Den intime forbindelsen mellom CIA og Hollywood

0

Evnen til å bruke film til å fortelle overbevisende historier er et mektig våpen, særlig hvis den bevisst brukes til å legitimere krig, drap og illegal aktivitet, og til å undergrave demokratiets kjerneprinsipper.

Dette skriver forskeren Pearse Redmond i den vitenskapelige artikkelen The Historical Roots of CIA-Hollywood Propaganda. Artikkelen er en av flere i en serie akademiske artikler i tidsskriftet The American Journal of Economics and Sociology.

Jeg har tidligere vist til en annen artikkel i samme serie i artikkelen Alliansen Hollywood-Pentagon og militainment.

Påvirke opinionen via film

Redmonds artikkel forteller historien om CIAs intime og langvarige forhold til filmindustrien og på hvilken måte etterretningsorganisasjonens agenda for filmindustrien skiller seg fra Pentagons. Han begynner med å vise hvordan USAs forsvarsdepartement var involvert allerede i D. W. Griffiths klassiske filmepos Birth of a Nation fra 1915.

Under annen verdenskrig ble det enda viktigere for de militære og etteretnmingstjenestene å bruke filmindustrien til å påvirke opinionen.

USA Army opprettet sin First Motion Picture Unit  (FMPU) og den engasjerte seg direkte i filmproduksjon fra 1942 med filmen Winning Your Wings med John Houston og Jimmy Steward. I Hollywood produserte FMPU hundrevis av filmer med alt fra treningsfilmer til propaganda. De var svært aktive i å bruke sentrale skuespillere i Hollywood, som blant annet Ronald Reagan, John Huston, William Holden og Clark Gable.

I nyere tid kjenner vi til den populære filmen Top Gun, som ifølge produsenten John Davis, var en eneste lang rekrutteringsfilm for marinen. Marinens folk sa at den økte rekrutteringa med 500% (Robb 2004: 180–182 ).

Film som psykologisk krigføring

CIAs forløper var som kjent Office of Strategic Services eller OSS. I 2004 gjorde CIA kjent et memorandum fra 1943 fra OSS med tittelen The Motion Picture as a Weapon of Psychological Warfare.

Dette notatet la grunnlaget for det som seinere skulle bli retningslinjene for CIAs arbeid med filmindustrien.

Redmond skriver om notatet:

The unnamed author of the OSS memo (1943: 1, 2, 10) states that “the motion picture is one of the most power- ful propaganda weapons at the disposal of the United States. It can serve many diversified functions.” These functions include informing the public of facts they may be ignorant of, clarifying complicated issues, “dispelling doubt and uncertainty and allaying anxiety,” as well as forming morals and opinions. The document is stark in its recommendations, going so far as to suggest securing “the voluntary cooperation of all motion picture agencies not under control of the JCS [Joint Chiefs of Staff].” The document serves as a stark reminder that from its very beginnings the security state has sought to use its influence to control the mass public.

Under den kalde krigen førte CIA denne linja videre. CIA satte i gang den svært hemmelige Operation Mockingbird, som for første gang ble omtalt av journalisten Deborah Davis i 1979. Det skal ha vært en storstilt operasjon for å infiltere og påvirke mediene i USA.

Kamp mot kommunismen

Redmond skriver at Joint Chiefs of Staff holdt et hemmelig møte 16. desember 1955 for å diskutere hvordan «militant frihet» kunne utnyttes i Hollywood-filmer. Redmond skriver.

A report on the meetings states that “militant liberty” was designed to “explain the true conditions existing under Communism in simple terms and to explain the principles upon which the Free World way of life is based,” and “to awaken free peoples to an understanding of the magnitude of the danger confronting the Free World; and to generate a motivation to combat this threat” (Saunders 2000: 239).

På femtitallet begynte også CIA å plassere sine agenter i Hollywood. Dette ble gjort via noe som het Office of Policy Coordination. Deres oppgave var psykologisk krigføring. Arbeidet ble ledet av Frank Wisner. En annen sentral figur i Hollywood var CIA-agenten Carlton Alsop. Han rapporterte jevnlig til CIA om filmindustrien. Han var også delaktig i de første forsøkene til CIA på å drive direkte påvirkning gjennom film. Han grep til og med direkte inn i filmklipping og dialoger.

