Tysklands utenriksminister avviser NATOs opprustningsmål

0

Donald Trump har kritisert europeiske NATO-land og deriblant Tyskland for å «ikke yte nok» til NATOs militærutgifter. På NATOs toppmøte i Wales i 2016 ble det vedtatt at medlemslanda skal arbeide for å øke sine forsvarsbudsjetter til 2% av bruttonasjonalproduktet. Den tyske utenriksministeren Sigmar Gabriel fra SPD tar nå avstand fra dette målet. På et møte med NATO-kolleger 31. mars 2017 sa han at «det er totalt urealistisk å tro at Tyskland kan ha militærutgifter på 70 milliarder euro årlig».

Dette skriver DWN. Som kjent driver NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg en intens kampanje for å få medlemslanda til å drive massiv opprustning.

Og for Tysklands del ville virkelig 2% av BNP bety en enorm opprustning. Gabriel nevner tallet 70 milliarder euro. DWN har regnet på det og kommet til at med Tysklands BNP på 3.133 milliarder euro i 2016, ville 2% bli 62,67 milliarder euro. Det er også et gigantbeløp, for det må sammenliknes med det tyske statsbudsjettet, som er på 329,1 milliarder, og da blir det 19%. Enda mer urealistisk blir denne militaristiske storsatsninga når Tyskland i 2017 kommer til å bruke henimot 50 milliarder euro samlet i 2016-17 på kostnader knyttet til flyktningene.

USA og Stoltenberg krever altså at Tyskland skal bruke hver femte euro på sitt statsbudsjett på krigsforberedelser. Det er det rene vanvidd, og til slutt sprakk det altså for SPDs Sigmar Gabriel.

Til sammenlikning, skriver DWN, bruker USA 9,2% av sitt statsbudsjett på det militære og Storbritannia 6,3%.

Angela Merkel og forsvarsminister Ursula von der Leyden danser derimot fullstendig etter USAs pipe. USAs utenriksminister Rex Tillerson har gitt NATO-partnerne to måneder til å lage en opptrappingsplan for militærutgiftene.

Forrige artikkelHva driver Norge med for tiden i Syria?
Neste artikkelDe fleste skotter er imot løsrivelse – økt skepsis mot EU
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).