for det meste har gått til å skape en søkkrik og gjennomkorrupt politkerkaste i Sør-Sudan, samt å finansiere deres kriger.

Folket hans sulter, men Sør-Sudans president og hans lederskap er alle blitt milliardærer, dette skriver NRKs mangeårige Afrika-korrespondent Tomm Kristiansen på nrk.no.

Han bygger på boka «Lives on stake» av Halle Jørn Hanssen, og siterer derfra:

«Sør-Sudan er konkurs. De som har makten har ranet staten og samfunnet for 850 milliarder kroner», skriver Hansen.

Børge Brende og Salva Kiir, Sør-Sudan

Norge har vært tungt involvert i å støtte kuppregimet i Ukraina. Børge Brende var svært tidlig ute med å legitimere ei regjering som var sterkt infiltrert av nazistiske og fascistiske elementer, og til tross for at Ukraina er beryktet for å være tvers gjennom korrupt, har Solberg-regjeringa øst hundrevis av millioner norske skattekroner til Kiev, som gave (!) til statsbudsjettet, altså totalt unndratt enhver kontroll.

Norge har bevilget 10 milliarder kroner ”til Syria” under henholdsvis Stoltenberg og Solberg. Men FN-medlemmet Syria har sett svært lite til disse pengene. De har gått til å bygge ”sivil infrastruktur” og bistand til ”opprørskontrollerte” områder, altså til jihadistene. Vi vet at pengene har gått via organisasjoner som Norsk folkehjelp og Norwac, men hvor de har blitt av til slutt, er det nesten umulig å finne ut av. Men det er hevet over enhver tvil at Norge har vært en betydelig finansiell bidragsyter til den ødeleggende krigen i Syria.

Se som han stråler! Det med «honorable» kan vel diskuteres …

Clinton og Soros

Norge og Saudi-Arabia var blant de største bidragsyterne til Clinton Foundation. «Norge har totalt bidratt med rundt 1.3 milliarder norske kroner til Clinton Foundation, i henhold til sammenlagte tall, en organisasjon som nå er i et meget kritisk søkelys i USA.»

Dette skriver Hanne Nabintu Herland på sin blogg, og hun fortsetter:

Vi er tungt inne med å gi bort norske skattepenger og parallelt er det bemerkelsesverdig mange nordmenn som stadig får toppstillinger  i de internasjonale organisasjonene som styres i all hovedsak av USAs eliter  samt Clintonfamilien – og det amerikanske maktapparatet. 

Pussig nok sammenfaller altså Norges “gaver til Clinton” med at påfallende mange nordmenn nå besitter ledende stillinger i internasjonale organisasjoner som USA kontrollerer (Jens Stoltenberg, Espen Barth Eide, Rune Andersen etc), nå sist med Erna Solberg som til tross for å være sittende statsminister ble tildelt – og takket ja til – stillingen som leder sammen med Ghanas president av en FN og “kjendisgruppe som skal bekjempe fattigdom og klimautfordringer”.

Dagbladet skrev i mai 2015 med støtte i Finansavisen at Norge har gitt 441 millioner kroner til Clinton Foundation, som angivelig skulle gå til bistand. Ifølge avisa er bare 10% gått til bistand, mens svært mye er gått til «administrasjon, reiser, lønninger og bonuser».

Den rødgrønne regjeringa stilte en garanti på 800 millioner kroner for Clinton-stiftelsens veldedige arbeid, og Heikki Holmås fra SV sa at «– Vi jobber godt sammen med Bill Clinton og Clinton Foundation. Vi har pengene, og Clinton er knallgod til å samle folk for å skaffe bedre og billigere prevensjon til fattige kvinner.»

Spekulanten og milliardæren George Soros er en annen mottaker av rause norske gaver. Han er ekspert på å støtte NGOer som har til hensikt å fremme hans egen politiske agenda, og han har sjøl skrytt av at han har finansiert en rekke regimeendringer. I Ukraina opptrådte han nærmest som en viseregent under statskuppet i 2014, og både i Polen, Ungarn og Makedonia driver stiftelsene hans et tilsvarende undergravingsarbeid. Norge planlegger å gi hans private stiftelse i Polen, Batorystiftelsen, en gave på 340 millioner kroner. Det sier seg sjøl at dette er penger som kunne ha kommet til god nytte i Norge. Men uten debatt, uten utredninger og uten innsyn har regjeringa Solberg bestemt seg for å gi Soros denne formidable summen.

Oljefondet integrert i Wall Street

Oljefondet er nest største eier i investeringsselskapet BlackRock, det er største eier i Nestlé, som driver med privatisering av vann over hele verden, det er en av de største eierne i Monsanto, som driver med plantegift og genmodererte arter. Det betyr ikke at ”vi” kontrollerer disse selskapene, men at den norske oljeformuen er stilt til disposisjon for Wall Street. Riktignok er det forbudt for Oljefondet å investere i våpenindustri og selskaper som driver med barnearbeid, så derfor har vi i stedet investert i de selskapene som eier våpenindustrien og selskaper som driver med barnearbeid.

Dette har også gitt norske toppolitikere status blant ”dom fine”. Statsminister Jens Stoltenberg hadde 5. august 2013 besøk av Lloyd Blankfein, toppsjefen i finansbanken Goldman Sachs og lot seg rose av amerikaneren for det norske oljefondet.

Aftenposten skriver:

Ifølge en rapport fra den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen, ICAN, var BlackRock i 2012 blant de viktigste investorene i franske, britiske og amerikanske selskaper som produserer atomvåpen.

BlackRock kontrollerte også i 2012 poster på mellom 1 og 8 prosent i selskapene Hanwha Corporation, Lockheed Martin, Alliant Techsystems og Textron. Disse står alle på listen over forbudte selskaper for Oljefondet, fordi de bidrar til produksjon av klasevåpen.

Gjennom sin tunge aksjepost i BlackRock har Oljefondet forent sin strategi med dem, og blant annet gjennom det er «Statens pensjonsfond utland» nå en integrert del av den globale finanskapitalen.

Business Insider skriver at norske investeringer i USA har skapt en million jobber ”over there”. Og enda sier norske politikere at de ikke har penger på budsjettet til utkant-Norge eller fødestuer eller hva det måtte være.

Og Norg er naturligvis en av de fremste kjøperne av skandaleflyet F-35 fra Lockheed Martin. Vi er det landet som bruker mest penger per innbygger på å støtte utviklinga av dette flyet, klart mer enn USA.

En politisk ukultur

Den jappeaktige sløsinga med norske skattepenger representerer en ukultur som det må tas et oppgjør med. Toppolitikerne har aldri fått prøvd denne givergleden til milliardærene overfor velgerne. Det har aldri vært tema for noen valgkamp, og det er knapt gjenstand for revisjon.

Det gir en håndfull norske karrierepolitikere adgang til det internasjonale rampelyset – og, som Hanne Nabintu Herland er einne på, det gir dem adgang til internasjonale toppjobber med skattefrie lønninger og romslige utgiftskonti. Ved å gi bort norske skattebetaleres penger på denne Bør Børsonaktige måten sikrer de seg sjøl og sine interesser. Dette er en ukutur som ikke kan kalles noe annet enn politisk korrupsjon, og det er på tide det blir tatt et oppgjør med den.

Forrige artikkelGeneralstreik mot Michel Temers «reformer» i Brasil
Neste artikkel1. mai 2017: Gratulerer med dagen!
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).