Det er ingen IS-krigere der de norske soldatene er i Syria

0

Norske soldater har krysset grensa til Syria uten den syriske regjeringas godkjennelse, og er derfor fra et folkerettslig synspunkt i krig med Syria. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide vil ikke bekrefte at soldatene står i Syria, men hun hevder at norske soldater kan gå inn i Syria med henvisning til FN-paktens artikkel 51. Etter hennes mening er det selvforsvar fordi de norske soldatene kjemper mot IS-styrker som angriper Irak fra Syria.

Dette er en syltynn argumentasjon, og jussprofessor Geir Ulfstein har i Dagbladet bedt forsvarsministeren klargjøre om styrkene faktisk er gått inn i Syria og hva som eventuelt er grunnlaget for det.

FN-pakten er helt klar på at det er forbudt å bruke militærmakt mot et medlemsland i FN uten at Sikkerhetsrådet har vedtatt det. Artikkel 2 sier:

«Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk avvæpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål.»

Syria har fordømt USA-alliansens invasjon i Syria, så dermed er det klart at de styrkene bryter artikkel 2, og altså driver angrepskrig.

Artikkel 51 sier:

«Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt mot et medlem av de Forente Nasjoner, inntil Sikkerhetsrådet har truffet de tiltak som er nødvendige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.»

Det går klart fram at dette handler om et lands rett til å forsvare seg mot et angrep, så det er svært søkt av forsvarsministeren å hevde at Norge kan bryte artikkel 2 ved å henvise til artikkel 51.

Jan-Erik Smilden skriver med rette i Dagbladet at forsvarsministerens argumentasjon ikke holder mål.

«Operation Inherent Resolve, kampen mot IS i Irak Syria, er et amerikansk produkt, uten noen som helst godkjennelse i FN. Rundt 30 USA-vennlige land deltar, deriblant Norge. De rundt 120 norske soldatene som tjenestegjør i Irak og i Jordan har ingen militær betydning. Dette er ren symbolikk og en støtte til USA. For amerikanerne er hvert land som deltar med på å «legitimere» den juridisk tvilsomme operasjonen. Spørsmålet er om man i det hele tatt kan bruke FN-paktens artikkel 51 for å påberope seg at ethvert angrep mot IS i Syria faller inn under irakisk rett til selvforsvar.»

Og her er Smilden ved kjernepunktet. Norge deltar i denne ulovlige operasjonen for å være med på å legitimere USAs handlinger. Vi er ikke der fordi det har noen militær betydning for Irak.

Nettavisa nsnbc har gått den norske forsvarsministerens argumentasjon etter i sømmene, og punkterer hele selvforsvarsargumentet.

Deres medarbeider Fahwad Al-Khadoumi har stilt helt presise spørsmål til det norske forsvarsdepartementet, blant annet:

What would be the legal mandate for the deployment of Norwegian troops in Syria according to 1) Norwegian legislation, parliamentary decisions etc  2) international law, such as mandate from the UNSC, invitation from the Syrian government, “coalition of the willing” without international legal mandate?

Han etterlyser med rette det legale mandatet for de norske styrkenes opptreden i Syria, i henhold til norsk lov, parlamentariske vedtak og internasjonal lov osv.

Talsmann for det norske forsvaret, Frank Sølvsberg, svarer helt innholdsløst:

The Norwegian military contribution is a part of Operation Inherent Resolve. Due to the security of our own forces and in accordance with the Coalition Media Policy, we will not provide details regarding the operation or other operational matters.

Dette goddag-mann-økseskaft-svaret fikk sjefredaktør Christof Lehmann i nsnbc til å følge opp:

We are aware that Norway deployed forces within the Inherent Resolve Framework to Jordan and Iraq, but that did not answer our question about Syria.

Han fikk «svar» fra Sølvsberg i form av en pressemelding fra Fosvarsdepartementet.

Men nsnbc kommer så med en informasjon som er fullstendig ødeleggende for Søreides og regjeringas argumentasjon. De skriver:

…the Norwegian special forces have been observed on May 19, near Al-Tanf, Syria, where ISIS has no presence. Present in the area were units from the Syrian Arab Army, National Self Defense Forces, Hezbollah, Druze militia and militants from Syria’s Social national Party. Also present were U.S. special forces, Norwegian special forces, in liaison with U.S. backed militants.

Ifølge nsnbc er altså norske styrker observert inne i Syria i områder der det ikke finnes noen IS-styrker. De eneste styrkene som finnes der er styrker som er lojale mot Syrias regjering.

Hvordan kan Norge drive «sjølforsvar» på vegne av Irak mot IS-styrker som ikke finnes der de norske styrkene opererer? Som sjefredaktør Lehmann i nsnbc skriver:

“It’s of course embarrassing that the entire UNSC resolution 2249 and UN Charter Article 51 “self-defense” house of cards comes tumbling down because there is no ISIL in the area, so we will probably continue to ask more questions”.

Søreides og regjeringas argumentasjon klapper sammen som et korthus, og Norge framstår som deltaker i en angrepskrig. I Stortinget bør naturligvis Søreide og Solberg grilles for dette. Og pressa bør følge opp Smildens kurs. Denne saka kan ikke gjemmes bort slik forsvarsministeren prøver å gjøre.

I nsnbc er jaktinnstiktet vakt. Terrieren har funnet en fot å bite seg fast i, og den vil ikke slippe. Søreide og Solberg burde ikke få slippe så lett i Norge heller.

Forrige artikkelKrigen mellom Vesten og islamsk ekstremisme er asymmetrisk
Neste artikkelTyskland prøver å bruke konflikten med USA til å styrke EU
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).