Mislykket vestlig forsøk på å splitte Russland og Kina i FN

Russland og Trump-administrasjonen hadde sin første konfrontasjon i FNs sikkerhetsråd 28.2.2017. Da hadde USA og deres vestlige allierte lagt fram en resolusjon som skulle fordømme Syria for angivelig bruk av kjemiske våpen.

Det var opplagt for alle at Russland ville komme til å legge ned veto mot forslaget, men USA håpet kanskje at Kina ville gjøre slik landet svært ofte gjør i sikkerhetsrådet, nemlig å avstå fra å stemme.
Det skjedde ikke. Tvert om stemte Kina sammen med Russland for et veto. Dermed falt resolusjonen. Hvis den vestlige taktikken har vært å splitte de to stormaktene, så ble resultatet det motsatte. Alliansen mellom dem ble styrket.

USAs FN-ambassadør Nikki R. Haley, som allerede fra hun tok over jobben, har signalisert ei hardere linje mot Russland enn det hennes sjef i Det hvite hus tilsynelatende har lagt opp til, la ikke fingrene imellom denne gangen heller. Hun angrep Kina og Russland for å komme med unnskyldninger for land «som dreper sine egne folk». Men hun tenkte kanskje ikke hvor hult det lyder fra en stat som regelmessig støtter regimer som dreper sine egne folk, slik som Kiev-regimet gjør i Ukraina.

Kina har vært avventende til Trump-administrasjonen og invitert til samarbeid, sjøl etter at Trump hadde sin famøse telefonsamtale med Taiwans president Tsai Ing-wen.

Men sabelrasling fra USA i Sørkinahavet har gjort at Kina har inntatt en mer kritisk holdning. Så kanskje Kina ser at landet vil ha bruk for Russland støtte der og dermed slutter rekkene med Moskva i Syria, der Kina til nå har ligget svært lavt.

Eduard Mikhailov, nestkommandant i Russland stillehavsflåte ga nylig uttrykk for at Russland ønsker å ha felles flåteøvelser med Kina, Filippinene og Malaysia i Sørkinahavet.

Hvor mye realiteter det er i dette, er ikke godt å si, men i Beijing ble det sikkert notert med stor tilfredshet. Alliansen mellom Kina og Russland har til nå vært ganske løs, men USAs forsøk på å isolere Russland har gjort at Moskva har lagt bort gammel skepsis mot en tett forbindelse med Kina. Nå har kanskje den agressive retorikken mot Kina bidratt til at også Kina ser seg tjent med at alliansen styrkes. Dette er vel omtrent det stikk motsatte av hva Washington ønsker å oppnå.

  12 kommentarer til “Mislykket vestlig forsøk på å splitte Russland og Kina i FN

  1. 3. mars 2017 klokka 09:44

    Jeg mener det lenge har vært klart at NATO satser hardt på å få Russland til å bli avhengig av Vesten. Med Jeltsin trodde NATO at de skulle klare å avskaffe Russlands evne til å framastå som et selvstendig landlover i ved å binde Russland så sterkt til vestligstyrte organisasjoner og ved å fjerne russiske demokratiske lover i så stor grad at de kunne overta styringen av Russland i internasjonal sammenheng. De mislyktes fordi russerne etterhvert skjønte at målet var å utnytte dem, ikke å utvikle Russland. Med Putins selvstendighetslinje måtte NATO legge om taktikken. NATO satser nå langs to linjer:1.De forsøker å splitte det russiske folk og skape motsetninger mellom Russland og alle naboer 2. De truer Russland militært fra alle kanter og ruster opp for om mulig å slå til mot Russland når det måtte gi seg en passende anledning. Kina har skjønt at dette er NATOs program. Kina kan ikke risikere at Russland blir en del av hovedfienden. Dess mer aggressiv NATO blir, dess tettere vil Kina slutte rekkene med Russland.At andre asiatiske land i stadig større grad ikke vil være spydspisser for NATOs interesser i Asia, viser at NATO aldri vil nå sitt mål. NATO må før eller siden legge opp til ekte samarbeid med resten av verden, eller starte 3. verdenskrig. Det siste er det først og fremst en våken egen befolkning som kan hindre. Det at den norske befolkningen nå har latt seg lure til å støtte flere kriger og krigen nynazister/fascister/vestligorienterte ultranasjonalister i Ukraina fører mot eget folk, lover ikke bra.

