USA-bomber er siste forsøk på å redde petrodollaren

0
Onkel Sam truer dragen med sanksjoner og dragen takker aller vennligst for advarselen og sier: "Bare et kjapt spørsmål: Har du husket svømmeutstyret?

Den tyske forfatteren Ernst Wolff har skrevet boka som på engelsk har tittelen «Pillaging the World, The History and Politics of the IMF.»

Han er blitt intervjuet av DWN og sier til nettavisa at Donald Trumps slagord «Make America great again» bare er en illusjon. USA kan ikke komme tilbake til gullalderen. USA er et land i nedgang, og denne nedgangen lar seg ikke stoppe.

Wolff mener at uansett Syria eller ikke, vil ikke forholdet mellom USA og Russland bli grunnleggende bedre. Det skyldes ikke Syria, men petrodollaren. Petrodollaren, som ble skapt i forbindelse med oljekrisa i 1971, fungerer slik at alle land som ønsker å kjøpe olje, først må gå gjennom det internasjonale valutamarkedet og kjøpe dollar med en avgift. Dette er en konstant inntektskilde for USA, og bortsett fra det militære kortet, det eneste betydelige kortet USA har igjen på handa som pressmiddel.

Wolff nevner at både Saddam Hussein og Moammar Gaddafi kom på svartelista til USA fordi de ville bryte med petrodollarens tvangstrøye. Hvordan det siden gikk med dem, vet vi jo.

Russland deltar i BRICS-landas bank- og valutasystem og i den kinesiske Asiatiske investeringsbanken AIIB. Dessuten har Russland og Kina styrket sine strategiske gullbeholdninger markant de seinere årene.

Uansett vennlige ord mellom Trump og Kinas president Xi Jinping, er det et faktum at Kina nå er viktigste handelspartner for 120 land, mens USA er viktigste handelspartner for bare 70 land. Kina sitter med enorme mengder statsobligasjoner fra USA, men landet kvitter seg med dem i stort tempo.

(Kina passerte 120-merket i 2014, så sannsynligvis er landet største handelspartner for enda flere i 2017. Dette går bare én vei, og det går fort.)

DWN spør: Hva skjer hvis Kina og Russland går sammen og etablerer en gullstandard for sine valutaer?

Wolff svarer: Da vil USAs dollarherredømme være slutt. En nedskriving av dollaren som vil følge vil redusere levestandaren i USA til et nivå man ikke har sett siden borgerkrigen.

Trump vil ikke lykkes med å bringe industrien tilbake til USA på en måte som vil gjenopprette USAs dominans. Nedgangen vil fortsette. USA kan gå til krig, men det er også det eneste kortet ledelsen i USA sitter igjen med når dollaren faller.

Som jeg skrev i 2015:

Våre norske medier vil nok ikke skjønne det på lang tid. . Og det tar nok også en god stund før internasjonale main stream media innrømmer det. Men eliten i USA har allerede skjønt det: USAs tid som dominerende makt i verden synger på siste verset. 

Daværende finansminister i USA, Lawrence Summers skrev:

This past month may be remembered as the moment the United States lost its role as the underwriter of the global economic system. True, there have been any number of periods of frustration for the US before, and times when American behaviour was hardly multilateralist, such as the 1971 Nixon shock, ending the convertibility of the dollar into gold. But I can think of no event since Bretton Woods comparable to the combination of China’s effort to establish a major new institution and the failure of the US to persuade dozens of its traditional allies, starting with Britain, to stay out of it.

This failure of strategy and tactics was a long time coming, and it should lead to a comprehensive review of the US approach to global economics. With China’s economic size rivalling America’s and emerging markets accounting for at least half of world output, the global economic architecture needs substantial adjustment. Political pressures from all sides in the US have rendered it increasingly dysfunctional.

Det er opplagt at tidligere finansminister Summers ikke er den eneste i USAs elite som skjønner dette. Man kan si hva man vil om amerikanske finansfolk, men de kan lese tall.

Det vi ser fra USA er et desperat forsøk på å bruke militærmakt for å prøve å redde et system som allerede er dømt. Ulempen er naturligvis at haukene kan dra resten av verden med seg i dragsuget.

 

 

 

Forrige artikkelFreden og den koreanske atombomben
Neste artikkelMedietystnad när Trumps bevis för kemgasattacken i Syrien sågas
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).