Sett reformene i revers – bevar fylkene

Frode Bygdnes

av Frode Bygdnes

I disse reformtider er fylkene i ferd med å bli erstattet av regioner og landsdeler. Da kan det være verdt å se tilbake på de opprinnelige begreper for den inndelinga vi har.

SMÅRIKER

Fylke kommer av det norrøne ordet fylki som er avledet av folk. I vikingtida var landet delt inn i ca 30 småriker med egen konge og eget ting. Disse fylkene fikk navn etter folket som bodde der eller av landskapet, unntaksvis også av kongen som grunnla riket. Det nordligste fylket var Hålogaland, som fra år 1100 var inndelt i fire sysler; Helgeland, Salten med Ofoten, Lofoten og Vesterålen og Trondenes som først strekte seg nordover til Malangen, etter hvert opp til Lyngen. Dette var Ottars rike. Finnmark og Nord-Troms var ikke fylker, men norsk skattland som Færøyene, Grønland, Hebridene, Island, Man, Orknøyene og Shetland.

Norge ble samlet til et rike i år 900 av Harald Hårfagre. Kongemakta hadde behov for å sette inn sine pålitelige menn. Disse fikk navn som lendmenn. Men striden om en sentralmakt gikk helt frem til slaget på Stiklestad der Olav Haraldsson ble drept i år 1030. Den nye religionen, kristendommen, hadde interesse av en sterk sentralmakt for å bekjempe de norrøne skikker.

nn ca. 1895. Foto: Th. Finne, Oslo byarkiv

LEN

I 1308 ble landet delt inn i len. Fylke ble erstattet av len som kommer av å låne. Kongen lånte ut jord til stormenn som fikk ansvar for den. Av samme ord fikk vi lensmann som i våre dager mest er blitt et hedersord som også skal reformeres bort. Bøndene ble leilendinger. Kongen krevde landskyld og kirka krevde tiende av folk. Bl.a. økende skatt og svartedauden svekka det norske styret.  Vi fikk dansk herredømme i Norden.

AMT

I år 1662 ble len erstattet med amt. Amt er et dansk ord som også har gitt oss ordet embete. Det var altså myndighetenes administrasjon av et område. Samme år fikk byene egne privilegier for handel og håndverk. Danskekongen og byborgerne ble forbundsfeller og ville styrke hverandre. Men de eneveldige danske kongene dugde ikke til å styre. Embetsverket overtok mer og mer av makta. Vi fikk en sterk embetsmannsstat. Dansketida varte i vel 400 år til 1814.

FYLKE

Den norske Grunnloven var uttrykk for en norsk reisning. Denne fortsatte med Formannskapsloven som kom i 1837. Det vokste frem en nasjonalromantisk bevissthet i landet som var med på å løsrive oss fra Sverige i 1905. Ikke lenge etterpå, dvs i 1919 hentet en fram fylkesbegrepet igjen. Amt ble erstattet med fylke, amtsting med fylkesting og amtsmann med fylkesmann. Fylkesbegrepet ble et demokratiseringstiltak mot statlig embetsverk, og da passet den opprinnelige betydninga av fylke som betød folk. Så seint som i 1964 fikk kommunene velge representanter til fylkestinget. Først i 1976 ble det vedtatt direkte valg til fylkestinget. Da hadde vi fått en klar demokratisk styrking i forvaltninga av fylket.

NÅTID

Reformene i dette århundre har derimot fratatt folk innflytelse. Det har blitt færre representanter i de enkelte fylkestingene. Innføring av fylkesråd har også redusert de folkevalgte sin innflytelse til fordel for heldagspolitikere. Dersom en også skal redusere antall fylkesting, vil det medfører ytterligere svekkelse av antall folkevalgte og dermed svekkelse av demokratiet. Vi er inne i ei tid der begrepet fylke er i ferd med å forsvinne.

Sammenslåing av de tre nordligste fylkene vil bli en for stor region. Den vil ikke ha en naturlig identitet, hverken for folk eller for et felles landskap.  Regionen blir for stor og uoversiktlig med alt for lange avstander og for store interessemotsetninger. Den vil ikke fungere som motvekt til statsmakta og sentraliseringspolitikken. Så er da også argumentene for reformene å effektivisere offentlig forvaltning. Effektivisering står i motsetning til demokratisering.

AVDEMOKRATISERING

Å fjerne 2 av 3 folkevalgte i landsdelen, vil være en kraftig reduksjon av demokratiet. Folk vil få mindre innflytelse. En slik region vil ikke med rette kunne bære navnet fylke i betydninga folk.