  2. KZ
    3. mars 2017 klokka 10:45

    “USAs FN-ambassadør Nikki R. Haley, som allerede fra hun tok over jobben, har signalisert ei hardere linje mot Russland enn det hennes sjef i Det hvite hus tilsynelatende har lagt opp til,”

    Her er hva Trump selv sier om Russland nå for tiden:

    https://twitter.com/realDonaldTrump/status/831846101179314177?ref_src=twsrc%5Etfw

    Så, hva slags linje er det han tilsynelatende legger opp til her?

    • Johnny
      3. mars 2017 klokka 12:52

      At Trump har eller hadde et sterkt ønske om samarbeid med Russland er hevet over enhver tvil.
      Nå har jo MSM avslørt at Jared Kushner møtte Russlands ambassadør i lag med Michael Flynn, og det var flere av Trumps nære medarbeidere med på dette møtet, men det var kun Flynn fikk sparken.

      Blir spennende å se om disse avsløringene fører til at Jared Kushner også må gå.

      • KZ
        3. mars 2017 klokka 13:39

        Kushner kan ikke gå, siden det ville vært antisemittisk å sparke ham. Han er hevet over kritikk. Han har et frikort pga sin religiøse og etniske tilhørighet.

        Tror du meg ikke? Sjekk hvor hard medfart Dagbladet fikk av norsk venstre- og høyreside da de kalte Kushner en “jøde uten utenrikspolitisk erfaring”. Dagbladet ble kritisert så hardt at de måtte sensurere artikkelen sin. En samlet norsk kulturelite tok avstand fra Dagbladets “antisemittisme”.

        Nå skal det vel også nevnes at Kushner har et ekstra frikort pga utseendet og formuen sin, samt kona.

        Det hjelper nok også at han er Mossad-agent.

        • josteinbjoerkmo2
          3. mars 2017 klokka 19:33

          Tror du han har operert nesa?

      • Øystein
        3. mars 2017 klokka 14:23

        “… men det var kun Flynn fikk sparken.” Ja, men det handler ikke om Russland – det er bare avledningsmanøver og unnskyldninger. Det handler om makt og kontroll over Det Hvite Hus, men kanskje det viktigste: det handler om å unngå opprullingen av pedofili-nettverket i Washington og resten av landet. “Trump” har begynt på dette: http://abc13.com/news/474-arrested-in-california-human-trafficking-stings/1734315/ og den gamle makten (Bush, Cheney, Clintons og de andre) er livredde for å bli avslørte. Det er faktisk en kamp om liv og død for en rekke deltakere i dette spillet. Og Trump har ikke mange ukene på seg…

        • KZ
          5. mars 2017 klokka 12:02

          Cheney er rådgiver for Trump nå. Clintons er nære venner av Trump.

  3. 3. mars 2017 klokka 15:07

    Dette med å få fjernet Trump som president, kanskje aller best skutt han; hengt han; skåret han opp og kuttet hodet av han, og så satt dette på en påle aller helst i helvede, er i dag også åpenbart blitt en mediastyrt folkebevegelse. Allerede før han ble valgt, var NRK ute og intervjuet barn i 9-11 års alderen, og de hadde også klare meninger om at Trump ikke ville bli U.S.A.s beste president. Men hvem skal Trump være president for? U.S.A. eller Verden, – eller Norge?

    Folk diskuterer, har møter, “roper over seg”, også i Norge “fra ende til ende”, om at Trump må fjernes som U.S.A.s president. Men er det slik at Trump egentlig vil at den “jevne amerikaner” skal komme dårlig ut?

    Argumentene er mange, – og konklusjonene er ganske entydige; “Fjern Trump”, for han er rik, og rikdom korrumperer. George Washington var rik, Thomas Jefferson var rik, Theodore Roosevelt var rik, Franklin Roosevelt var neppe fattig, John Kennedy kan vel heller ikke anklages for fattigdom, og jeg har kun nevnt noen. Ingen av disse nevnte kan vel anklages for å ha gjort en dårlig jobb; de hylles i alle fall for sin store innsats for det amerikanske folk. Heller ikke Hillary Clinton kan sies å slite økonomisk, til tross for konfliktene hun har understøttet. Så hva er det med denne Trump?

