Bemanningsbransjen ute av kontroll: – Regulering er ikke nok

0
Boye Ullmann

Av Boye Ullmann

Stadig større deler av den norske opinionen erkjenner at frislepp av bemanningsbransjen betyr sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og undergraving av tariffavtalene. Fellesforbundets leder Jørn Eggum og nestleder Steinar Krokstad skriver i Klassekampen den 20. mars at de ønsker å begrense denne bransjen. Jonas Gahr Støre har også uttrykt at muligheten til «fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag» må fjernes. De siste utspillene om å regulere bemanningsbransjen springer ut av
 en allmenn
 erkjennelse av at
 den har kommet
 fullstendig ut av
kontroll i ulike
 bransjer.


Denne artikkelen ble først publisert som leserinnlegg i avisa Klassekampen


Grunnlaget for bemanningsbransjens store fram
gang skyldes at
 APog LO toppen 
tok en saltomortale høsten 1997,
og at EUs Øst-
utvidelse i 2004 
førte til at arbeidsvandringen eksploderte. Bare i Norge har det kommet 250–300 000 arbeidsinnvandrere, i stor grad kanalisert gjennom bemanningsselskaper. Fra 1947 var det forbudt å leie ut arbeidskraft fra «vikarbyråer» med unntak for handel, kontor, kantine og lager. «Blålid-utvalget» ble nedsatt og LO godtok liberalisering av sysselsettingsloven. Det var store protester innad i LO mot frislipp av bemanningsbransjen og å oppløse det offentlige monopol på arbeidsformidling. 16 desember 1999 gikk AP sammen med Høyre og FrP og liberaliserte loven.

Boye Ullmann

Eggum og Krokstad har rett i at forutsetningene i «Blålid-utvalget» er brutt. Bemanningsselskapene skulle kun ta topper. Loven åpnet for forbud i bransjer dersom situasjonen kom ut av kontroll.

I bygg- og anleggsbransjen i Oslo/Akershus er det behov for et slikt forbud. Vi må fortsatt holde trykket oppe og kreve et generelt forbud på LO-kongressen. Når Tyskland har forbud i byggebransjen, bør Norge også kreve det samme. Fagforeningen IG Bau har opplevd en dramatisk nedgang fra 1 million medlemmer på 80-tallet til nå ca. 200 000 i hele Tyskland. Den massive arbeidsinnvandringen har rammet tysk fagbevegelse brutalt.

NHOs statistikk i 4. kvartal 2016 viser at bemanningsbransjen i bygg og anlegg har økt 24,2 prosent blant medlemsbedrifter. I Oslo og Akershus er økningen mye større. Dessuten er det mange bemanningsselskaper som ikke er medlem av NHO, og dermed ikke fanges opp av statistikken. Det nye firmaet Muncitori har nå registrert hele 240 bygningsarbeidere. De er allerede større enn den største entreprenøren, Veidekke, som har 215 personer.

Av 7 millioner bulgarere har ca. 2 millioner reist. Ikke rart, siden lønna der ligger på ca. 2000 kroner i måneden. Krisa i Spania og Italia fører til at rumenere og bulgarere nå dra nordover. Lønna i Baltikum er kr 3000 per måned mens lønna i Polen er ca. 8000 kroner. I Norge ligger lønnsnivået på 25–35 000. De store lønnsforskjellene er den viktigste drivkraft til at arbeidsinnvandringen fortsetter på tross av reguleringer. Så lenge den frie uregulerte flyt av tjenester og arbeidskraft gjennom EU/ EØS med store lønnsforskjeller vil mange fra Øst-Europa fortsette å reise hit. Dette er ikke bare et problem for Norge: Når de beste ingeniører og fagfolka drar, forfaller landene deres.

De fleste arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa pendler; de har familie der, og ønsker å jobbe mest mulig. Derfor er 10-12-14 timersdager vanlig i både bemanningsselskaper og ordinære bedrifter dominert av Øst-arbeidere. Litauere sier til meg at de ikke vil melde seg inn fordi de da må jobbe «bare» 40-timersuke i stedet for 70 timer. Medlemskap i Fellesforbundet vil dessuten øke risikoen for å miste oppdrag. Organisasjonsprosenten nedover fordi entreprenører leier inn i stedet for å ta inn lærlinger. Øst-arbeiderne velger seg sjøl og lojalitet til firmaet framfor solidaritet som innmelding i en fagforening representerer.

Som Hadia Tajik har sagt, er innmelding i en fagforening den beste form for integrering.

Bemanningsbransjen har bidratt til å svekke arbeidervernet generelt. De siste par årene har «ordinære» bedrifter med bare utenlandsk arbeidskraft vokst kolossalt. De har den samme ukultur som bemanningsselskapene med 12–14 timersdager, lav lønn og i praksis ingen lønn mellom oppdrag. De får oppdrag av norske entreprenører som kun har produksjonsledelse.

Gjennom kampen mot EUs vikarbyrådirektiv fikk fagbevegelsen likebehandling. AP sa at dette skulle slå beina under bemanningsbransjen. Problemet er at likebehandlingssaker forutsetter at den enkelte kan reise sak, noe som slett ikke alltid er mulig. Regulering er ikke nok – bemanningsbransjen må forbys.

Arbeidstilsynet må føre tilsyn etter loven (§14.12.2) som krever tariffavtale og protokoll for innleie. Loven blir brutt konsekvent på alle norske byggeplasser uten at verken arbeidsgivere eller Arbeidstilsynet bryr seg. Det er på tide Arbeidstilsynet begynner å utstede kraftige bøter der loven blir brutt.

Det er innenfor nasjonalstaten de beste tiltak er mot sosial dumping, fordi tariffavtale og streikerett er opp til hvert enkelt land.

Boye Ullmann

organisasjonsarbeider i Fellesforbundet

 

Forrige artikkelFranskmennene har mistet tilliten til partiene og mediene
Neste artikkelNew York Times heier på fremveksten av sensur-algoritmer