På horehus med Trump

0

Vestlige lederes og vestlige mediers reaksjon på det folkerettsstridige amerikanske missilangrepet på Syria er svært klargjørende. Sannsynligvis uten å skjønne det sjøl har de avslørt seg så grundig og demonstrert for all verden hvilke prinsippløse hyklere de er.

Plutselig på parti med den vulgære, kvinnefiendtlige demagogen

Vestlige politikere og deres tvillinger i mediene har hittil ikke lagt skjul på sin avsky for Donald Trump. Dette gjelder også folk som Jonas Gahr Støre og Børge Brende. Den amerikanske presidenten har fått gjennomgå for at han er en kvinnefiendtlig, reaksjonær, bølle av en kapitalistisk demagog. Om ikke Støre og Brende har brukt alle disse ordene, så har de vært med i koret. Og når sant skal sies så er det jo svært mye sant i disse karakteristikkene. Trump er en kvinnefiendtlig, reaksjonær, bølle av en kapitalistisk demagog.

Men nå har de slått om. Uten å gjøre kritiske undersøkelser av den episoden som Trump bruker som påskudd for sin ulovlige bombing, godtar de plutselig alt og støtter ham fullt ut. CNN-verten Fareed Zakaria sa: “I think Donald Trump became president of the United States last night.  I think this was actually a big moment.» John McCain skamrose presidenten og de fleste norske medier tar nå påstander fra Trump som om de skulle være guddommelige åpenbaringer.

“I think Donald Trump became president of the United States last night. I think this was actually a big moment.»

Men hva har skjedd fra den ene dagen til den andre? Trump er fortsatt en kvinnefiendtlig, reaksjonær, bølle av en kapitalistisk demagog. Den eneste forskjellen er at han har gjennomført en folkerettstridig bombing av Syria. Så det var det som manglet. Våre politikere og medier er bare fornøyde når de har en bombepresident på plass i Det hvite hus. Nå har de fått det, og da faller de til fote, nesten samtlige.

Dette bringer tankene hen til en kjent anekdote om forfatteren George Bernard Shaw. Han skal en gang ha spurt en velstående sosietetsdame om hun ville ligge med ham for en million pund. Damen skal ha svart at sjølsagt ville hun det. Så skal Shaw ha spurt om hun ville ligge med ham for ti pund. Kvinnen skal ha blitt rasende og sagt: – Tar De meg for en prostituert? Og Shaw skal ha svart: – Det spørsmålet har vi allerede diskutert, kjære frue. Nå diskuterer vi prisen.

Og de systemlojale politikeren er akkurat slik. De går på horehus med Donald Trump, bare prisen er den rette. Og nå som Trump har gjort den magiske handlingen, gjennomført en ulovlig, folkerettsstridig bombing av Syria løper de etter ham inn på horehuset som sprengkåte førstereisgutter. All moral, all omtanke for folkeretten, for mellomstatlige relasjoner og for objektive, kritiske og sjølstendige undersøkelser er som blåst for vinden.

Missilangrepet på den syriske flybasen har revet forhenget til side, og våre politikere og de fleste av våre medier står der, nakne fra livet og ned. Det er ikke noe vakkert syn.

Meningsløs militæroperasjon

Når det er sagt, er det også grunn til å reise spørsmål ved den amerikanske militæraksjonen. Det ble altså avfyrt 59 krysserraketter. Bare 23 av dem nådde målet. Angrepet var rettet mot en militærbase som angivelig var nærmest fraflyttet, og det gjorde minimalt med skade. For dem som er opptatt av sånt, drepte de noen sivile, deriblant kvinner og barn. Men vestlige medier bryr seg som kjent ikke om kvinner og barn når det er «vi» som dreper dem. (Dette er ikke en påstand, det er et etablert sannhet, bare se på det totalet fraværet av engasjement mot USAs og Saudi-Arabias krig mot sivile i Jemen.) Det underlige var at mens russiske varslingssystemer tydeligvis kunne følge hvert eneste missil, ble ikke verken syrisk eller russisk luftvern satt inn mot angrepet. Syrisk luftvern skulle automatisk ha trådt i funksjon. De har raketter som kan skyte ned slike missiler, men de gjorde ikke en gang et forsøk.

Alt tyder på at Russland og Syria var blitt varslet om angrepet, og at de valgte å ikke svare. Angrepet skal riktignok ha oppmuntret jihadistene til å sette inn en offensiv, men kanskje var vurderinga at det var en pris man var villig til å betale. Og kanskje man syntes det var fint å få dem røyka ut.

Det både den syriske og den russiske generalstaben må ha sett, er at et slikt angrep som dette ikke gir noen mening hvis det ikke følges opp massivt i dager og uker.

Det Donald Trump har oppnådd er å ta den politiske kommandoen over sine allierte (les vasaller) og sannsynligvis enda viktigere: den politiske kommandoen over sine kritikere på hjemmebane. Et lite missilangrep, så er han plutselig Presidenten! Dessuten kan angrepet leses som et varsel til Nord-Korea.

Fortsatt økt fare for krig

Den russiske statsministeren sa at angrepet brakt verden innen noen centimeter fra en verdenskrig. Og det er en nøktern vurdering. For hvis USA skulle ha truffet vesentlige syriske installasjoner, for ikke å si russiske, så ville Russland ha vært nødt til å svare, og da hadde vi hatt en varm krig mellom de to største atommaktene. Dette er uhyre farlig. Aktiviteten på det syriske sjakkbrettet er svært intens, og vi vil få se hvilke trekk de ulike partene tar.

En russisk fregatt av Admiral Grigorovich-klassen er rapportert å være på vei mot syriske kyster med sine kryssermissiler.

USA holder fast på planen om å dele opp Syria. Israel er sterkt involvert. Det samme er naturligvis Tyrkia, Iran og Saudi-Arabia. Dette er allerede en slags «verdenskrig» i småformat, og den har alle muligheter for å eksplodere og bli en virkelig storkrig. Israel og Saudi-Arabia ønsker krig mot Iran. De har begge så sterk innflytelse i USA at de kan påvirke hvilken vei presidenten og Kongressen går.

Derfor trenger det mer enn noensinne en antikrigsbevegelse som bringer kampen mot krigen opp på topp av den politiske dagsordenen. Det meldes om demonstrasjoner i over 50 byer i USA. Det er godt nytt, uansett hvor store eller små de må ha vært.

Nå er det på høy tid at det også reises en effektiv antikrigsbevegelse i Europa og Norge. Det står om framtida. Svært få andre politiske spørsmål får noen særlig betydning hvis det virkelig skulle bryte ute en storkrig mellom USA/NATO og Russland.

 

 

Forrige artikkelProtester i 50 städer i USA mot Syrienkriget
Neste artikkelDen opptrappede krigen mot Syria og behovet for internasjonal lov
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).