Erdoğan: – Europa bruker nazimetoder mot oss, de vil få merke konsekvensene

0
Erdogan under talen 19. mars 2017

Dersom man skulle tro at de kraftige utfallene fra Tyrkias president og statsminister er en form for orientalsk spøk, er det på tide å revidere oppfatning. Tyrkiske toppolitikere har fortsatt sin aggressive politiske kampanje mot Europa også etter valget i Nederland.

Erdoğan under talen 19. mars 2017

På et møte i Istanbul 19. mars 2017 sa  Recep Tayyip Erdoğan til sine tilhengere at «nå er maskeballet over». Presidenten fordømte tyske myndigheter for å ha tillatt en demonstrasjon som ble gjennomført av kurdiske tilhengere av den forbudte organisasjonen PKK i Frankfurt.

Han beskyldte europeiske myndigheter for å innføre «nazibestemmelser» rettet mot tyrkerne og muslimene. Han gjentok sin tidligere appell til tyrkere i Europa om å formere seg og ha mange barn, gjerne tre eller fem. Og han sa om sine angivelig allierte i NATO, at «hvis de ikke hadde skammet seg for å gjøre det, hadde de gjeninnført gasskamrene» for å redusere antall tyrkere i Europa.

«Jeg vil si til dem som bruker en jernhånd i en silkehanske mot oss at de dagene er over. Det Tyrkia som bøyer av for trusler og tyranni er ikke mer. Vi vil ikke la noen av våre innbyggere komme til skade. Et hvert land som prøver dette, vil få merke konsekvensene.»

På den andre sida sa EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker til tyske Bild am Sonntag at dersom Tyrkia gjeninnfører dødsstraffen, betyr det at at forhandlingene med EU brytes.

Han sa også at det er totalt uakseptabelt at Tyrkias president sammenlikner tyske og nederlandske myndigheter med nazistene. Juncker sa også at «ikke alle tyrkere er små Erdoğaner». Med det mente han at de millionene av tyrkere som bor i Europa er godt integrert og bidrar til Europas økonomi.

Juncker har dermed gitt Erdoğan en fristelse han kanskje ikke klarer å avstå fra, nemlig en maktkamp med EU og Tyskland for å demonstrere hvem som har politisk kontroll over den tyrkiske diasporaen.

Erdoğan ser seg sjøl som en slags reinkarnasjon av sultan Suleyman den store (The Magnificent, som de sier på engelsk).

En tyrkisk regjeringstalsmann ga et hint om dette da han sa at det er mulig at det vil bli en ny demonstrasjon i Tyskland med tyrkiske ministre som talere før den tyrkiske folkeavstemninga 16. april. Det bor omkring 4 millioner  folk med tyrkisk bakgrunn i Tyskland, eller 5% av befolkninga. Siden 2014 har det vært lov å ha dobbelt statsborgerskap.

Når Tyrkias utenriksminister snakker om «kommende regligionskriger» i Europa og presidenten sier at Europa vil få merke konsekvensene, er det dumt å se på dette som tomme trusler. Tyrkia har tatt raske skritt i retning av et presidentdiktatur. Erdoğans regime blir mer og mer islamistisk, og den tyrkiske etterretningstjenesten MIT har pleid og pleier meget nære forbindelser med terroristene i Syria, også IS. Disse gruppene har i stor grad opptrådt som en fremmedlegion for Tyrkia. De nyottomanske politikerne i Ankara drømmer om å gjenopprette Det osmanske rikets storhet.

Den tyrkiske ledelsen appellerer nå til den tyrkiske diasporaen om å samle seg om Tyrkia og islam i kamp mot «nazitendensene» i Europa. En rimelig tolkning er at de mener akkurat det de sier.

Forrige artikkelFlere fattige tyskere – og større ulikhet
Neste artikkelUSA planlegger å sende ytterligere 1000 soldater til Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).