Erdoğan vant, men seieren ble knapp

Folkeavstemninga i Tyrkia ga president Recep Tayyip Erdoğan det  ja-flertallet han ville ha. Men seieren ble mye knappere enn han hadde håpet. På forhånd hadde han snakket om et flertall på 55-60%, men det ble knappe 51,3%. De store byene stemte nei, Istanbul 51,4%, Ankara 51,1% og Izmir hele 68,8%. 

I de kurdiske områdene i øst ble det også nei-flertall, og det var uro før avstemning. To mennesker ble skutt og drept i en skyteepisode i Dyiarbakir i forbindelse med avstemninga. Det var også neiflertall i de armenske områdene i nordøst. Det var Anatolia og Svartehavskysten som ga presidenten flertallet.

I Nederland stemte nesten 48.000 tyrkere (69,9%) ja, og i Tyskland 269.000 (63,2%). Erdoğan har tydeligvis sterkere støtte blant sine landsmenn der enn hjemme. I begge de to landa ble kampanjen bitter og politisk betent.

Oversikt over folkeavstemninga her.

Diktatorisk myndighet

Dermed får president Erdoğan de nærmest diktatoriske fullmaktene han ønsket seg. Presidenten kan fra nå av på egen hånd bestemme budsjettet. Han kan oppnevnte de visepresidentene han måtte ønske. Han blir både statsoverhode og regjeringssjef og kan oppnevne de ministrene han måtte ønske. Han kan også erklære unntakstilstand og oppløse parlamentet og utskrive nyvalg.

Parlamentets mulighet til å endre presidentens beslutninger er svekket. Fram til nå har presidenten formelt vært hevet over partipolitikken. Men nå kan Erdoğan også innta posisjonen som sjef for det regjerende AK-partiet og dermed også være sjef over parlamentsflertallet.

Tyrkia har altså fått sin nye sultan, slik Erdoğan har jobbet for i ti år, men det at flertallet ble så knapt, gjør at det kan bli mer politisk uro i etterkant.

Erdoğan vil neppe være sein om å bruke de fullmaktene flertallet har gitt ham. EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, sa:

«In view of the close referendum result and the far-reaching implications of the constitutional amendments, we also call on the Turkish authorities to seek the broadest possible national consensus in their implementation.”

Men det kan Juncker bare drømme om. Fullmaktene vil bli brukt for det de er verdt. Og om Erdoğan har vært vanskelig å takle for et fomlende EU fram til nå, vil han bli langt vanskeligere for dem. Han har også demonstrert at han har betydelige fraksjoner på sin side innad i EU som han kan mobilisere, om det skulle være behov for det.

Trusler mot Europa

Tre ganger på svært kort tid kom den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan
med svært truende uttalelser mot Europa og Europas folk. I en tale til lokale journalister i Ankara, sa presidenten ifølge Hurriyet Daily News:

I am calling out to Europeans who are shaking their fingers at us: Turkey is not a country to be hustled around; it is not a country whose honor is to be played with, whose ministers are to be kicked out and whose citizens are to be jostled on the streets,” Erdoğan said at an event for local journalists in Ankara on March 22.
“If you keep up with this attitude, tomorrow no European or Western people will be able to walk in the streets with peace and safety in any place in the world

Ankara har også truet med å skrote flyktningavtalen med EU og å «sende 15.000 flyktninger i måneden til EU».

Stilt overfor et splittet og handlingslammet EU vil Erdoğan vite å bruke sin nye makt.

 

  12 kommentarer til “Erdoğan vant, men seieren ble knapp

  1. Jms
    17. april 2017 klokka 09:16

    Dette er først og fremst en trist dag for det tyrkiske folk, både for dem som stemte ja og dem som stemte nei. Oppløpet til valget er et av de minst demokratiske verden har sett på en stund. Ikke bare er media fullstendig kontrollert av Erdogan & Co, forsøk på agitasjon fra neisiden har også blitt møtt med vold.

    Det er interessant å observere hvor laber kritikken mot Erdogan og hans løp mot diktaturet har vært her hjemme. Ingen har tatt til orde for å ta avstand mot et tyrkisk diktatur. Ingen prater om menneskerettigheter, maktfordeling og de mange utenomrettslige arrestasjoner.

    Hykleriet er påfallende. Kanskje Assad skulle lagt inn en søknad om opptak i Nato?

  2. ⒶF
    17. april 2017 klokka 10:51

    Nei-siden var muligens sjanseløse i realitetene, dersom vi tar høyde for teknisk valgfusk i tillegg til at de har blitt systematisk hindret i å drive valgkamp på linje med ja-siden. Men det er dessverre åpenbart langt fler enn én promille som faktisk har stemt ja (noe som burde vært maks), og som ønsket å bruke dette halvveis demokratisk valget til å avvikle siste rest av skinndemokratiet i Tyrkia. Om jeg måtte ha allverdens sympati med de tyrkere som faktisk fortviler over hva som nå skal skje, er det vanskelig å ikke ta dette til inntekt for mine egne fordommer mot Tyrkia. Som man reder ligger man, møkkaland. Et flertall av dere VIL ha han fyren der som sjef, og det med ytterligere personlig makt enn i går. EU hadde fortjent dere.

  3. SH
    17. april 2017 klokka 10:57

    EU-sultan Jean-ClaudeJuncker kritiserer nybakt Tyrkia-sultan Erdogan for å ha skaffet seg for stor makt.

    • ⒶF
      17. april 2017 klokka 11:03

      På seg selv kjenner man andre hakke. En rimelig bekymring fra Junckers side hvis vi antar at det bare finnes et begrenset kvantum makt, særlig over EU.