Det er ikke fritt for at en aner at vrakinga av fylke er en reversering tilbake til dansketidens satsing på byene for å ha en maktbastion som skal underlegge seg omlandet.  Får myndighetene folk til å flytte inn til byene, vil også motstanden mot en ny union svekkes. EU-tilhengerne har en plan.

Reformene kommer ovenfra og tar form av en ny kolonialisering av vår landsdel. Uansett om regjeringa legger ned fylkeskommunen eller endrer den til en region, er det en svekkelse av folkevalgt styring.

Vi trenger et nytt opprør mot embetsmannsvesenet, og dette opprøret skal være for å forsvare demokratiet og landet. Vår selvstendighet bygger på sterke lokalmiljø, kommuner og fylker.

 

Frode Bygdnes

 

  14 kommentarer til “Sett reformene i revers – bevar fylkene

  1. gmiksche
    12. mars 2017 klokka 19:26

    Intressant historik. Precis samma utveckling som i Sverige. Fast vi har kommit mycket längre på den sluttande vägen. Med regioner som var och en omfattar flera län. Där makten flyttats långt långt från folket. En mycket viktig faktor för försvagningen av vår demokrati är att ämbetsmannaansvaret avskaffades i mitten på 60-talet. Tidigare kunde varje ämbetsman ställas till svars av gemene man om han/hon inte följt lagarna. I dag tillämpas lag och förordningar när det passar den politiska överheten och bortses från när det passar.

  2. Kjell Aasen
    12. mars 2017 klokka 19:29

    Tiltredes.
    Landets diverse redaktører “diskuterer” dette ut fra sentralmaktens premisser.
    Består sentralmakten kun av blåruss i senpuberteten og partibroilere med dårlige gener?
    Hvor er akademia? Noen må snart begynne å gå i gatene i dette landet.

    • ABC
      12. mars 2017 klokka 19:36

      Akademia har mange flinke gode folk men den institusjonen er kidnappet av de få som er 100% korrupte og ikke vil ta regningen etter denne monetære fiat ponzi “festen”…

  3. ABC
    12. mars 2017 klokka 19:32

    Veldig bra artikkel og klok med et interessant fokus.

    Nasjonalstaten er et stygt ord nære på hos mange men identitet er viktig for fellesskapet eller “familien”. “en vil ikke ha en naturlig identitet, hverken for folk eller for et felles landskap. Regionen blir for stor og uoversiktlig med alt for lange avstander og for store interessemotsetninger.” 100% enig!

    Hypotese hvorfor.. 1. Vi er på vei mot en potensiell økonomisk kollapse og den del av dagens elite som er korrupt og ikke vil ta “regningen” av den svindel som utspilles vil ikke ha demokrati og i den settingen så er juss og overstatlighet samt minimering av demokratiet et våpen. 2. Matematiker som er i statlige verv har ikke kompetanse til å forstå at korrupsjon og mennesket og dess natur ikke fungerer eller er med i dagens økonomiske modeller som viser at stordrift eller den globale “religionen” er lønnsom butikk. Men gjennom komparative undersøkelser så er det enkelt å forstå hvilken katastrofe stordrift og globalister er i mange settinger er…

    “Vi trenger et nytt opprør mot embetsmannsvesenet, og dette opprøret skal være for å forsvare demokratiet og landet. Vår selvstendighet bygger på sterke lokalmiljø, kommuner og fylker.”

    =

    https://youtu.be/VEZqarUnVpo 😉

  4. 12. mars 2017 klokka 19:32

    Helt enig. Hva ment selv lenge.

  5. Trond
    12. mars 2017 klokka 20:36

    Litt OT…:

    “Det nordligste fylket var Hålogaland, som fra år 1100 var inndelt i fire sysler; Helgeland, Salten med Ofoten, Lofoten og Vesterålen og Trondenes som først strekte seg nordover til Malangen, etter hvert opp til Lyngen. Dette var Ottars rike.

    Men hvor i all verden ble det av Ottar?

    Vel, han dro på oppdagelsereise til finnmark og det som i dag er det nordlige russland (kvitsjøen).

    Etter oppdagelsereisen dro han til London, hvor hans oppdagelser ble ble skrevet ned. (Texten finnes fremdeles, mer enn 1100 år etter at den ble skrevet).

    Han bosatte seg senere i Scotland, der familien levde som en rik adelsslekt i mange hundre år.

    Familien støttet feil side i en krig i 1688, og måtte flykte til frankrike for å unngå å bli halshugget.

    De lever i dag av å lage Cognac.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Otard

  6. edvard67
    12. mars 2017 klokka 20:45

    Hvis dette betyr at skattebetalerne må fø på færre byråkrater og politikere er jeg all in 🙂

    Folkestyre har vi ikke; vi har politikerstyre. De skifter meninger etter påvirkning fra media, følelser, vind, humør og sikkert flere faktorer. Og dyre i drift er de også.

