Berta Cáceres: drept av elitetropper med USA-tilknytning

0

Berta Cáceres var en honduransk miljøaktivist og urbefolkningsleder som ble myrdet i mars 2016. Nå skriver The Guardian at drapet bærer alle tegn på at aksjonen var gjennomført av den militære etterretninga, og at soldatene som gjennomførte drapet har tilknytning til USAs spesialstyrker.

Berta Cáceres taler til folk ved Gualcarque-elva i 2015 der de sloss mot et damprosjekt. Foto: Tim Russo/AP

Leaked court documents raise concerns that the murder of the Honduran environmentalist Berta Cáceres was an extrajudicial killing planned by military intelligence specialists linked to the country’s US–trained special forces, a Guardian investigation can reveal.

Cáceres was shot dead a year ago while supposedly under state protection after receiving death threats over her opposition to a hydroelectric dam.

The murder of Cáceres, winner of the prestigious Goldman environmental prize in 2015, prompted international outcry and calls for the US to revoke military aid to Honduras, a key ally in its war on drugs.

Eight men have been arrested in connection with the murder, including one serving and two retired military officers.

Den militære bakgrunnen til de arresterte viser at de er knyttet til den militære etterretninga og at to av hovedmennene har fått militær opplæring i USA. I 2016 skrev The Guardian at navnet til Cáceres skal ha stått på en drapsliste som ble sendt til USA-trente styrker.

I 2009 ble det gjennomført et militærkupp i Honduras. Dette skjedde mens Hillary Clinton var utenriksminister, og USA hadde åpenbart en tjukk finger med i spillet. Clinton nektet å ta avstand fra kuppet, og nektet å støtte det internasjonale kravet om å få gjeninnsatt den valgte presidenten.

Kupplederen, general Romeo Vásquez Velásquez, har sin militære bakgrunn fra den beryktetde School of the Americas, en treningsinstitusjon under US Army, som har klekket ut mang en kuppmaker. Sjøl USAs ambassadør til Honduras, Hugo Llorens, sendte et telegram til Clinton der han slo fast det «ikke er noen tvil om at det militære, høyesterett og kongressen konspirerte 18. juni i det som var etillegalt og grunnlovsstridig kupp».

Likevel nektet altså Clinton å ta avstand fra kuppet.

Før hun ble drept sa Berta Cáceres at Hillary Clinton spilte en personlig aktiv rolle bak kuppet. Her i engelsk transkripsjon på Democracy Now!

«We’re coming out of a coup that we can’t put behind us. We can’t reverse it. It just kept going. And after, there was the issue of the elections. The same Hillary Clinton, in her book, Hard Choices, practically said what was going to happen in Honduras. This demonstrates the meddling of North Americans in our country. The return of the president, Mel Zelaya, became a secondary issue. There were going to be elections in Honduras. And here, she, Clinton, recognized that they didn’t permit Mel Zelaya’s return to the presidency. «

USA har stått bak et utall statskupp og drap i Latin-Amerika, og mye tyder altså på at ikke bare sto USA bak kuppet i Honduras, men soldater som var trent av USA har antakelig også myrdet en av landets mest populære og viktige miljøaktivister.

Terje Enger, som er medlem av Norsk Folkehjelp skrev i 2016:

Selaya ble kidnappet i pyjamasen midt på natten og ført ut av landet i helikopter tilhørende landets væpnede styrker. Norge anerkjenner dette regimet etter at vi ved utenriksminister Jonas Gahr Støre hadde anerkjent valget av Selaya, men trakk det tilbake etter at han og Hillary ”hadde snakket sammen”. Det betyr at både Obama og Stoltenberg visste om og anerkjente kuppet.

Og hva hvordan reagerte Børge Brende da Cáceres ble drept? Med øredøvende taushet.

 

Forrige artikkelFlertallet i USA har fått nok av krig
Neste artikkelJan Öbergs vitnemål fra Aleppo
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).