Var USA på randen av krig mot Iran i februar 2017?

0

I en artikkel i New York Times 12. februar  2017 sto det et par avsnitt som ga en oppsiktsvekkende informasjon. Artikkelen som sådan handlet om kaoset i USAs National Security Council forut for Michael Flynns avgang som sikkerhetsrådgiver.

Men det oppsiktsvekkende avsnittet handlet om Iran. NYT skriver:

Last week, Defense Secretary Jim Mattis was exploring whether the Navy could intercept and board an Iranian ship to look for contraband weapons possibly headed to Houthi fighters in Yemen. The potential interdiction seemed in keeping with recent instructions from Mr. Trump, reinforced in meetings with Mr. Mattis and Secretary of State Rex W. Tillerson, to crack down on Iran’s support of terrorism.

Men dette iranske fartøyet var i internasjonalt farvann. Et slikt angrep som det Mattis vurderte å gjennomføre ville av Iran bli oppfattet som et angrep på Iran. Seyyed Hosein Mousavian, som er tidligere medlem av Irans nasjonale sikkerhetsråd og en nær alliert av president Hassan Rouhani, sier til The Intercept at «å borde et iransk skip er snarveien til konfrontasjon». Ifølge ham ville Iran «ha slått tilbake» og landet har «mange måter å gjøre det på».

Trita Parsi, som er leder for National Iranian American Council sier at denne typen opptrapping fra Trump-administrasjonen «gir en betydelig økt fare for krig».

Trumps regjering er stappfull av Iran-hauker, og general Mattis sjøl er en av dem. Han har kalt Iran for den «største varige trusselen mot stabilitet og fred i Midtøsten». 

I 2011 gikk Mattis inn for nattangrep mot Iran, ifølge Washington Post.

Mattis, the top American commander in the Middle East, was determined to send a clear message to Tehran to stop it. His proposal, crafted with the support of the ambassador and the senior American commander in Iraq, was to hit back inside Iran, said current and former senior U.S. officials, who took part in the debate.

One option was a dead-of-night U.S. strike against an Iranian power plant or oil refinery, said the officials, speaking on the condition of anonymity to discuss sensitive operations.

Mattis er en krigsforbryter, som var ansvarlig for angrepet på Fallujah i Irak i 2004, da byen ble redusert til en ruinhaug og tusenvis av sivile ble drept. Han ga også ordre til å bombe et bryllupsselskap nær den syriske grensa da 41 menn, kvinner og barn ble drept. Han er ikke den som lar være å bruke ekstrem vold hvis han mener det er nødvendig. Og hans mening om hva som er nødvendig, har han allerede demonstrert.

Angrepet på det iranske fartøyet ble altså avverget, men det kunne like gjerne ha blitt gjennomført – med konsekvenser vi ikke aner rekkevidden av.

Donald Trump gikk til valg på å redusere USAs rolle som verdenspoliti, men det kan like gjerne være ham som utløser den nye storkrigen. Barack Obama lovte også fred, men han har ført sju kriger. Så man skal legge mindre vekt på hva USAs presidenter sier enn på hva de gjør. Det militær-industrielle komplekset i USA lever av krig, og de vet å sørge for at den til enhver tid sittende presidenten sørger for at de får sin vilje.

Forrige artikkel”Jihadisternas Blackwater” utbildar terrorister i Syrien
Neste artikkelPalmyra er frigjort igjen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).