Mélenchons tilhengere vil ikke stemme Macron

0

Etter at han ikke gikk videre i første valgomgang, sendte Jean-Luc Mélenchon ut en spørreundersøkelse til bevegelsen France Insoumise (FI), (Frankrike som ikke gir etter). Og det store spørsmålet var jo om de ville gi etter – for presset om å stemme den angivelig moderate, men i virkeligheten ekstreme, liberalisten Emmanuel Macron.

450.000 medlemmer som står i bevegelsens register fikk spørreskjemaet, og nå har 243.128 svart.

De tre alternativene som forelå var å stemme blankt, å stemme Macron eller å unnlate å stemme. Det var ikke noe alternativ å stemme Marine Le Pen, enda meningsmålingene sier at hver femte av Mélenchons velgere vil gjøre nettopp det. Og slik ble resultatet:

87.818 eller 36,12 % av de ”ubøyelige” sa at de ville stemme blankt

84.682 eller 34,85% sa at de ville stemme Macron og

70.625 eller 29,05% sa at de ville la være å stemme.

Det betyr at to tredeler av medlemmene i France Insoumise ikke vil stemme Macron, eller rettere: av dem som har sagt sin mening.

Det hadde vært en katastrofe for FI om de hadde stemt på en kandidat som vil rasere fagbevegelsen, arbeidstidsreguleringa og sparke massevis av offentlig ansatte. Macrons økonomiske politikk ligger langt til høyre for Le Pens økonomiske politikk, og han har allerede for lenge siden gjort seg upopulær i fagbevegelsen med sin ”loi Macron”.

Like klartenkt er ikke Yanis Varoufakis, den tidligere greske finansministeren fra Syriza. Politico skriver:

Former Greek Finance Minister Yanis Varoufakis came out Tuesday in support of French presidential candidate Emmanuel Macron “without equivocation” and criticized leftists who have not lined up behind the former economy minister.

In an opinion piece in Le Monde published Tuesday, Varoufakis, a self-proclaimed “erratic Marxist,” took a swipe at the far-left candidate Jean-Luc Mélenchon who has not endorsed a candidate since his defeat in the first round of the French election on April 23.

Han stiller spørsmålet om Marine Le Pen virkelig er bedre enn sin far og viser til valget i 2002 da venstresida ifølge ham stemte Jacques Chirac da det sto mellom denne og Jean-Marie Le Pen i andre valgomgang. Men han riktignok innrømme at Macron er ille:

Han går inn for avregulering av arbeidsmarkedet midt i alvorlig deflatorisk og nyliberal krise.

Han går inn for å omforme eurosonen til en ”føderasjon light” helt i tråd med Wolfgang Schäubles plan som vil føre til at Frankrike mister kontrollen over statsbudsjettet sitt.

Han går inn for å redusere skattene på formuer og for å skjære ned de offentlige budsjttene.

Varoufakis står i spissen for noes om kaller seg DIEM 25, som visstnok skal føre til et annet og bedre Europa. Men det skulle altså ikke mer til enn et fransk presidentvalg for ham til å legge seg flat for folk han sjøl innrømmer er ekstreme markedsliberalister. Det sier vel det mest om hva vi har å vente fra DIEM25. Som jeg skrev i januar 2016:

Til tross for at DIEM 25 lanserte sitt manifest på Volksbühne og Rosa Luxemburgplatz, er det ikke mye av Rosa Luxemburgs klasseforankring eller klasseanalyse i manifestet. Arbeiderklassen er totalt fraværende, analysen av kapitalen og kapitalistklassen er i beste fall naiv og overflatisk. Til sammenlikning var 40-punktsprogrammet til Syriza både langt mer konkret og langt mer radikalt fra et klassemessig standpunkt. Men det gikk jo likevel som det gjorde.

Derfor er det heller ingenting ved DIEM 25 som skulle tilsi at de vil få noen bedre skjebne enn Syriza. Antakelig blir de ingen kraft, til det er de for vage og for nær elitenes tenkemåte. Krisa og klassekampen i Europa vil høyst sannsynlig parkere dem i TV-studioene og talkshowene. Men der kan de gjøre det stort en stund.

Vi får snart se hva Mélenchons velgere bestemmer seg for å gjøre. Tilhengerne av FI er i hvert fall massivt uenige med Varoufakis. Men Mélenchon fikk sju millioner stemmer. Om lag en kvart million av dem har sagt hva de vil gjøre gjennom intern spørreundersøkelse. Men hva med de uorganiserte? En meningsmåling 29. april sa at 41% av dem vil stemme Macron, 18% Marine Le Pen og 41% vil stemme blankt eller unnlate å stemme. Vi får snart se hva de faktisk gjør.

Forrige artikkelSaudi-Arabia skal bygge et stort antall moskeer for å spre wahhabisme i Bangladesh og Indonesia.
Neste artikkelRiksrevisjonen om jagerflysalg: – Ingen regler fulgt
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).