Skyt opposisjonen

0
Jurij Bereza taler i kamuflasjeuniform i parlamentet i Kiev

Av Bjørn Ditlef Nistad

16. mai 2017 vedtok Radaen i Kiev å forby såkalte St Georg-bånd, altså båndene krigsveteraner og andre 9. mai brukte til å markere seieren over Hitler-Tyskland i Den store fedrelandskrigen 1941–45. En håndfull av de folkevalgte våget å protestere mot forbudet. Det fikk representanten Jurij Bereza, iført kamuflasjeuniform, til fra parlamentets talerstol å skrike at han ”ønsket å ta et maskingevær og skyte disse jævlene”.

Se Berezas opptreden her.

(Resten av reportasjen gir et godt innblikk i konfliktene i dagens Ukraina, blant annet får vi se hvordan høyreekstremister går løs på krigsveteraner og barnefamilier utstyrt med St Georg-bånd.)

Jurij Bereza taler i kamuflasjeuniform i parlamentet i Kiev

Man skulle tro at det at en folkevalgt i et europeisk parlament tar til orde for å skyte opposisjonen var så oppsiktsvekkende at massemedia hadde tatt tak i hendelsen. Det har de ikke gjort. Tilsynelatende har ”mainstream” vestlige massemedier valgt å fortie det hele.

Ville en liknende hendelse i et annet parlament eller land ha blitt fortiet? Selvfølgelig ikke. Hadde en oppfordring til å skyte opposisjonen blitt fremført i den russiske Dumaen eller av en Marine Le Pen-tilhenger eller Donald Trump-tilhenger, ville dette ha utløst krigsoverskrifter i vestlige aviser. Om det var en politiker i et afrikansk eller asiatisk land som oppfordret til å skyte opposisjonen, ville dette ha blitt behørig omtalt og tolket som en farlig mangel på politisk kultur.

Eller hva med taxisjåføren som ble skutt i bena av livvaktene til en ukrainsk politiker og radarepresentant fordi han snakket russisk og nektet å fremføre en nasjonalistisk hilsen? Kan noen huske at våre massemedier kommenterte denne hendelsen? Ikke det? Tror noen massemedia hadde vært like tause dersom det var livvaktene til en russisk toppolitiker som hadde skutt en taxisjåfør de ikke oppfattet som patriotisk nok, for eksempel fordi han nektet å gi sin tilslutning til Krims gjenforening med Russland?

Eller hva med lovene som gjør at det i Ukraina er straffbart å kritisere 1930- og 1940-tallets ukrainske fascister, altså personer og grupperinger som under annen verdenskrig massakrerte hundretusener av jøder og polakker? Hvorfor kommenterer ikke massemedia disse lovene slik de stadig trekker frem de russiske lovene om registreringsplikt for politiske organisasjoner som finansieres fra utlandet? Hva fortjener omtale? At Russland i likhet med nesten alle land, inkludert Norge, har lover som begrenser utenlandsk finansiering av politisk virksomhet? Eller at fascisme i realiteten er innført som statsideologi i Ukraina?

En viktig del av oppbyggingen av etterkrigstidens Europa har vært at fascisme ikke må få fotfeste i noe europeisk land. Det som idag foregår i Ukraina i form av forbud mot kritikk av fascistiske organisasjoner, drap på opposisjonelle politikere og journalister, forbud mot kommunistpartiet, sparking av politifolk for forsøk på å beskytte krigsveteraner mot høyreekstremister og oppfordringer i parlamentet til å skyte opposisjonen, kan ikke karakteriseres som noe annet enn fascisme.

At våre massemedier, anført av den tvangsfinansierte statskringkasteren NRK, nekter å fortelle om dette kan vanskelig betegnes som noe annet enn desinformasjon.

Les min kommentar i ABC Nyheter til Melodi Grand Prix-finalen i Kiev, massemedias desinformasjon om Ukraina og ignoreringen av overgrepene mot befolkningen i Øst-Ukraina her.

Forrige artikkelPer du lyver
Neste artikkelDonald Trump i Saudi-Arabia: – Iran er hovedkilden til terror i verden