Global lavkonjunktur og innstrammingspolitikk rammet barn også i høyinntektsland

Av Ivar Austbø

Barnefattigdommen økte i de fleste rike land mellom 2008 og 2014. Dette skriver UNICEF.

Nesten ti år etter starten på den globale økonomiske krisen, er det varierende resultater for høyinntektsland når det gjelder å beskytte barn mot de verste effektene. En ny bok, «Children of Austerity: Impact of the Great Recession on child poverty in rich countries», utgitt av UNICEF Research Institute – Innocenti, i samarbeid med seksten internasjonale forskningsinstitusjoner, gir en detaljert redegjørelse for krisens virkninger på barn i høyinntektsland og politiske svar på dette.

«I de rike landene i verden ble et stort antall barn sterkt påvirket av den globale økonomiske krisen, med voksende barnefattigdom i mange land», sa UNICEF Innocenti’s Yekaterina Chzhen, medredaktør av boken og hovedforfatter av det sammenliknende kapitlet. «Dette er den første internasjonale studien av krisens virkninger og politiske tiltak, med eksplisitt vekt på barn i rike land.»

Landstudiene fokuserer på Belgia, Tyskland, Hellas, Ungarn, Irland, Italia, Japan, Spania, Sverige, Storbritannia og USA. En grundig analyse av de brede erfaringene gir i følge Unicef nyttig lærdom om å beskytte barn under økonomiske kriser, siden de utvalgte landene dekker hele spekteret med hensyn til deres forhold før krisen, alvorlighetsgraden av krisenes innflytelse innenfor landenes grenser, og deres nasjonale politiske svar.

Spania har EUs tredje største barnefattigdom, etter Romania og Hellas. I Spania økte barnefattigdommen med ni prosentpoeng fra 2008 til 2014 til nesten 40 prosent. Den kraftigste økningen skjedde for husholdninger med to barn og to voksne. Blant dem økte barnefattigdommen med 56 prosent.

De fleste av de 41 industrialiserte landene opplevde fra toppen av høykonjunkturen til bunnen av lavkonjunkturen et fall i BNP på mellom 2 og 9 prosent mellom 2006–8 og 2009–14. Åtte land, inkludert Irland, Italia og Hellas, hadde tosifrede reduksjoner.

Mens studien bruker en rekke fattigdomsmål, refererer overskriftsresultatene til «forankret» barnefattigdom – andelen barn under 18 som bor i husholdninger med inntekt etter skatt og overføringer under 60 prosent av nasjonalmedianen i årene før krisen (Dvs. 2007/8), justert for inflasjon.

Hovedfunnene

  • Den økonomiske krisen og etterfølgende innstrammingspolitikk rammet barna spesielt hardt. Mellom 2008 og 2014 økte barnefattigdommen i to tredjedeler av europeiske land, med økninger på over 15 prosentpoeng i Kypros, Island og Hellas og med 7-9 prosentpoeng i Ungarn, Italia, Irland og Spania.
  • Utgifter til familier og barn i Europa falt da det var mest nødvendig. Ikke ett europeisk land økte andelen av utgifter til familieytelser og to tredjedeler reduserte kostnadene per innbygger, mens utgifter til pensjonsytelser økte over hele linjen mellom 2010 og 2013.
  • Kutt i utgifter til helse, utdanning og andre offentlige tjenester gikk ut over familier med barn – Inntektsfattigdomsstatistikk maskerer andre former for motgang. Forekomsten av udekkede behov for helsehjelp økte betydelig blant de fattigste husstandene i Hellas, og betydelige nedskjæringer i helse- og utdannelsesutgifter påvirket barn i Spania.
  • Krisen og stramningen fremhevet sterke regionale ulikheter – «forankret» barnefattigdom økte til 20 prosent i Nord-Italia og til 50 prosent i Sør-Italia mellom 2008 og 2014. I Storbritannia, Nord-Irlands barnefattigdom økte fra 23 prosent til 27 prosent, mens den sank 2-4 poeng i Skottland, England og Wales.
  • Barnefattigdom i USA økte ikke så mye som ventet. Mens arbeidsledigheten nesten doblet, var det bare en marginal økning i forankret barnefattigdom i USA. En styrking av det sosiale sikkerhetsnett under krisen dempet virkningen på familier med barn.

En forskningsrapport fra en gruppe økonomer der blant andre Thomas Piketty er med, forteller imidlertid at inntektsandelen til den fattigste halvparten av befolkningen i USA «kollapser».

«Beskyttelse av familieinntekt i nedgangstider er sentralt for å takle barnefattigdom, men ikke tilstrekkelig i seg selv. Barn blir også sterkt berørt når det er kutt i utgifter på skoler og helsetilbud, og når foreldrene ikke har tilgang til viktige tjenester som barnepass», sier Chzhen. «Bokens budskap er at for å beskytte barn i gode og dårlige tider, bør regjeringer prioritere en kombinasjon av universell inntektsstøtte som er sosialt forsikringsbasert og behovsprøvd, med helse- og utdannelsesutgifter, rettet mot de som har størst behov».

Ifølge «Children of Austerity..» viser erfaringene før og under den verste perioden av krisen hvor politisk utfordrende det kan være å opprettholde en veldrevet, godt økonomisk rustet struktur for sosialstøtte for familier med barn. Selv om det ikke er et universalmiddel, sier Unicef at tilstrekkelige barnefokuserte overføringer er et potensielt viktig virkemiddel for å styrke det sosiale sikkerhetsnettet for både arbeidende og ikke-arbeidende familier. Slike overføringer må inngå i en sammenhengende strategi for fattigdomsbekjempelse som ikke bare omfatter sosial beskyttelse, men også sysselsetting, utdanning og barnevernspolitikk, påpeker Unicef.