    Trump har “tavset” på damene, og hatt et uanstendig levned! Ve-el; Thomas Jefferson hadde vel minst et barn med en av sine slavinner, og både Franklin Roosevelt og John Kennedy, – eller for den del William Clinton var vel ikke helt ukjendte for sin attraksjon til multiple damer i tillegg til sin hustru, – ja bare for å nevne noen. Så hva er det fortsatt med denne Trump?

    Trump er en “bølle”, – men heller ikke her er han den eneste. Det gikk ganske hardt for seg i hin hårde dager, også; med både Thomas Jefferson og Adams, og siden opp igjennem historien. Kampene har vært mange og til dels svært tøffe. Så hva er så spesielt med denne Trump?

    Trump vant valget over Hillary Clinton! Dét skulle han i alle fall ikke ha gjort! Dette bare måtte være fusk, fra ende til annen! Hillary Clinton fikk jo tross alt langt flere stemmer enn Trump. – Og her bør vel kanskje nordmenn hekte inn litt av fordunstet historie; dette fordi slikt har hendt i Norge også, da riktignok i mindre skala, – men Norge er jo tross alt også langt mindre enn 2% av den amerikanske velgermassen.

    Så har Trump fusket til seg seieren? Bortsett fra at i dag er det ennu ingen som har kunnet legge frem “conclusive evidences”, så kanskje vi bør se litt på alternativene. Trump uttrykte mot slutten av valgkampen, at dersom Hillary Clinton vant; så måtte det også være årsaket av valgfusk. Dette er en ganske interessant påstand, når omtrent ALL statistikk fra meningsmålingsinstituttene viste nærmest det diametralt motsatte. Selv ble jeg også tilfeldigvis en gang i efterkant av valget sittende å høre på et slags foredrag om det forarbeidet det republikanske partiet hadde gjort i forkant av valget, og det til dels mang år i forveien. De hadde et ganske fantastisk statistikkunderlag, og forklarte fremgangsmåten, og hvorledes det hele ble analysert.

    Når en da også kjenner til Psycographics og bruken av metadata, og hvilke muligheter det i dag gir, med dagens tilgjengelige datakraft for analyser, sammen med langt forbedret programvare; bør en omtrent være hjernedød for å skjønne nødvendigheten av den ennu kun påståtte “Putin-Hjelpen” i valget.

    Hva en også må være klar over, er at det er til dels forskjellig praksis fra stat til stat, på hva som er kriteriene for å kunne stemme, samt at lokal uvidenhet kan utgjøre forskjeller fra county til county, og endog valgkrets til valgkrets. La oss ta den folkerike staten California, som et eksempel, hvor også mindre prosentforskjeller vil utgjøre større forskjeller i antall. I California var kriteriene for å kunne stemme, at en hadde sertifikat [for bil]. Samtidig er det også slik at i California får illegale innvandrere utstedt sertifikat, – (en vil jo helst unngå at de vandrer omkring til fots i veisystemene). Så; er det mange [nordmenn] som vet hvor mange illegale i California som stemte i valget? En venn av meg fra Norge, som mer tilfeldigvis var på et lite offentlig kontor i Carolina, fikk lov til å stemme, da de på kontoret misforstod ærende hans, [men han avslo]. En oversikt, jeg tidligere hadde tilgang til, viste gjennemganger av enkelte forskjellige valg i U.S.A., og da var det overraskende mange som åpenbart måtte ha brukt identifikasjonen eller dokumentasjonsunderlag fra avdøde, for å kunne gi en stemme. Som en kuriositet, viste det seg også at de aller fleste avdøde var demokrater, -;).

    Det er nok ingen tvil om at det også i U.S.A. forgår valgfusk, men det aller meste av feil i valg er nok mer å tillegge uvidenhet eller manglende kunnskap. Men, dette til tross, ser det helt klart ut som at også nordmenn er sikre på at Trump har jukset til seg valget, – efterhvert mer og mer overbeviste, eftersom media hamrer og hamrer, at Putin er hvem som skaffet Trump seieren. Kanskje er det slik; men efter en gjennemgang av valget og alle de muligheter som foreligger, tør jeg fortsatt hevde at det er for tidlig å anklage Putin.

