Sex, dop og tiggerkopp

0

Bakmenn håver inn millioner på prostitusjon, narkotika og organisert vinningskriminalitet i Bergen. NRK har fulgt «tiggermiljøet» i byen i over to år, og har funnet et stort rumensk nettverk som henger tett sammen.

Dette skriver journalistene Kjersti Knudssøn, Synnøve Bakke og Anne Linn Kumano-Ensby NRK.no.

De har gjort et journalistisk arbeid som virker uhyre grundig og profesjonelt og presentert resultatet i Brennpunkt-programmet Lykkelandet.

I artikkelen skriver de om hvordan de arbeidet og hva de fant ut:

I 2015 ble Brennpunkt oppmerksomme på et hus i Bergen, der det bodde svært mange mennesker. Det var kvinnelige tiggere i skjørt, men også en rekke unge kvinner og ikke minst unge menn. De var kledd i dyre klær, og skilte seg sterkt fra tiggerne.

Vi begynte å følge med. Tiggerne så vi igjen i byen på faste steder. De unge mennene kjørte bil, til og fra huset, hele døgnet. De unge jentene så vi lite til.

Samlet bodde 25 personer i huset, fordelt på to leiligheter. På postkassen stod to navn, og den ene personen fant vi igjen på Facebook. Det ble nøkkelen som gjorde det mulig for NRK å kartlegge et miljø der pengene flyter.

Det journalistene fant var et kriminelt nettverk der tigging bare var førstelinja, men der det egentlig handlet om sex, narkotika og svært store penger. Bakmennene kaller seg Kongen, Keiseren og Prinsen. De kjører rundt i dyre biler og flasher gull og store pengebunker på Facebook.

Vi fulgte med på miljøet daglig på Facebook, og fant forbindelsene mellom dem. Vi fulgte dem fysisk på dagtid, kveldstid og i helgene for å se hva de gjorde, og hvordan gjengene hang sammen.

«Mafiaaaa» og «Boss of Bosses» skriver de unge mennene på Facebook. Det er slik de helst omtaler seg selv. De møtes i sentrum. De henger med hverandre, og blir vartet opp av damene med tiggerkoppene.

Brennpunkt-journalistene fant 140 personer med tette forbindelser til hverandre, og blant dem var 30 menn og fire sentrale kvinner i lederposisjoner. Bakmennene selger både kjærester og søstre. Samtidig er det tydelig på Facebook at bakmennene har koner og barn hjemme. De fant at kvinnene med tiggerkopp også fungerer som varslere for dem som driver med prostitusjonen, og at de på kveldstid driver med lommetjuveri og stjeling av kort og pinkoder.

Det nettverket NRK har funnet stammer i hovedsak fra byen Targu Jiu i regionen Gorj og nabofylket Dolj i Romania.

Mye av pengene føres ut av landet via pengetransaksjonsbyrå, altså på siden av banksystemet. Bare fra Bergen er det ført ut 100 millioner kroner de siste fem årene.

På landsbasis er det sendt 700 millioner kroner til Romania i samme periode, ifølge tall fra Valutaregisteret.

I 2012 skrev TV2 at rumenske tiggere sendte over 42 millioner kroner hjem til Romania med Western Union og Forex.

Året etter skrev Nettavisen at første halvår 2013 ble det sendt over 60 millioner kroner fra Norge til Romania. Det viser ferske tall Nettavisen har hentet inn fra valutaregisteret til Toll- og avgiftsdirektoratet.

Kommentar:

Til nå har mye av diskusjonen om tiggingen vært emosjonell og lite faktaorientert, enten man har hatt sympati eller antipati. NRK-Brennpunkt har i stedet gjort et grundig journalistisk arbeid for å finne fram til fakta om et kriminelt nettverk som det er all grunn til å ta alvorlig.

Det viser seg å være vanskelig for sigøynerne som ønsker det å ta opp kampen for sosial og økonomisk utviklilng på et fornuftig grunnlag fordi deres organisasjoner på europeisk nivået er kuppet og brukes til å fremme en helt annen agenda. Dette skriver Tore-Jarl Bielenberg om i denne artikkelen.

Forrige artikkelKajsa Ekis Ekman: steigan.no kommer alltid med nya perspektiv på världspolitiken
Neste artikkelKjempemessig NATO-øvelse i september 2017
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).