Vil USA velge kurderne og droppe Tyrkia?

0
USA bygger flybaser i Kurdistan

USA er tungt inne i de kurdiske områdene i Nord-Syria og Irak. Dette har skapt raseri i Ankara. USAs utenriksminister Rex Tillerson var i Tyrkia for å prøve å bli enig med den tyrkiske ledelsen om militærstrategien i det som kalles «kampen mot IS», men det ble ingen løsning. USA har innledet en offensiv som tar sikte på å overta kontrollen over «IS-hovedstaden» Raqqa og erstatte den politiske ledelsen der med «lokale styrker», som det heter. Det betyr høyst sannsynlig kurdiske YPG. Men NATO-landet Tyrkia regner YPG som en terrororganisasjon som truer Tyrkias sikkerhet. Der ligger konflikten, som altså slett ikke ble løst.

USA bygger flybaser i Kurdistan

Tillerson sa at han og hans tyrkiske kollega, Mevlut Cavusoglu, hadde «undersøkt en rekke muligheter og alternativer», men Cavusoglu sto ved siden av ham på pressekonferansen og sa på tyrkisk at USAs støtte til kurdiske «terrororganisasjoner» «har påvirket det tyrkiske folkets holdning til USA i negativ retning».

USA bygger baser i Kurdistan

Pentagon har ikke vært villig til å gi en oversikt over hva slags militær infrastruktur USA bygger i regionen, men mange kilder sier at det dreier seg om en rekke flybaser.

Nettavisa Voice of America, som er utenlandskanalen til USAs regjering, viser ganske godt hvordan USA bygger seg opp militært i regionen.

USA sikret seg nylig kontrollen over en flyplass ved Tabqa-dammen ved Eufrat. Til dette brukte USA de såkalte Syrian Democratic Forces, SDF, som er dominert av kurdiske YPG.

Det er U.S. General Carlton Everhart, kommandant for Air Force’s Air Mobility Command, som sier dette til VOA. Han sier ikke at USA vil sette basen i stand, men at «hans folk kan sette den i stand på et øyeblikks varsel».

Erobringa av Tabqa gjør at USA nå har tilgang til fem flybaser i regionen, og er dermed ikke lenger så avhengige av den tyrkiske flybasen i Incirlik ved den tyrkiske byen Adana.

Flybase i Kobane

Talsmenn for Pentagon sier til VOA at den USA-kontrollerte flybasen i Kobane vil bli hovedkvarter for de amerikanske styrkene og deres allierte når de skal ta Raqqa. Kobane-basen ble bygd ut sammen med YPG.

YPG har også bygd en annen flybase i det nordlige Syria kalt Abu Hajar. I tillegg er to flyplasser som tidligere var kontrollert av den syriske armeen overtatt av YPG og bygd ut av dem. Disse vil også stå til disposisjon for USAs offensiv, ifølge VOA.

Valg mellom Tyrkia og kurderne

Tyrkia har et pressmiddel overfor USA gjennom at de kan nekte USA å bruke Incirlik-basen. Når USA bygger opp baser i Kurdistan svekkes verdien av Incirlik som pressmiddel. Dette sier den tidligere Pentagon-mannen Michael Rubin til VOA.

TRT-World skrev allerede i april 2016 om hvordan USA bygger opp disse flybasene på tross av tyrkiske protester. Dette ble da benektet av Pentagon, men det kartet TNT-World publiserte sammen med artikkelen viser seg å stemme godt med det som nå er lagt fram i VOA.

Tyrkias statsminister , Binali Yildirim, har advart USA om at forholdet mellom de to landa står i fare, dersom kurdiske styrker deltar i erobringa av Raqqa, melder AP.

USA står overfor noen tøffe valg. Trumps regjering har tydeligvis valgt å satse på kurderne uansett hva det vil koste i forhold til Tyrkia. Dette betyr at man også har tatt inn over seg muligheten for en full splitt med Tyrkia.

USA vil sikre seg sammenhengende kontroll gjennom det nordøstlige Syria. Dette vil plassere USAs flyvåpen tett på grensa til Iran og være viktig i den større Midtøstenstrategien som USA og Israel har utformet sammen.

Brookings Institution, som er en av den amerikanske elitens viktigste tenketanker, foreslår i et dokument som kalles Deconstructing Syria: Towards a regionalized strategy for a confederal country legger de fram en plan for å splitte opp Syria i flere (eventuelt mange) mindre enklaver.

I denne planen spiller det kurdiske kortet en viktig rolle. I Nord-Irak fungerer Kurdistan som en de facto stat, og Brookings ser for seg en tilsvarende kurdisk enklave i Syria. De anbefaler at USA skal gi dem teknisk, økonomisk og militær støtte til dette. Det er dette som nå skjer.

I en eventuell krig mot Iran, vil USA dermed være nesten ideelt plassert. Det ser ut til at det veier tyngre enn hensynet til den NATO-allierte Tyrkia.

Kurderne er en sjakkbrikke

Israels Shimon Peres reiste spørsmålet om et uavhengig Kurdistan med president Obama i juni 2014. Israel har lenge hatt kurdiske forbindelser, og i irakisk kurdistan opererer israelske agenter for å bygge opp nettverk til å infiltrere Iran. Ifølge Washington Post skal Tyrkia ha dokumentert dette overfor Iran. Israel og YPG/PYD skal ha sendt følere til hverandre, skriver The American Interest. Kurderne er interessert i våpen og utstyr, Israel er interessert i etterretning og skal ha sendt humanitær hjelp.

Benjamin Netanyahu har også tatt til orde for kurdisk uavhengighet, skriver Times of Israel. Og Financial Times skriver at Israel er en stor kunde for kurdisk olje, nærmere bestemt tre fjerdedeler av Israels oljeimport. Som vanlig handler det til sjuende og sist om olje.

Den ulykkelige skjebnen til kurderne er at de alltid har vært kasteballer for imperialismen. YPG/PYD og dermed også PKK har kunnet dra nytte av de facto-alliansen med USA. Men de tar feil hvis de tror at dette er noen garanti for et fritt Kurdistan. De er bønder på USAs sjakkbrett, og kan ofres i det øyeblikket Washington mener det er nødvendig.

Forrige artikkelHøyrepopulismens frammarsj og dagens kapitalisme
Neste artikkelKemgasattacken i Syrien och journalistikens kollaps
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).