    Så hva er det med denne Trump? Ønsker ikke han det beste for den amerikanske borger, – eller er det slik at mange ikke vil at det er nettopp Trump som skal ønske det bedre for den amerikanske borger? For tiden hamrer media på nærmest konspiratoriske forbindelser mellem Trump; hans administrasjon og snart hele den russiske ledelse og efterretningstjeneste, og diplomati, og kanskje også trikkeførerne i Moskva og andre byer. “Verden forlanger å få vite hva de snakket om”! Dette går nu over alle staurskafter, i en verden hvor en mer og mer mener at konflikter skal løses eller unngås nettopp ved at “en snakker med hverandre”.

    Så hva er da egentlig problemet?

    Husker jeg ikke helt feil; så var det en incident i Ukraine for en stund siden, som fikk en B. Obama til å få i stand en embargo mot Russland, og å få EU og Norge med på dette. Hvorfor i all verden ble dette gjort? Ja, media var igjen budbringeren, men vet folk flest hva som er av de mer underliggende årsakene til denne embargoen? Diskusjonene går jo åpenbart på at Ukraine ikke hører til Russland, og har visstnok aldri gjort det(?). Nei; men hvem har EGENTLIG hørt til hverandre? Hva om indianerne i Sør-Amerika forlanger spanjoler og portugiser ut? Eller indianerne i Nord Amerika forlanger det samme? Eller om Italia (følg med nu, Pål) forlanger å få Romerriket tilbake? Hva med det bysantiske rike, eller maurerne? “Alle” vil ha det slik det var, – men hvorledes var det? Det er riktignok blitt noe “populært” å komme tilbake til hva en engang var, – men hvor i all verden skal vi slutte? I Aden?

    Prøv heller å se det slik, at en ville holde Russland utenfor, for på den måten å kunne tjene egne interesser; “Follow the Money”. Hvilke økonomisk betydning har denne embargoen mot Russland for U.S.A.? Null, NIL, Nada; fordi U.S.A. knapt hadde noen handel med Russland, og var heller ikke avhengig av en handel. Derimot har dette skapt problemer både for EU og for Norge, – uten at Norge går konkurs av den årsak. Derimot bidrar denne embargoen til å holde både Russland og EU+ nede. Og hvorfor skulle noen ønske dette? Hvilken tåpe av en norsk politiker har vært med på å støtte dette? Skal dette være et forsøk på “å sulte ut” Russland; så har en vel forsøkt å gjøre opp regning uten vert! Mange har forsøkt å sulte ut russerne, men hittil har ingen lykkes, – så hvorfor i all verden ikke lese historien litt bedre?

    Utenom at Crimea har vært et lite konfliktområde i mange, mange år, er det lite ved området som burde interessere et moderne militære, for å risikere tropper og utstyr. Dere skal slite hardt for å finne noen amerikansk general, som egentlig er interessert i et felttog på Crimea. Men hva er det da med Crimea? Kanskje mer en avledning?

    Dere vet kanskje hvor Japanhavet eller East Sea er, mellem Russia/North Korea og Japan? Jeg tør hevde at dette området er et langt mer større fremtidig politisk konfliktområde, enn hva lille Crimea er. Det hevdes at Russland og China er på vei til å bli “gode venner”, men dette er nok ikke helt riktig, da de neppe tør å stå med ryggen mot den annen. Når en da også “vet” at Nord Korea nødvendigvis vil “falle”; er jo spørsmålet hvem som skal “overta” Nord Korea. U.S.A. vil jo overta Nord Korea, – men kan nok glemme dette, eller få til at Sør Korea overtar. China vil gjerne overta, og det vil også Russland, mens både Japan, U.S.A., Sør Korea og endel andre vil ikke at hverken Russland eller China overtar. Russland har gjennem årtier gjort store investeringer i bl.a. infrastrukturen i Nord Korea, og hadde nok også regnet med å kunne bygge ut mer, – hadde det bare ikke vært for bl.a. disse pengene som ikke kommer på grunn av embargoen. Her er det både politiske, kulturelle, økonomiske, OG strategiske forhold som blander seg inn, nettopp på grunn av Nord Koreas strategiske beliggenhet. (Finn frem et kart kart!).

