Smarte strømmålere – er nå det så smart?

0
Via nettstedet nymaler.no driver Energi Norge propaganda for de automatiske strømmålerne.

Såkalt smarte strømmålere (AMS) skal installeres i alle norske hjem innen 1. Januar 2019. Dette er noe ingen norske forbrukere har krevd, og ikke helt overraskende innføres det på grunn av et EU-direktiv om at slik skal det være. Norske myndigheter og norske politikere fungerer her som vanlig bare som en pakkedisk som sender pakka fra EU videre til oss.

Via nettstedet nymaler.no driver Energi Norge propaganda for de automatiske strømmålerne.

I markedsføringa av systemet heter det at det vil gi forbrukerne bedre muligheter til å styre eget forbruk. Men det er naturligvis ikke derfor det innføres.

De nye strømmålerne har to hovedformål: Strømmen skal bli dyrere for norske strømkunder, og målerne, sammen med nye eksportkabler, er en effektiv måte å integrere norsk vannkraft i EUs energiforvaltning – uten å gå omveien om tre fjerdedels flertall i Stortinget.

Datatilsynet er skeptisk til strømmålerne, av personvernhensyn og skriver på sine nettsider:

Målesystemet kan gi detaljerte opplysninger om hva enkeltpersoner gjør i hjemmet. Alle husstander får en såkalt smartmåler som registrerer strømforbruket på timebasis og sender informasjonen om strømforbruket til nettselskapet. Personopplysningsloven stiller krav til hvordan nettselskapene kan bruke opplysningene. De må for eksempel sikre informasjonen på en forsvarlig måte slik at ikke uvedkommende får adgang til den.

Opplysninger om strømbruk er i utgangspunktet knyttet til et målernummer på en bestemt adresse, ikke til en person. Men når måleren igjen knyttes til en huseier, kan opplysningene om strømforbruket spores tilbake til en bestemt person. Dette kan være abonnenten selv eller en annen person, slik som en leietaker.

Ved å analysere detaljerte data om strømforbruk kan det i fremtiden være mulig å anta eller å forutsi når personene i hjemmet er på ferie eller på jobb, når de sover og er våkne, om de ser på TV eller bruker elektriske verktøy eller utstyr, hvor ofte de vasker klær eller om de bruker spesielt medisinsk utstyr.

Strømforbruket kan altså koples til enkeltpersoner og gi mange instanser muligheter til å følge livsmønsteret vårt ned i stor detalj. Dette vil bli brukt i reklame og markedsføring. Det vil bli brukt i overvåking, og det vil naturligvis også bli brukt av kriminelle av ulikt slag.

The European Data Protection Supervisor (EDPS), advarer mot at denne informasjonen kan misbrukes hvis den ikke sikres forsvarlig. Dette er en vakker måte å si det på. Denne informasjonen vil ikke bare bli misbrukt. Den vil bli en vare på markedet og vil være til salgs for den som betaler.

De smarte strømmålerne er bare første skritt i en finmasket og total kontroll over alt vi foretar oss elektronisk og elektrisk i hjemmet. Alle elektriske enheter er tenkt utstyrt med en IP-adresse, slik at de kan styres ned til minste sekund.

Har automatiske strømmålere blitt forelagt velgerne? Har vi hatt noen som helst valgmuligheter? Kan vi nekte å få en slik overvåkingsdings installert? Alle kjenner svarene på dette.

Forrige artikkelHva mener Rødt om internasjonale spørsmål?
Neste artikkelFalkberget og Røros møter Roma og Tolfa
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).