– Å stemme Geert Wilders er et uttrykk for motstand!

0

Av Halvor Fjermeros

Havnearbeiderne i Rotterdam stemmer ikke på Geert Wilders fordi de er rasister, for det er de ikke, men fordi de er sinte. De vil gi et kraftig signal til de andre partiene om at vi er her, sier Niek Stam, fagforeningsleder for laste- og lossearbeiderne i Europas største havn.

På 1970-tallet var det 25.000 havnearbeidere i Rotterdam, den gang verdens største havn. Nå er tallet nede i 7.500, og mange blant dem vil stemme på Geert Wilders. Men han har ikke stort å tilby dem av løsninger, sier Niek Stam når jeg snakker med fagforeningslederen fem dager før valget i Nederland.

Fagforeningsleder Niek Stam i Rotterdam støtter ikke Geert Wilders, men forstår hvorfor mange av hans arbeidskamerater stemmer på hans parti.

Close race – med Wilders på vei ned?

Krokusen blomstrer i parkene og måltrosten synger fra hustakene i Rotterdam i kveldinga. Det er vår i lufta i byen med  600,000 innbyggere, hvor nær halvparten av dem har ikke-nederlandsk bakgrunn og anslagsvis 13 prosent definerer seg som muslimer. Rotterdam er et av arnestedene for Wilders «bevegelse». Det var her hans forgjenger Pim Fortuyn markerte seg med sin fremmedfiendtlige og spesielt muslimkritiske offensiv før han ble drepr i 2002.

Men flere galluper i det siste kan tyde på at Wilders, som har ledet på meningsmålingene siden 2015,  er på forsiktig vei nedover. Uansett blir det et valg med små marginer og der ingen av partiene oppnår særlig store andeler av velgermassen. Det tradisjonelt mest Geert Wilders-kritiske partiet, Sosialistpartiet (SP), med et radikalt og marxistisk utspring som nå har falmet henimot et «sosialdemokrati light», ligger ikke an til å få mer enn 10 % av stemmene.

Det spesielle med Nederlands partiflora er at det er 28 ulike partier som stiller til valg, og uansett hvem som vinner, vil det måtte bli regjeringskonstellasjoner med en håndfull partier for å oppnå styringsdyktige flertall. Og ingen av de store partiene vil samarbeide med Wilders PVV.

Robotisering og lavlønns-konkurranse

Fortsatt er Rotterdam Europas største havn, men her som i alle andre havner, fra Pireus til Tromsø, merker de kjøret fra arbeidsgiversida for å bryte opp gamle avtaler og å undergrave havnearbeidernes rettigheter. De står i spissen i kampen mot nyliberalismen som preger hele EU, uansett regjering.

-Det er ingen debatt om sosiale og økonomiske saker i valgkampen i Nederland. Det er kun en overflatisk  diskusjon om immigrasjon, og om vi skal betale så høy kontingent til EU som vi gjør. Det har vært bitte litt snakk om pensjonsalderen som regjeringspartiene vil skal øke fra 65 til 68 år. Men det snakkes ikke om de dypere årsaker til den nederlandske velferdsstatens krise, sier Niek Stam, den 53-årige lederen for laste- og lossearbeiderne i den gigantiske havna.

-Saken er den at det skjer en automatisering overalt i samfunnet der arbeidslivet ikke skaper, men taper arbeidsplasser. Havnearbeiderne er de eneste som har protestert mot dette, mens for eksempel banksektoren kanskje har mista mer enn 30.000 arbeidsplasser det siste tiåret. Dette er noe av frustrasjonen blant arbeidsfolk som det er lett å fyre opp under. Det gjør Geert Wilders med en lettvint kritikk rettet mot innvandrere og EU-systemet. Men den grunnleggende årsaken til folks frustrasjon er at de andre partiene ikke tar innover seg disse problemene, sier Stam som oppsummerer den viktigste årsaken til tapet av arbeidsplasser i Rotterdam havn med robotisering og konkurranse fra andre havner i EU som opererer med lavere lønninger, for eksempel i Polen.