    For de som er kjendt (det gjelder deg, Pål), så har Russland en grense mot Nord Korea. Grensen er ikke lang, kanskje 15-20 miles; men det er også hva som skiller China fra en adgang østover til Japanhavet, og ikke behøve å sende en flåtestyrke hele veien rundt South Korea. Dere skjønner kanskje hvorfor ikke Japan vil at China skal få anlagt en flåtehavn her; rett mot Japan? Og hvorfor i all verden skulle Russland være interessert i det samme; de har jo selv sin Stillehavsflåte anlagt i Vladivostok; bare litt lenger nord. – Russland og China vil aldri bli ordentlige venner, -;).

    Den i dag, nærmest kaotiske situasjonen, med et media som gjør hva som helst for å fjerne Trump; er også det media som får “hordene” med seg på å få satt en stopper for nettopp mulighetene av et samarbeide med Russland. Et godt samarbeide med Russland, er også hva som vil kunne demme opp mot en utvikling i Østen, vi ellers i verden kanskje ikke helt ville ønske, – om en hadde kjendt til den. Så hvorfor i all verden avvise den kanskje største samarbeidspartneren vi har når det gjelder en stabil verden? Folk må hate Putin, og hate Trump; men sammen er de større sannsynlighet for en stabil verden. (Jeg vet ikke om du Pål Steigan er enig, men jeg er ganske sikker på at du skjønner resonnementet).

    Så efter mitt syn, gjør i dag media og det demokratiske partiet i U.S.A., de største anstrengelser for til slutt å få en verden endret til hva de kanskje egentlig ikke ønsket, – og alt dette kun for å fjerne en person som hittil egentlig kun har vist en positiv interesse for det amerikanske folk.

    • Jostein F
      4. mars 2017 klokka 00:47

      Takk for interessant innlegg, litt langt, men interessant.

      Lurer litt på om du har rett ang Russland vs Kina. Begge desse landa har eit tidsperspektiv som er framand for oss i vesten, dei tenkjer i tiår og sekel. Våre politikarar og leiarar tenkjer til neste val, eller i ein bedrift, årsresultat som løyser ut bonus (jmf Lund og Baksås).

      Finn Russland og Kina saman (Kissinger sin store skrekk!) kan det godt hende Russland ser seg tent med å la Kina leiga areal til ein marinebase austom Nord Korea.

      USA, EU og NATO gjer det dei kan for å jaga Putin mot tettare samarbeid med Kina. Dette er godt dokumentert i mange artiklar her hjå Pål. Kina/Russland tenkjer strategi, ikkje berre taktikk. Lukkast ein med demoniseringa av Putins Russland, kan det hende likviditet og handel gjev den naudsynte motivasjonen for Putin for eit svært tett samarbeid med Kina.

  4. Jan Hårstad
    3. mars 2017 klokka 22:30

    Bayfront: mener du verbal “positiv interesse for det amerikanske folk” eller praktisk interesse for det amerikanske folk? Det nye krigsbudsjettet med 9% økning (54 milliarder dollar) tar jo bort alle sosiale ytelser som den amerikanske arbeidsløse Joe har å støtte seg til.
    Det er en declaration of war mot Trumps velgere som trodde at de i ham hadde funnet en hevner.
    Gammel og ny swamp fusjonerer nå i USA som et mareritt for det amerikanske folk.

    • 4. mars 2017 klokka 13:27

      Jan Hårstad; Om Norge øker militærbudsjettet; så vil det ikke usannsynlig bety at mange andre land får mer penger. Her ser vi kjøp av fregatter, – som ikke er brukbare, Helikoptre, – som ikke er brukbare, osv. Regner med at Tyskland klarer å lage ordentlige u-båter for det norske forsvaret. Kjøp av nye fly til en høy pris, – hvor en heller burde vurdert oppgraderte FA-18 E/F, som brukes på hangarskip, og derfor har større motorer, er gjennemprøvde i mange år. Men av en norsk budsjettøkning til forsvaret, vil den største delen av beløpet bli sendt utenlands.

      En økning av det amerikanske forsvarsbudsjettet; vil for det aller meste tilfalle amerikanske borgere, og derfor også skape flere arbeidsplasser. Altså; på en eller annen måte vil en økning i det amerikanske forsvarsbudsjettet bli penger som sirkulerer innenlands; skape aktiviteter som ringvirkninger, og vil “sirkulere tilbake” til U.S. Treasury i form av skatter og avgifter.

      Derfor tror jeg nok at de “sosiale ytelser som den amerikanske arbeidsløse Joe har å støtte seg til”, blir ivaretatt.

Legg inn en kommentar