Den økende barnefattigdommen står i grell kontrast til den kraftige økningen av inntektene til den rikeste prosenten av samfunnet, og særlig til de rikeste 0,01%. Etter finanskrisen har 93% av all inntektsøkning i USA gått til de 1% rikesteMen det var de superrike, de 0,01% som forsynte seg med 37% av dette igjen.

 

  4 kommentarer til “Global lavkonjunktur og innstrammingspolitikk rammet barn også i høyinntektsland

  1. 21. april 2017 klokka 15:46

    LAVKONJUNKTUR? FOR HVEM?

    Politikere bruker kapitalismens unnskyldning for å kutte og stramme inn for arbeidere og folk flest. Den unnskyldningen heter falsk lavkonjunktur.

    Det har ikke vært noen lavkonjunktur for den 20% rikeste del av befolkningen. Globalisert industri, bank, finans, politikere, og den akademiske elite har tvert imot økt sin inntekt og formue jevnt og trutt i hele etterkrigstiden.

    Ettersom liberalisert kapitalismen har overtatt den politiske styringen i land etter land, godt hjulpet av juridiske vesen som USA, EU og internasjonale vesen som IMF, samt en drøss av halvstatlige NGO´s, har de belastet den resterende 80% av befolkningen med sine politiske tabber av økonomisk og finansiell kategori.

    I tillegg har den globaliserte elite organisert sin virksomhet i en form som kun kan beskrives som globalisert organisert kriminalitet. Spesielt synlig er dette innen bank og finans, som slipper unna uten straff for selv de groveste forbrytelser mot samfunnet.

    Dette rammer verdens familier hvor stadig flere lever på lav inntekt og/eller ingen fast inntekt. Da rammes selvsagt mange barn. Dette er ikke noe som kan korrigeres kun ved tiltak spesielt rettet mot barn. Det er den økonomiske politikken som er skeiv. Det er konsekvensene av markedsliberalisme og kapitalismens tyranni.

    Kapitalismens politiske tyranni medfører at 20% overklassen skaffer seg vekst i sine inntekter og egen formue, på bekostning av de resterende 80%. Helt uavhengig av svingninger i økonomien, enten det er nasjonale eller globale svingninger.

  2. Johan Nygaard
    22. april 2017 klokka 12:19

    Takk for denne redegjørelsen, Ivar Austbø. Å få understøttet dette perspektivet med forskning er viktig for argumentasjonen og retorikken når vi skal kritisere elitenes mislykkede politiske strategier – og når vi skal formulere fornuftige og troverdige alternative strategier.

  3. Laila Perly Yssen
    22. april 2017 klokka 14:47

    Nei det stemmer, en liten “Elite” er blitt stadig bedre betalt, mens hele middelklasser utraderes. De fattige har har alltid vært fattige, men når også de voksne i middelklassen blir fattige, vil selvsagt deres barn lide. Det er altfor mange gatebarn, altfor mye dop, altfor mye elendighet også i Europa – fokus rettes mot andre steder i verden hvor det angivelig er enda verre, som en del av propagandaen for å se i en annen reting.

    Her er en video som forklarer i tydelige ordlag om HVORFOR vi har kommet til et punkt hvor ALT går i feil retning, FOR Å TILFREDSSTILLE DEN ENE PROSENT MENNESKER OG DERES VENNER. Denne verden er i ferd med å snu, det blir verst for de rikeste, det er derfor de er så desperate i vår tid, mennesker som er vant til å leve nøkternt, vil klare seg meget bedre enn de som desperat trenger alle disse milliardene for å BETALE ALLE DE SOM MÅ BESTALES. Hillary Clintons “Fond” har operert som et “Belønnings-System” rundt om i verden, slik at våre Politikere og Finans-Guruer gjør som BEFALT av denne lille gruppen mennesker. Det finnes ingen politikere som i dag “Tjener” sitt Folks Interesser, men er betalt for å gjøre det motsatte. Amerikanske baser rundt om i vreden er noe helt annet enn Militærbaser. De er sentre for drug-traffic, pedofili, prostitusjon, mord og terror verden over, og “våre” politikere er med på dette via NATO, som er en Krigs-maskin, for å opprettholde dette systemet – og selvsagt skylde på alle andre, da de selv har hevet seg langt over alle de Lovene som brukes på alle andre, for å undertrykke, latterliggjøre og fjerne alle de som tenker annerledes og gjennomskuer det hele.

    https://www.youtube.com/watch?v=pDbpo1ybLbE&index=1&list=PLkAVwIupiazmXsN-mXJxxSsTtHq_iXDTa

    Vi tenker så..ille kan det vel neppe være? Det er mye, mye verre, det er derfor så mange ser vekk – de orker ikke å befatte seg med dette. Men når NORGE ender som Venezuela tvinges – selv de som er betalt for å holde systemet levende og alle de som stoler på “Velferds-staten” og “Det GODE” i et igjennom råttent politisk system – til å BRÅVÅKNE. Lett vil det ikke bli – all forandring er vanskelig – men det vil bli en meget bedre verden litt etter litt, med helt andre krefter enn de som er “på plass” i dag

Legg inn en kommentar