Theresa May vil ha regjeringskontrollert internett

0

Ikke lenge etter at en ny lov som gav den britiske regjeringen utvidede rettigheter for tilgang på borgeres netthistorikk ble satt i kraft, varsler Theresa Mays regjering at de vil innføre strenge reguleringer på internettet.

Det er i den konservative regjeringens nye valgmanifest planene avsløres, og det som skisseres er et regjeringskontrollert og -regulert internett.

«Forward, Together – Our Plan for a Stronger Britain and a Prosperous Future» er valgmanifestets fulle og ambisiøse navn.

«Noen sier at det ikke er regjeringens oppgave å regulere teknologi og internettet», uttaler regjeringen i manifestet, og følger opp med «Vi er uenig».

De refererer til de økte fullmaktene gitt av loven og sier at regjeringen vil jobbe enda hardere for å sikre at det ikke er «en trygg plass for terrorister til å kunne kommunisere på nettet». De sikter nok da til at de oppmuntrer teknologibedrifter til å bygge bakdører i krypterte meldingstjenester. Dette gir regjeringen muligheten til å lese meldingene til folk som planlegger terror, men teknologibedrifter har advart at dette også svekker sikkerheten for alle brukere og deres meldinger.

Som ikke uvanlig er når nye reguleringer og lovverk som har med ytringer på internett å gjøre foreslås, så selges tiltaket inn med at det skal hindre opplagt fæle ting, som terrorisme og mobbing av, eller overgrep mot, barn.

Regjeringens planer begrenser seg likevel ikke til å slå ned på de nevnte tingene. De ser også for seg at de kan lage restriksjoner på for eksempel porno. I valgmanifestet antydes det til og med at den britiske regjeringen skal kunne stoppe søkemotorer som Google fra å lede brukere til pornosider.

«Vi vil legge ansvar på industrien så de ikke leder sine brukere – selv om de ikke gjør det med vilje – til hatprat, pornografi, eller andre kilder til skade» skriver de konservative.

Og der har man det, «hatprat» og innhold som er «skadelig»: Ikke akkurat ord med lite rom for fortolkning. Det har nærmest gått sport i å kalle ytringer man ikke liker for «hat», og et mangfold av kulturelle fenomener har på et tidspunkt blitt kalt «skadelig» på temmelig tvilsomt grunnlag – som hard rock, videovold, dataspill, Marilyn Manson osv.

Kontrollere nyheter på nettet

De konservative vil også søke å regulere hva slags nyheter som legges ut på nettet. Hvis valgt, vil Theresa May «ta skritt for å beskytte påliteligheten og objektiviteten til informasjon som er avgjørende for vårt demokrati». Dette utsagnet må nok sees i sammenheng med debatten om «Fake News» og forestillingen om at denne typen nyheter har avgjørende betydning ved demokratiske valg.

Hvem som skal sitte og avgjøre hva som er pålitelig og objektivt og hvilke mekanismer som skal sikre at dette gjøres på en rettferdig og rimelig måte vites ikke, men at det er betydelig fare for misbruk av makt her kan det ikke være videre tvil om.

De nye virkemidlene vil muligens kunne bidra til å hindre terror og annen alvorlig kriminell virksomhet, men det spørs om også det blir altfor lett å drive ytringsforfølgelse av vanlige, helt harmløse personer og ytringer, og i verste fall gjøre politisk opposisjon vanskeligere.

Det er dessverre allerede eksempler på at politi og rettsvesen på de britiske øyer lar seg friste til å bruke sine tross alt begrensete ressurser på tøys. Som da en mann ble arrestert etter å ha lagt ut en video av en «prank» mot sin kjæreste som gikk ut på at han lærte hunden hennes å respondere på naziutsagn og gjøre Hitler-hilsen med labben. Mange finner denne humoren smakløs, og det står de i sin fulle rett til, men skal smaks- og humorpoliti virkelig være en prioritert oppgave for de som forvalter voldsmonopolet, og vil man gi dem vide fullmakter til å gripe inn i borgernes nettbruk?

Om loven

Den såkalte «Investigatory Powers Act» har vært virksom fra slutten av 2016, og er en oppdatering av Storbritannias kronglete overvåkingslovverk. Den nye loven gav myndighetene tilgang på utvidete virkemidler – som å kunne innhente nettleserhistorikken til alle landets borgere så de kan leses av alt fra matsikkerhetsetaten til arbeids- og pensjonsdepartementet.

Da denne loven ble vedtatt skrev digi.no: Utenlandske medier kaller loven den mest ekstreme noensinne.

Neste gang du er i London på fotballtur eller teaterhelg kan nesten all aktiviteten din bli lagret i tolv måneder – og tilgjengelig for britisk politi og etterretning dersom de skulle ønske informasjonen utlevert.», skrev Aftenposten da de omtalte spionloven i september.

– Jeg blir veldig bekymret. Dette er veldig sterke verktøy for de som ønsker å fotfølge enkelte individer. Det eneste som står mellom den komplette forfølgelse i dette tilfelle er de kapabilitetene som bygges opp som politiske hindre, sier nestleder Bjørn Remseth i den elektroniske borgerrettsorganisasjon Elektronisk Forpost Norge (EFN) til digi.no.

 

 

Forrige artikkelBodø: storinnrykk av kampfly – trener til den neste store krigen
Neste artikkelPer du lyver