Tyrkia spionerer på tyrkere i Tyskland

0
Erdogan har vist evne til å påvirke Angela Merkel

Tyske delstatsmyndigheter advarer tyrkiske innbyggere i Tyskland mot den tyrkiske etterretningstjenestens spionasje mot dem. Dette skriver Süddeutsche Zeitung.

Tyrkia har gitt den tyske etterretningstjenesten ei liste over tyrkere bosatt i Tyskland som Ankara mener er agenter for Gülenbevegelsen. Det er denne lista som er utgangspunkt for advarslene. Delstatsmyndighetene i Nordrhein-Westfalen har gått et skritt lenger og advart tyrkiske borgere mot mulige represalier hvis de returnerer til hjemlandet.

Dette skjer under opptakten til den tyrkiske folkeavstemning 16. april som eventuelt vil gjøre Tyrkia til noe nær et presidentdiktatur. 1,7 millioner tyrkere i Tyskland har stemmerett ved folkeavstemninga og tyrkiske myndigheter har lagt stor vekt på å vinne dem for ja-sida. Dette har fått forbindelsene mellom Tyrkia og EU til å surne ganske betraktelig.

Deutsche Welle skriver at denne konflikten har brakt forholdet mellom Tyrkia og Tyskland til et «historisk bunnivå».

Norbert Lammert, som er president i Forbundsdagen, sier til Handelsblatt at Erdoğan prøver å avskaffe demokratiet og innføre et autoritært system.

I Sveits har myndighetene innledet kriminaletterforskning mot eventuell tyrkisk spionasje.

Så det er tydelig feststemning mellom Tyrkia og Europa for tida. Dette følger etter at utenriksministeren har truet Europa med religionskrig og presidenten har sagt at europeiske innbyggere ikke vil kunne gå trygt på gata.

Både den fryktede tyrkiske etterretningstjenesten MIT og fascistorganisasjonen De grå ulvene er djupt infiltrert i Tyskland. Tysk etterretning hevder at de sistnevnte er den største høyreekstreme organisasjonen i Tyskland.

MIT skal ha nærmere 6000 informanter i Tyskland, skriver Die Welt. De driver overvåking av kurdere spesielt, men også av opposisjonelle tyrkere.

I tillegg kommer naturligvis infiltratører fra terroristorganisasjoner som IS.

Tysk politikk seirer virkelig på alle fronter om dagen.

Forrige artikkelNorsk laks kan true skog og mennesker i Brasil
Neste artikkelSåkalt norsk kultur?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).