    Det hadde vært best å bli kvitt alle sammen og erstatte dem med et Norge AS som fikk sine instrukser fra direkte demokrati, altså avstemming per sak. Da kunne vi snakket om demokrati og folkestyre.

    Edvard

    • Nils Ivar Tenmann
      30. mars 2017 klokka 17:18

      ALLA vill ha arbete men ingen vill göra jobbet.

  7. Olav Boye
    12. mars 2017 klokka 23:47

    Det virker som om EU har en masterplan med sin føderale utvikling i henhold til Lisboa-traktaten, som er en fordekt føderal grunnlov for EU. De vet at det er stort flertall i alle EU-statene mot den føderale utviklingen, men har lang erfaring med å gi blaffen i folkeviljen. EU skal utvikle seg etter USA som modell, men at EU-statene skal bestå eller bli delstater er ingen god ide. Nasjonalstatene skal erstattes med en EU-nasjonalisme. Hvorfor ikke utvikle et stort antall store og små regioner innen EU, dermed skal nasjonalstatene råtne på rot og folk skal se på seg sjøl om europeere. Dermed har de tatt livet av det lokale og nasjonale folkestyret, – fritt fram for større enheter og privatisering av offentlige oppgaver. Se til Danmark som er godt i gang med regionaliseringen. De partiene som går til valg på denne EU-tilpasningen, som knekker folkestyre og EUs eget nærhetsprinsipp, må få klart svar fra velgerne. De må feies ut av folkevalgte organer, slik at vi kan få et nasjonalt folkestyre som styrer vårt land etter Norges grunnlov.

    • Pål
      13. mars 2017 klokka 08:03

      Planene er nok mye værre enn det du skisserer. Men helt enig, denne gjengen må feies ut, ikke bare av folkevalgte organer, men feies ut av hele systemet og stilles for retten i et skikkelig folkesviker- og landssvikeroppgjør. Det dreier seg om en FN-styrt VERDENSREGJERING som de har arbeidet med svært lenge. Bl.a ble dette vedtatt som hovedmål og hovedagenda på Socialist Internationals globale konferanse i Oslo i 1962, med Det Norske Arbeiderparti som vert.

      God artikkel å starte med: https://norgesaksjonen.org/2017/02/18/gro-h-brundtland-og-ap-folkesvikermafiaen-som-formelt-har-holdt-det-norske-folk-totalt-for-narr-de-siste-55-ar-uformelt-enda-lengre-en-fn-styrt-fascist-kommunistisk-verdensregjering-ble-dek/

      KONSEKVENS: All politikk i Norge – minst siden 1962 – har i det skjulte dreid seg om målbevisst og målrettet, folkesvikersk, landssvikersk og forræderisk, å rigge og tilpasse Norge til Socialist International og Arbeiderpartiets planlagte kommende FN-styrte verdensregjering.

      Norsk politikk har altså – minst siden 1962 – IKKE dreid seg om det vi alle har blitt forsøkt innbilt, nemlig styring av landet i henhold folkeviljen og grunnloven, for ivaretagelse av landets og folkets suverenitet og beste langsiktige interesser.

      Det er altså snakk om et gigantisk snikende forræderi og et snikende statskupp!

    • Eivind Reitan
      13. mars 2017 klokka 14:03

      Føderalistene har lenge,og åpent,propagandert for -Regionenes økende betydning,og dermed nasjonalstatenes nedbygging.
      En av de oppskrytte Regioner er Øresundsregionen.Med Malmø og København som felles arbeidsmarked.
      Som vi nå vet-“nærheten til kontinentet” har medført litt ukrutt i begeret.Håndgranatene eksploderer i Malmø.
      Granatene kommer fra krigene i rest-Jugoslavia.Et aldri så lite probem for svenskene.Svenskene ,som ,ad artikkelen om sosialdemokratienes nedgang,har meldt sitt -parti ut av SI-Sosialistinternasjonalen.Det tidligere enerådende parti går foran,og er selvrklært “progressive.” Sosialliberale om man vil.
      Det er den veien det går.Alle jordens arbeids-og velferdssøkere inviteres til Sverige.Den gamle arbeiderklasse oppfordes til å gjøre klassereiser-til middelklassen.Partiets nye basis.Denne transformering viser seg å være en regning som er oppjordt uten vært.Og regningene kan ikke betales,av noen.Gjelden vil bli forsøkt tørket av i synkende lønninger og dårligere sosiale ytelser.For alle.

      Dette kommer også hit,når oljeprofittene synker.Og de synkende sosialdemokrater må få hjelp av de globale frelsere i “venstreopposisjonen.” Det blir altså en flerfronts -krig.Der sosialdemokratene må konkurrere med kristeligdemokrater og sentrum-høyre,om skatt og invesetringer.Og med godhetsindustrien i de pratende klasser om det moralske overtak i innvandrigsdebattene.

