Global lavkonjunktur og innstrammingspolitikk rammet barn også i høyinntektsland

0

Av Ivar Austbø

Barnefattigdommen økte i de fleste rike land mellom 2008 og 2014. Dette skriver UNICEF.

Nesten ti år etter starten på den globale økonomiske krisen, er det varierende resultater for høyinntektsland når det gjelder å beskytte barn mot de verste effektene. En ny bok, «Children of Austerity: Impact of the Great Recession on child poverty in rich countries», utgitt av UNICEF Research Institute – Innocenti, i samarbeid med seksten internasjonale forskningsinstitusjoner, gir en detaljert redegjørelse for krisens virkninger på barn i høyinntektsland og politiske svar på dette.

«I de rike landene i verden ble et stort antall barn sterkt påvirket av den globale økonomiske krisen, med voksende barnefattigdom i mange land», sa UNICEF Innocenti’s Yekaterina Chzhen, medredaktør av boken og hovedforfatter av det sammenliknende kapitlet. «Dette er den første internasjonale studien av krisens virkninger og politiske tiltak, med eksplisitt vekt på barn i rike land.»

Landstudiene fokuserer på Belgia, Tyskland, Hellas, Ungarn, Irland, Italia, Japan, Spania, Sverige, Storbritannia og USA. En grundig analyse av de brede erfaringene gir i følge Unicef nyttig lærdom om å beskytte barn under økonomiske kriser, siden de utvalgte landene dekker hele spekteret med hensyn til deres forhold før krisen, alvorlighetsgraden av krisenes innflytelse innenfor landenes grenser, og deres nasjonale politiske svar.

Spania har EUs tredje største barnefattigdom, etter Romania og Hellas. I Spania økte barnefattigdommen med ni prosentpoeng fra 2008 til 2014 til nesten 40 prosent. Den kraftigste økningen skjedde for husholdninger med to barn og to voksne. Blant dem økte barnefattigdommen med 56 prosent.

De fleste av de 41 industrialiserte landene opplevde fra toppen av høykonjunkturen til bunnen av lavkonjunkturen et fall i BNP på mellom 2 og 9 prosent mellom 2006–8 og 2009–14. Åtte land, inkludert Irland, Italia og Hellas, hadde tosifrede reduksjoner.

Mens studien bruker en rekke fattigdomsmål, refererer overskriftsresultatene til «forankret» barnefattigdom – andelen barn under 18 som bor i husholdninger med inntekt etter skatt og overføringer under 60 prosent av nasjonalmedianen i årene før krisen (Dvs. 2007/8), justert for inflasjon.

Hovedfunnene

  • Den økonomiske krisen og etterfølgende innstrammingspolitikk rammet barna spesielt hardt. Mellom 2008 og 2014 økte barnefattigdommen i to tredjedeler av europeiske land, med økninger på over 15 prosentpoeng i Kypros, Island og Hellas og med 7-9 prosentpoeng i Ungarn, Italia, Irland og Spania.
  • Utgifter til familier og barn i Europa falt da det var mest nødvendig. Ikke ett europeisk land økte andelen av utgifter til familieytelser og to tredjedeler reduserte kostnadene per innbygger, mens utgifter til pensjonsytelser økte over hele linjen mellom 2010 og 2013.
  • Kutt i utgifter til helse, utdanning og andre offentlige tjenester gikk ut over familier med barn – Inntektsfattigdomsstatistikk maskerer andre former for motgang. Forekomsten av udekkede behov for helsehjelp økte betydelig blant de fattigste husstandene i Hellas, og betydelige nedskjæringer i helse- og utdannelsesutgifter påvirket barn i Spania.
  • Krisen og stramningen fremhevet sterke regionale ulikheter – «forankret» barnefattigdom økte til 20 prosent i Nord-Italia og til 50 prosent i Sør-Italia mellom 2008 og 2014. I Storbritannia, Nord-Irlands barnefattigdom økte fra 23 prosent til 27 prosent, mens den sank 2-4 poeng i Skottland, England og Wales.
  • Barnefattigdom i USA økte ikke så mye som ventet. Mens arbeidsledigheten nesten doblet, var det bare en marginal økning i forankret barnefattigdom i USA. En styrking av det sosiale sikkerhetsnett under krisen dempet virkningen på familier med barn.

En forskningsrapport fra en gruppe økonomer der blant andre Thomas Piketty er med, forteller imidlertid at inntektsandelen til den fattigste halvparten av befolkningen i USA «kollapser».

«Beskyttelse av familieinntekt i nedgangstider er sentralt for å takle barnefattigdom, men ikke tilstrekkelig i seg selv. Barn blir også sterkt berørt når det er kutt i utgifter på skoler og helsetilbud, og når foreldrene ikke har tilgang til viktige tjenester som barnepass», sier Chzhen. «Bokens budskap er at for å beskytte barn i gode og dårlige tider, bør regjeringer prioritere en kombinasjon av universell inntektsstøtte som er sosialt forsikringsbasert og behovsprøvd, med helse- og utdannelsesutgifter, rettet mot de som har størst behov».

Ifølge «Children of Austerity..» viser erfaringene før og under den verste perioden av krisen hvor politisk utfordrende det kan være å opprettholde en veldrevet, godt økonomisk rustet struktur for sosialstøtte for familier med barn. Selv om det ikke er et universalmiddel, sier Unicef at tilstrekkelige barnefokuserte overføringer er et potensielt viktig virkemiddel for å styrke det sosiale sikkerhetsnettet for både arbeidende og ikke-arbeidende familier. Slike overføringer må inngå i en sammenhengende strategi for fattigdomsbekjempelse som ikke bare omfatter sosial beskyttelse, men også sysselsetting, utdanning og barnevernspolitikk, påpeker Unicef.

Den økende barnefattigdommen står i grell kontrast til den kraftige økningen av inntektene til den rikeste prosenten av samfunnet, og særlig til de rikeste 0,01%. Etter finanskrisen har 93% av all inntektsøkning i USA gått til de 1% rikesteMen det var de superrike, de 0,01% som forsynte seg med 37% av dette igjen.

 

Forrige artikkelHøyre vil begynne å avskaffe kontanter
Neste artikkelSnowden: Den afghanske bunkeren som «MOAB» ødela var bygget av CIA.