Milliarder av EUs landbruksstøtte går rett til danske banker

0

Storbøndene i Danmark er nå så forgjeldet, at over 2 milliarder av EU-støtten de skulle fått, går rett til utlånerne. Dette skriver ABC Nyheter, og fortsetter:

Danske banker suger milliarder i landbruksstøtte, skriver avisa Jyllands-Posten onsdag (bak betalingsmur).

Saken er at dansk landbruk, som følger oppskriften fra den norske regjeringen med å bli svært store og effektive, har blitt dypt forgjeldet.

Så forgjeldet at bankene ikke lenger finner tilstrekkelig sikkerhet i sine utlån ved pant i bruket. De forlanger også at bøndene må signere på papirer som gjør at landbruksstøtten fra EU blir sendt direkte til kreditorene.

I 2016 nådde slike direkte overførsler et rekordnivå på 2,1 milliarder danske kroner (2,5 milliarder norsk kroner), ifølge tall Jyllands-Posten har fått fra Landbrugs- og Fiskeristyrelsen.

Det utgjør 36,5 prosent av landbruksstøtten, som i EU ivaretas av EU og ikke de enkelte medlemslandene.

Mange banker forlanger nå også å få pant i kommende avlinger, og i bøndenes andeler i samvirkeselskapene, forteller landbruksrådgiver Morten Dahl Thomsen til avisa.

Ifølge ham må stort sett alle nyetablerte, unge bønder gi bankene sikkerhet i utbetalingene fra EUs landbrukskasse.

Den danske Landbrugsavisen skriver:

»Mere end 80 pct. af den landbrugsstøtte, der udbetales via transporterklæringer, bliver udbetalt til bankerne. Ofte har landmændene indgået flerårige aftaler om, at hele deres landbrugsstøtte skal overføres direkte til deres bank. Vi modtager også en del transporterklæringer om landbrugsstøtte, der skal udbetales direkte til eksempelvis foderstofselskaber,« oplyser Jan Overgaard, kontorfuldmægtig i Landbrugs og Fiskeristyrelsen.

Den samlede gjelden til dansk landbruk var i 2015 på 379 milliarder kroner, og den bare fortsetter å vokse.

Jan Holm Ingemann, som er landbruksøkonom ved Aalborg universitet sa til Information i 2015 at dansk landbruk er inne i en dødsspiral:

»Det industrialiserede landbrug har spillet fallit i Danmark. Siden 1960’erne har der været den ene krise efter den anden, og alligevel holder landbruget fast i, at den eneste vej fremad er større og større produktion.«

Den danske modellen er vel ikke så ulik det FrP ønsker seg i Norge, bortsett fra at vilkårene for en slik politikk er enda dårligere her enn i Danmark.

Forrige artikkelGatekamper mellom greske bønder og opprørspoliti foran landbruksdepartementet i Aten
Neste artikkelAgenda-rådgiver håper på frelse fra Macron
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).