Tyrkia: – Flyktningavtalen med EU er død, kan utløse ny masseflukt

0

Den diplomatiske ordkrigen mellom Tyrkia og EU trappes opp. I første rekke handler den om Nederland og Tyskland, men den handler også om hele EU. Tyrkias viseutenriksminister Numan Kurtulmus erklærte 13. mars 2017 at «EU har ikke holdt sine løfter i flyktningavtalen, så for vår del er den avtalen død.» Trusselen er helt klar: Tyrkia kan utløse en nye masseflukt, slik de utløste den forrige. Det betyr at bare ett år etter at Tyrkia fikk 3 milliarder euro av EU for å holde sin del av flyktningavtalen, har Tyrkia ensidig kansellert den. Dette skjer på et tidspunkt da striden om flyktningpolitikken står på toppen av dagsordenen i land etter land.

Tyrkia innstiller alle samtaler med Nederland på diplomatisk nivå sier Kurtulmus.

Tyrkia forlanger en unnskyldning fra Nederland og stenger inntil videre tyrkisk luftrom for nederlandske diplomater. Nederlands ambassadør til Ankara, som var på reise da konflikten startet, vil ikke få returnere til Tyrkia.

Kurtulmus sa at Europa er «under innflytelse av fascisme, rasisme og nynazisme».

Det er uklart hva slags økonomiske sanksjoner Tyrkia tenker å sette i verk. Nederland. har direkteinvesteringer på 22 milliarder dollar i Tyrkia, noe som gjør landet til den største utenlandske investoren i Tyrkia med en andel på 16%.

Tyrkias eksport til Nederland hadde i 2016 en verdi på 3,6 milliarder dollar, noe som gjør landet til Tyrkias tiende største marked. Nederlandske turister har stor betydning for tyrkisk turistindustri, sjøl om frykten for terroraksjoner førte til at antallet nederlandske turister i 2016 falt til 900.000 mot 1,2 millioner året før.

Det er trusselen om å utløse en nye flyktningbølge som er Tyrkias sterkeste kort. Det kortet kunne EU raskt undergrave gjennom å endre politikk overfor Syria. Skritt for skritt vinner Syria krigen mot terroristene, og det er mulig for flyktningene å vende hjem i viktige deler av landet. Hvis EU sluttet fred med Syria og hjalp til med gjenoppbygging og repatriering av flyktningene, vil Tyrkias utpresningspolitikk miste mye av sin slagkraft. Så EU-politikerne har seg sjøl å takke for at Tyrkia har fått et slikt nakketak på dem.

Tyrkias vrede rammer også Tyskland. Angela Merkel har vært garantist for EUs svært ettergivende politikk overfor Tyrkia, men likevel belønnes hun med raseriutfall fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. I et intervvju med den tyrkiske TV-kanalen A-Haber sa han: «Fru Merdel, du støtter terrorister.» Han spesifiserte ikke hva han mente med dette, men det er nærliggende å tro at han dels siktet til kurdiske aktivister og dels til folk som ifølge Ankara var delaktige i kuppforsøket i Tyrkia i 2016.

Denne skarpe konflikten mellom NATO-land har skapt uro i NATO-hovedkvarteret. Generalsekretær Jens Stoltenberg oppfordret Tyrkia og Nederland om å «vise gjensidig respekt, være rolige og opptre varsomt».

Det spørs om det er som å skvette vann på gåsa. Nederlenderne kan vel tenke seg å lystre, men det er vanskelig å forestille seg at det også vil gjelde den tyrkiske regjeringa.

 

Forrige artikkelKolosser på leirføtter
Neste artikkelUSA krever krigserstatning fra Kambodsja
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).