Maltraktering av George Orwell og Graham Greene

Redmond bruker en god del plass på å vise hvordan CIA gikk direkte inn i arbeidet med filmatisering av George Orwells romaner 1984 og Animal Farm. Filmene skulle tjene kampen mot kommunismen, og derfor måtte manusene formes etter det formålet. Orwells kritikk retter seg mot både kapitalismen og kommunismen, men det var ikke tilfredsstillende for CIA. Det skulle bare handle om kampen mot kommunismen.

Redmond:

The altered ending of Animal Farm also mirrors the Agency’s desired mode of operation around the world. Rather than attempt to live in a world where communism existed and defeat it by demonstrating the superiority our own putative moral and political values, the CIA opted for brutal counterrevolution.

Seinere var CIA-sjef Allen Dulles svært entusiastisk over muligheten for å gjøre filmatiseringa av Graham Greenes roman The Quiet American til en antikommunistisk film. Greens antikrigsbudskap skulle også fjernes.

As with Orwell, the CIA’s production of The Quiet American represents the complete perversion of Greene’s warning that the American infiltration of Vietnam was destroying that country.

Nye retningslinjer fra CIA

I 1973 tillot CIA-sjef Richard Helms at filmen Scorpio ble tatt opp i CIAs hovedkvarter i Langley, Virginia. Helms ga også i hemmelighet råd til Robert Redford i Three Days of the Condor. Seinere skulle dette utvikles til et grep der CIA har lagd systemer for direkte og indirekte støtte til filmmakere så lenge CIA får påvirke hvordan tjenesten framstilles. Alt som er uønsket blir luket ut.

This allows for the CIA to craft the message and tone of the Agency’s portrayal. When (Chase) Brandon took over in the late 1990s, he helped foster two influential pro-CIA productions: the 1999 Showtime movie In the Company of Spies, and the 2001–2003 CBS television show The Agency. …

In the Company of Spies screenwriter Roger Towne visited Langley and spent over a year developing and reworking the script alongside the CIA’s Public Affairs Office.

Slik har CIA påvirket for eksempel Meet the Parents, Zero Dark Thirty og Homeland.

Det var viktig for etterretningsorganisasjon å bli framstilt som nødvendig og moralsk riktig, men ikke bare:

Unlike the Pentagon, the CIA is fairly comfortable with exploring its darker side. Robert De Niro’s The Good Shepherd depicts the CIA as a morally bankrupt institution willing to torture, kill, and destroy anything that stands in its way. While the film persuades the audience to appreci- ate that the world is a scary place, and we should be thankful that the CIA is full of nasty people who can protect us from that world, it is by no means a positive portrayal.

Militainment

I konklusjonen skriver Redmond at CIA og det militære nå er aksepterte og tolererte deltakere i Hollywood og populærkulturen. Deres innflytelse på utforming av filmer og forming av folks verdier og ideer er dagligdags. Dette er så omfattende og utbredt at barn og unge som vokser opp i dag vil leve i en verden der statens voldsapparat og underholdningsidustrien er smeltet sammen. På bakgrunn av dette bør det ikke forbløffe noen at det CIA-infiltrerte Hollywood ga en Oscar til propagandafilmen om al-Nusrafolkene i White Helmets.

Holdninger og verdier som kommer inn gjennom populærkulturen går inn under mange folks radar og mentale forsvarsverker, og fungerer derfor så mye sterkere.

Eller som det står i manualen for United States (U.S.) Army Psychological Operations (PSYOP):

PSYOP are planned operations that convey selected information and indicators to foreign target audiences (TAs) to influence their emotions, motives, objective reasoning, and ultimately, the behavior of foreign governments, organizations, groups, and individuals. The purpose of all PSYOP is to create in neutral, friendly, or hostile foreign groups the emotions, attitudes, or desired behavior that support the achievement of U.S. national objectives and the military mission. In doing so, PSYOP influence not only policy and decisions, but also the ability to govern, the ability to command, the will to fight, the will to obey, and the will to support.

 

Les også: Psykologisk krigføring, falske narrativer og bedrag.

Forrige artikkelSåkalt norsk kultur?
Neste artikkelDet är inte synd om duktiga flickor
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).