Sosialdemokratisk krise – venstregrønn suksess

De siste meningsmålingene før valget 15.mars bekrefter tendensene som lenge har vist seg i Nederland bakenfor rapportene om framgangen for Geert Wilders og hans Frihetsparti (PVV). Sosialdemokratene (PvdA) kan tape to tredeler av velgerne de fikk ved valget i 2012, mens det største partiet, det liberale VVD, som har dannet regjering sammen med PvdA, kan miste en tredel av velgerne fra forrige valg.

Dette blir dermed nok et katastrofevalg for sosialdemokratene, noe som har sine klare årsaker i hvilken høyreorientert politikk de har støttet. Ifølge Financial Times i dag  har de «tvunget gjennom en rekke upopulære tiltak (som) økning av pensjonsalderen, kutt i den generøse nederlandske velferdsstaten, samt å godta den greske krisepakka», dvs støtte EUs knallharde krav til gresk gjeldsbetaling, eller «bailouts». (FT, 11.03.17). Dette bekrefter et mønster blant europeiske sosialdemokratiske partier som uten unntak har støttet EUs krisepolitikk, og stort sett har måttet betale for det i form av dramatisk fall i oppslutning.

De som tjener mest på dette fallet, foruten Geert Wilders, er det grønne venstrepartiet GroenLinks. De ligger an til å vinne 20 mandater i parlamentet, eller en femdobling fra 2012-valget. GroenLinks er (ulikt f.eks. Miljøpartiet de Grønne i Norge) et klart venstreorientert parti. Partilederen, den 30-årige Jesse Klaver, har klare oppfatninger av hvor det sporet av: «Venstresida tok feil veivalg med 1990-tallets «tredje vei» som utvisket forskjellene mellom høyre og venstre», sier Klaver til Financial Times. Hans parti ønsker en ytterligere innstramming av muligheten til å ta ut bonuser i næringslivet, deling av mottak av flyktninger over hele EU, harde tiltak mot skattesnytere og lovbestemte reduksjoner i klimagassutslipp. Ja, Jesse Klaver ønsker til og med en fordeling av kollektiv gjeld innen hele eurosonen, «en ide som er et ikke-tema for mange nederlandske politikere både til høyre og venstre, spesielt de som var med på den upopulære «bailout» mot Hellas», lyder det i Financial Times.

-Protest mot de andre partiene

-Sosialistpartiet, SP, har sagt i mange år, og da var det ingen andre partier som sa det, at fremmedarbeidere måtte lære seg språket og integreres i lokalsamfunnet. De sto nær arbeiderklassen og kjente deres virkelighet på arbeidsplassene. Så kom Geert Wilders og stjal denne retorikken. Og etter hvert som valgkampen nærmet seg, begynte andre partiet, som det liberale regjeringspartiet VVD, å bruke slike argumenter. Også Wilders EU-kritikk har gitt en viss gjenklang i andre partiet, som VVD. Men det er en overflatisk kritikk av at vi betaler for mye kontingent til EU og at EU-kommisjonen stikker nesa si bort for mye. Dette er uansett ikke en kritikk som vil bli fulgt opp hvis VVD igjen blir størst og danner regjering, sier fagforeningsleder Niek Stam som ikke er medlem av noe parti, men som skal stemme SP nå og gir dem fire år på å vise at de duger. Han fortsetter:

– Men valgkampen er fri for diskusjon om de dypere årsakene til EUs økende upopularitet, nemlig det som dreier seg om EUs nyliberale prosjekt og vilkårene for sosial dumping og privatisering. Pensjonsalderen skal økes, mens stadig færre folk i arbeid skal bære utgiftene til pensjonen. Hele det tidligere offentlige nederlandske helsevesenet er privatisert og har blitt overlatt som et marked for forsikringsselskapene. Det er her grunnlaget for misnøyen blant folk fins. Og det er det jo ikke innvandrere som er årsaken til. Det tror jeg de fleste som har tenkt å stemme på Wilders parti innser. For dette er først og fremst en protest mot de andre partiene som representerer en motstand mot det rådende systemet. Det fins ikke 20 prosent rasister i dette landet!

 

Først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros

Forrige artikkelCIA:s illegala cyberkrigföring är en allvarlig risk för Dig!
Neste artikkelSvensk LO vil skape et lavtlønnsarbeidsmarked for immigranter