Klassekampens utslitte venstreside-sjablong

0

Av Halvor Fjermeros

Fredag 17.3.2017 lød stikktittelen på oppslaget etter det nederlandske valget i denne avis: «Høyresida triumferer – Venstresida knust…».

Men i den nøkterne oppsummeringa til journalist Eirik Grasaas-Stavenes fins det ikke dekning for denne begrepsbruken om venstresida i Nederland. Han skriver derimot om det sosialdemokratiske PvdAs kollaps, som er total, og som Klassekampen på lederplass nylig og helt korrekt sammenliknet med Pasoks fall i Hellas.

Dette fallet var det mulig å forutsi, så vel som at Geert Wilders ikke betød den fare for Nederland og til og med for EUs framtid som internasjonale media har mast om de siste ukene. Wilders har blitt en hype, og sjøl om det er gode grunner til å følge med på hva slags smitteeffekt hans enkle og fordomsfulle budskap har hatt på andre partier, så snakker vi tross alt ikke om en mann hvis «parti» PVV sto på terskelen til å vinne flertall. PVV fikk 13,1% og er altså på størrelse med Sp eller FrP i Norge. Hadde han fått den oppslutning han lå an til i desember i fjor, med 33 mandater, kunne det ha skapt en spesiell situasjon som landets største parti. Men nedgangen har vært en langvarig tendens som var vanskelig å ta feil av.

Sist lørdag var jeg i Rotterdam og skreiv en reportasje på min blogg om hva jeg så og hørte. Og på valgdagens morgen lød tittelen på min artikkel: «Valgets taper kan bli Wilders – og sosialdemokratene». Begge deler stemte, og dette er de to mest interessante utslagene av valget som det er verdt å skrive hjem om. Jeg traff ikke blinken fordi jeg er spåmann, men fordi jeg har snakket med nederlendere som står med beina plantet i sitt lands virkelighet og vet hvor skoen trykker. Du trenger ikke en værvarsler for å vite hvilken vei vinden blåser, men du får heller ingen god indikasjon ved å se på det internasjonale mediekorpsets værhaner, slik vi har sett dem opptre i samlet flokk i ekstrem grad i opptakten til dette valget.

Deres Wilders-felttog har vært en ensidig fokusering på «høyrepopulismen» og vi har ikke fått vite mye om hvorfor sosialdemokratene (PvdA) har grunnstøtt og alle mann nå er i ferd med å gå i livbåtene. Den viktigste enkeltstående årsak til havariet er sannsynligvis at PvdA har sittet i koalisjonen med høyrepartiet VVD og har administrert kuttpolitikken, særlig på det området der de fleste merker forverringene, nemlig innen den reformerte helsesektoren. I 2004 ble hele helsevesenet privatisert, og samtlige partiet i parlamentet unntatt sosialistpartiet SP stemte for dette. Dette markedet er blitt overlatt til et dusin forsikringsselskaper som har gjort det til et marked av byråkratiske forhandlinger med leverandører av helsetjenester. For ti år siden lå nederlandske helsetjenester under gjennomsnittlig pris på slike i EU. I dag ligger de over EU-snittet. Klarere kan det ikke sies at PvdA har levert sin politiske konkursbegjæring. Og det var ikke vanskelig for «folk flest» å oppdage.

Men i Klassekampen fortsetter man ufortrødent å benevne sosialdemokratiet som «venstresida», og jeg lurer på om det er desken som sitter med en sjablong der det begrepet alltid må males på en artikkel, til og med når journalisten ikke gir desken dekning for det. Hvor lenge skal avisa fortsette å kalle partier som fører reinspikka og rå høyrepolitikk for «venstre»? Kan dere ikke i det minste ta en liten pause med den uvanen fram til etter vårt eget valg? Sjablongen er nemlig utslitt og må byttes ut.

Forrige artikkelKagan-familien er tilbake, kriger vil følge
Neste artikkelFlere fattige tyskere – og større ulikhet