    • ⒶF
      17. april 2017 klokka 11:05

      Åh, jeg glemte helt å si det: Ta den ene kjeltringen og bank den andre med, er du snill.

  4. Jms
    17. april 2017 klokka 11:20

    Det var nok mange som stemte ja til mer galskap og økonomisk ruin under sterk tvil, mens den harde kjerne stemte ja for å få løftet Tyrkia inn i den sunnimuslimske sfæren av stater der Saudi-Arabia står som modell på en islamsk suksess.

    Tyrkia er som kjent en åpen økonomi der turisme står for betydelige inntekter. Terror og Erdogans uvennlige holdning til europeere er i så måte en katastrofe for denne næringen.

    Etterhvert som landet isolerer seg mer og mer kan vi regne med en strøm av nye kolonister til de allerede veletablerte tyrkiske koloniene i Europa. Dette kan faktisk bli den nye store næringen i Tyrkia. Problemene Erdogan & Co skaper vil med andre ord bli veltet over på Europa.

  5. Harald Støren
    17. april 2017 klokka 13:11

    Erdogans grunnlovsframlegg går inn for presidentstyre, ikke vesensulikt det de Gaulle innførte i Frankrike i 1958, og som USA har hatt heile tida. Vestens reaksjoner synes meg derfor mildt sagt hykleriske. Rasjonalet bak grunnlovsreforma er å sikre makta til de folkevalte organa i forhold til de militære sjefene, som – heilt fra Kemal Atatyrk inn førte Republikken i 1923 – har vist seg overivirge i å blande seg inn i politikken og avsette folkevalte regjeringer når de har motarbeida deres interesser. Det har de kunna gjøre med trygg forvissing om at de har hatt NATO i ryggen. At de for én gangs skyld ikke lyktes da de igjen prøvde seg i fjor, fordi Erdogan greidde å mobilisere folket i gatene, kan forklare Vestens sterke reaksjoner mot at presidentstyre nå blir innført i Tyrkia.

  6. FR.ED
    18. april 2017 klokka 09:11

    Hvorfor kan ikke vi bare gjøre som Trump og gratulerer Erdogan med valgseieren i stedet for å finne noe å kritisere han før?

    De sterkeste kritikerne ser ut til å komme fra såkalte “demokratiske” land som selv aldri ville holdt en slik folkeavstemming, men avgjort dette internt på “kammerset”.

    Og hvorfor skal vi bry oss med folkeavstemminger i det store og hele?

    Nei til EU vant valget i 1994, men politikerne gikk likevel bort og underskrev en avtale med EU som er jevn godt med EU-medlemskap.

    • Jostein F
      19. april 2017 klokka 01:47

      Litt av problemet her er løfta “Erdogan den fyrste” har gitt om å reisa Tyrkia til sin fordums storleik. Dette inneber blant mykje anna annektering av Balkan, Syria, Jordan, Israel med mykje meir.

      Kritikken av det som skjer i Tyrkia om dagen handlar ikkje først og fremst av innanrikspolitisk legalitet, men om konsekvensane dette har internasjonalt.

      USA og deira lydige følgjevener i NATO, Noreg inkludert, har som regel ingen problem med diktatur/diktatorar jamfør Saudi Arabia m.fl., men dei geopolitiske følgjene av handlingane til desse.

      At han annekterer Balkan utanom EU landa der, kan vel ein del noe-cons i USA tola, men kva når han går mot Israel og Saudi Arabia?

      Eg trur sjølvsagt at han ikkje har ballar/er galen nok til noko slik, men å applaudere og gratulera han med sigeren? – For meg held det at du og Trump gjer det!

      • Harald Støren
        19. april 2017 klokka 11:58

        Folkeavstemminga i Tyrkia dreidde seg om ei grunnlovsreform som satte bom for de militære sjefene sin tradisjonelle iver etter å blande seg inn i politikken under påskott av nå ville “redde Republikken” og “arven etter Atatyrk”. I dette låg det på ingen måte noe anneksjonistisk utenrikspolitisk program. Invasjonen av Kypros i 1974 skjedde derimot mens de militære satt ved makta. At holdninga til Israel har endra seg fra uforbeholden støtte til å være mildt kritisk under Erdogans regjeringstid kan nok ha irritert Tyrkias NATO-allierte en del, men kritikk av staten Israels politikk trenger vel ikke bety det samme som et ønske om å annektere landet?

        • Jostein F
          19. april 2017 klokka 13:50

          Som eg skriv, er det tidlegare utsegner frå Erdogan eg siktar til. Det som no har skjedd har gitt han makta til å gjere som han vil i mykje større grad enn tidlegare. Ha går seg vekk frå dei sekulære prinsippa som vart knesett av Atatyrk. I staden allierer han seg med fundamentalistiske (fascistiske) krefter for å få meir personleg makt.

          19. oktober i fjor sa han i ein tale at grensene som vart avtalt i 1923 var den største urettvisa som kunne gjerast mot Tyrkia. Han viste i denne talen til at Tyrkia hadde eit areal på 2,5 millionar kvadratkilometer i 1914. At han ser på dette som land som rettvist tilhøyrer Tyrkia har han vist til i mange samanhengar.

          Han fengslar journalistar som landssvikarar, dei vil kunne rammast av den dødsstraffa han har lova å innføra.

          Eg understrekar at eg ikkje seier at dette var det røystinga handla om.

          Problemet er at resultatet i praksis gjev Erdogan diktatoriske rettar.

Legg inn en kommentar