Etterretningstjenestenes falske nyheter på sosiale medier

0

Utspillet fra Dagbladet, NRK og VG om å etablere den såkalte faktasjekkeren Faktisk har gitt et inntrykk av at problemet med falske nyheter har oppstått med bloggere og uavhengige medier. Faktum er at  de statlige etterretningstjenestene i lang tid har vært masseprodusenter av falske nyheter og at dette brukes bevisst i deres psykologiske krigføring. Dette viser blant annet hemmelige dokumenter som ble offentliggjort av The Intercept allerede i 2014.

AP avslørte «The Cuban twittter» i 2014

«Det kubanske twitter-nettverket»

I april 2014 avslørte Associated Press at Obama-administrasjonen hadde opprettet et twitterliknende nettverk rettet mot Cuba for å undergrave den kubanske regjeringa.

USA skapte et hemmelig nettverk via diverse hemmelige selskaper og finansiert via en utenlandsk bank. Prosjektet varte i mer enn to år og trakk til seg titusener av brukere. Målgruppa var unge kubanere og hensikten var å skape misnøye og bygge opposisjon. For brukerne framsto dette som et sosialt nettverk der de sjøl hadde innflytelse, men det hele var en hemmelig amerikansk etterretningsoperasjon.

AP skriver:

ZunZuneo’s organizers wanted the social network to grow slowly to avoid detection by the Cuban government. Eventually, documents and interviews reveal, they hoped the network would reach critical mass so that dissidents could organize «smart mobs» — mass gatherings called at a moment’s notice — that could trigger political demonstrations, or «renegotiate the balance of power between the state and society.»

At a 2011 speech at George Washington University, Clinton said the U.S. helps people in «oppressive Internet environments get around filters.» Noting Tunisia’s role in the Arab Spring, she said people used technology to help «fuel a movement that led to revolutionary change.»

Dette antyder jo også sterkt at Hillary Clinton og hennes State Department var aktive i den såkalte arabiske våren med akkurat de samme metodene.

Psykologisk krigføring

Kort etter APs avsløring fulgte The Intercept opp med å legge fram hemmelige etterretningsdokumenter som viser at CIA, NSA og britiske GCHQ systematisk bruker sosiale medier til det de sjøl kaller «propaganda», «lureri» (deception), «massemeldinger» og å «kjøre fram historier» (pushing stories).

The documents in the archive show that the British are particularly aggressive and eager in this regard, and formally shared their methods with their U.S. counterparts. One previously undisclosed top-secret documentprepared by GCHQ for the 2010 annual “SIGDEV” gathering of the “Five Eyes” surveillance alliance comprising the UK, Canada, New Zealand, Australia, and the U.S.–explicitly discusses ways to exploit Twitter, Facebook, YouTube, and other social media as secret platforms for propaganda.

Dette dokumentet ble lagt fram av GCHQs enhet Joint Threat Research Intelligence Group (JTRIG). Deres formål var ifølge dem sjøl å «bruke onlineteknikker for å få noe til å skje i den virkelige verden». Her er et lysbilde fra deres egen presentasjon:

Ifilrasjon, falske flagg-begienheter, falske redningsoperasjoner og feller er blant virkemidlene den britiske etterretningstjenesten sjøl sier at den bruker på nettet. De har også teknikker som handler om å diskreditere sine motstandere. Teknikkene er eldgamle, men det nye er bruken av dem på sosiale medier.

Sette honningfeller (sex er alltid bra for å diskreditere folk), forfalske bilder, skrive falske blogger og sende falske eposter til kolleger, naboer, venner osv. er altså teknikker som GCHQ bruker britiske skattebetaleres penger for å utføre mot sine motstandere.

GCHQ nevner også det de kaller the 4 D’s: «deny, disrupt, degrade, deceive». Dette er en del av det de sjøl beteger som cyberkrigføring. Enda en av deres egne plansjer viser hvor systematisk de organiserer sine kampanjer for å føre folk bak lyset, bedra dem, plante falske historier og dekke over de virkelige og påvirke folks oppfatninger og handlinger i den retningen e-tjeneste ønsker:

De har også et program kalt “Royal Concierge», som fanger opp ofrenes hotellbestillinger, slik at de kan overvåkes på hotellet eller påvirke deres valg av hoteller. The Intercept skriver:

Previously, der Spiegel and NBC News both independently confirmed that the “Royal Concierge” program has been implemented and extensively used. The German magazine reported that “for more than three years, GCHQ has had a system to automatically monitor hotel bookings of at least 350 upscale hotels around the world in order to target, search, and analyze reservations to detect diplomats and government officials.”

Og GCHQ retter seg naturligvis i stor grad mot de dominerende sosiale mediene, slik denne plansjen deres viser:

Dette framgår alt sammen av det hemmelige dokumentet Full-Spectrum Cyber Effects som The Intercept lekket i 2014.

Cyberkrigføring handler ikke bare om å få folk til å tro på bestemte historier. Den handler også om å få folk til ikke å legge merke til viktige historier. Slik sett fungerer all ståheien rundt såkalte falske nyheter i uavhengige medier som en perfekt avledningsmanøver. Dette er det eldste trikset i tryllekunstnernes håndbok: få folk til å se en annen vei. Masseprodusentene av falske nyheter er de store etterretningstjenestene og deres agentnettverk. Faktisk.

 

Forrige artikkelDet är inte synd om duktiga flickor
Neste artikkelUSA-trusler mot tre land i Karibia
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).