      Og alle -fraksjoner må konkurrere med “høyrepopulistene.”Som igjen slites med sin “nasjonalisme,”uten noe grep for å gjennreise nasjonal kontroll med økonomiene.Men de har dog et forsprang på de resterende fraksjoner,ved sitt nye og enestående grep om arbeiderklassen.Her er de uten konkurranse.”Venstresiden” får skylde seg selv.

  8. SH
    13. mars 2017 klokka 12:06

    En av motivasjonene for å slå sammen kommuner er trolig for å tilrettelegge for TISA-avtalen.

    Se hva Martin Kolberg sier:
    “Det at større kommuner gjør det mer attraktivt for private å legge inn anbud på velferdstjenester, er en viktig del av regjeringens driv til å presse gjennom kommunesammenslåing”, mener Ap-veteranen Martin Kolberg.
    http://www.nationen.no/nordlunds-kvarter/martin-kolberg-katta-er-ute-av-sekken/

    Blir TISA avtalen vedtatt må kommunene i større grad underkaste seg de store internasjonale konsern når det gjelder drift av kommunale tjenester. Vi kan være på vei mot en form for ny-føydalisme. Disse storkonsern driver med sosial dumping, outsourcing, skatteparadiser og kutt i pensjoner og arbeidsvilkår. Det er veldig vanskelig for en kommune å velge noe annet enn det aller billigste tilbudet, ellers risikerer kommunen å bli saksøkt av tilbyderen som har det billigste tilbudet. (Tenk om det hadde vært på samme måte også i privat næringsliv at en bedrift kunne risikere rettssak hvis bedriften ikke valgte det billigste tilbudet, da hadde det nok blitt bråk).

    Lignende det vi har opplevd bla i Veireno saken kan det bli flere av fremover (det at Veireno gikk konkurs i Oslo førte også til at Veireno brått måtte slutte med søppeltømming også i 10 kommuner i Vestfold hvor Veireno hadde ansvaret). Frykten er at utenlandsk mafia på sikt vinner oppdrag i norske kommuner (innen renovasjon, aldershjem….). I krisetider skal man ikke se bort fra at mafia kan en mer robust finansiering enn sine konkurrenter i tillegg til lavere kostnader og for ikke å snakke om bestikkelser og trusler.

  9. Johnny
    13. mars 2017 klokka 22:33

    Frode Bygdnes:

    Nordmenn flest har vokst opp med historien om at deres land ble forent av en konge som het Harald Hårfagre, og at det var hans etterkommere som formet den nye norske staten. HARALD HÅRFAGRE ER EN MYTE!

    De islandske sagaforfatterne konstruerte imidlertid historien slik de mente den burde ha vært, en edel historie om modige menn og heltedåder. Selv innenfor sagasamlingene, slik som i Snorres Heimskringla, kan leseren ikke unngå å se den økende kontrasten mellom den mytiske heltestilen i sagaene om de tidligste kongene og de stadig mer ubehagelige hendelsene, drap og tortur, på 1100-tallet. Her ble det vist til begivenheter som hadde skjedd i manns minne, og som ikke kunne bli ignorert.

    De tidlige kongesagaene – attraktive som de kan være som fortellinger – har lite eller intet grunnlag i det som faktisk skjedde. Hvis vi ønsker en mer sannferdig beretning om de første norske kongene enn det sagaene kan gi oss, må vi ta hensyn til andre kilder. Hvis vi leter etter en historisk Harald Hårfagre, er den tidligste kilden som nevner ham, den detaljerte og grundige engelske Anglo-Saxon Chronicle, et manuskript skrevet på 1080-tallet.

    Her gis navnet «Hårfagre» til den norske kongen som døde i slaget ved Stamford Bridge i England i 1066, den kongen som historiebøkene vanligvis kaller Harald Hardråde. En feil har vært gjort – eller har det det? De engelske krønikeforfatterne var godt informert om deres vikingmotstandere. Opplysningen kan derfor ikke avvises så lett. Den stemmer godt med en påstand, av den islandske historikeren Sverrir Jakobsson, som har hevdet at sagaenes Harald Hårfagre er en myte, en konstruksjon av islandske historikere og sagaforfattere på 1100- og 1200-tallet som prøvde å sette sammen en dynastisk historie for Norge. Norgeshistorien slik vi kjenner den er dessverre bare propaganda og løgn.

    Og her kan du lese litt om tyrannen Olav den hellige.
    http://www.dagbladet.no/kultur/tyrannen-som-ble-helgen/60203919

Legg inn en kommentar