Ytringsfriheten angripes – hvor blir det av reaksjonene?

0

Det pågår en massiv kampanje for å redusere ytringsfriheten over hele Europa. Først kom det under påskudd av å «bekjempe hatefulle yringer» på internett. Etter Hillary Clintons nederlag i USA har begrepet «fake news» kommet på moten, og nå er det det nye påskuddet for en drastisk reduksjon av ytringsfriheten. Dette er ikke bare en politisk kampanje. EU har vedtatt vidtgående retningslinjer og i flere land finnes det lovforslag som vil innføre store bøter og til og med fengselsstraff for ytringer. Mer alvorlige trusler mot demokratiet har Europa ikke sett siden fascismens dager – men hvor er reaksjonene?

EU i spissen for sensur

EU-kommisjonen og IT-gigantene Facebook, Twitter, Google og Microsoft er blitt enige om en Code of Conduct. Dette skriev The Guardian i mai 2016.

Under påskudd av at de vil bekjempe rasisme og fremmedhat innfører de regler for rask og effektiv sensur av sosiale medier og andre internettplattformer. IT-selskapene forplikter seg til å fjerne «illegal hate speech» innen 24 timer og gjøre slikt innhold utilgjengelig. Man starter altså med å si at det dreier seg om å bekjempe «rasisme og hat mot folkegrupper», men så kommer det mer ulne: «content that promotes incitement to violence and hateful conduct». Hva er det for noe? Oppfordringer til demonstrasjoner eller protester som myndighetene mener at «oppfordrer til vold»? Og hva er «hatefull oppførsel»?

Etter at Hillary Clinton tapte presidentvalget i USA hevdet globalistene at dette kom av at det var spredd «falske nyheter» – «fake news» i sosiale medier, riktignok uten å kunne vise til noe seriøs forskning som kunne underbygge en slik påstand.

Knapt en måned etter USA-valget ble EU og NATO enige om å gå til krig mot «falske nyheter».

NTB skrev:

Innen utgangen av året skal det utarbeides en felles analyse av hvordan desinformasjon sprer seg, blant annet i sosiale medier.

De to kontorene skal også samarbeide om opplæring og seminarer, og de skal gjøre en felles innsats for å «forbedre kvaliteten til og rekkevidden av et positivt narrativ».

EUs utenrikstjeneste EEAS opprettet i fjor en egen arbeidsgruppe mot desinformasjon fra Russland. Denne arbeidsgruppen – East Stratcom – får hjelp fra eksperter, journalister, tjenestemenn, tankesmier og organisasjoner fra mer enn 30 land til å knuse myter og faktasjekke artikler.

Her sier EU og NATO sjøl at de skal integrere journalister, tjenestemenn og organisasjoner i det som ikke kan kalles noe annet enn en propagandakrig.

Drastiske lovforslag

I Tyskland har regjeringskoalisjonen lansert lovforslag som vil gjøre det mulig å utstede bøter i størrelsesorden av 500.000 euro for hvert enkelt tilfelle av «falske nyheter» på Facebook som ikke fjernes innen 24 timer. Vi snakker om 4,5 millioner kroner her – per tilfelle – det må være lov å kalle dette drastisk.

Dette skjer uten at noen i det hele tatt har forsøkt å reflektere seriøst over hva «fake news» er for noe. Historien om kuvøsene i Kuwait var falske nyheter, og den fikk alvorlige konsekvenser fordi den rettferdiggjorde den første Irak-krigen. Historien om Saddam Husseins «weapons of mass destruction» var «fake news», fordi den la grunnlaget for den andre Irak-krigen, som førte til enorme tap av menneskeliv og forferdelige ødeleggelser. Begge disse historiene ble publisert om igjen og om igjen, uten kritisk distanse, av de store mediehusene. CNN, BBC, men også Aftenposten, NRK, NTB og så videre.

Lovgiverne har ikke gitt oss noen vurderinger av hvor store bøter disse mediene burde ha hatt for slike falske nyheter. Og sjølsagt har de ikke gjort det, for forslagene er ikke rettet mot main stream media. De er rettet mot enhver som forsøker å undergrave løgnkampanjene, forvrengingene og fortielsene i de mektigste mediene. Internett og sosiale medier har, i hvert fall for en liten stund, undergravd mediemonopolet til den økonomiske og politiske eliten. Det er dette monopolet som skal vinnes tilbake gjennom de mest diktatoriske lovforslagene siden Hitler.

Benitio Mussolini ville ha elsket lover mot «fake news»

Danmark og Italia

Både i Danmark og Italia er det kommet tilsvarende lovforslag.

Et tverrpolitisk lovforslag i det italienske Senatet foreslår store bøter og til og med fengselsstraff for enkeltpersoner eller medier som «undergraver» demokrati og publiserer «falske, overdrevne eller partiske» nyheter på nettet og nekter å endre publiseringen i løpet av 24 timer.

For vanlig rapportering om ‘falske nyheter’, kan man få en bot på 5000 euro, mens «hatkampanjer mot enkeltpersoner» eller saker «som tar sikte på å undergrave den demokratiske prosessen» kan føre til 10.000 euro i straff. Nyheter som kan «årsake frykt i offentligheten» eller «skade allmenne interesser» vil kunne straffes med «ikke mindre enn to års fengsel».

12. januar 2017 la det danske Justisdepartementet frem høringsutkast til en ny lov om blokkering av nettsteder. Jesper Lund, som er medlem av EDRi IT-Pol, Denmark skriver:

Dette trinnet har vært forventet i et par måneder som en del av regjeringens handlingsplan mot ekstremisme og radikalisering på internett. Danmark har full reservasjon når det gjelder justis- og innenrikssaker (JHA) i EU, så det nye EU-direktivet for bekjempelse av terrorisme, som også inkluderer en valgfri anledning til nettstedsblokkering, gjelder ikke Danmark.

Til tross for at lovforslaget utad har fokus på ekstremisme og radikalisering, favner det svært vidt når det gjelder mulige kriterier for blokkering av nettsteder. Forslaget innebærer at et nettsted kan bli blokkert hvis det er grunn til å anta at det inneholder brudd på dansk straffelov. Ethvert brudd på straffeloven, inkludert en ny, omfattende del definert i § 119a vedrørende trakassering av offentlig ansatte – som strekker seg vesentlig utover fornærmelse og ærekrenkelse, kan være grunnlag for å blokkere.

Hvor er reaksjonene?

Drastiske bøter, sensur, militarisering av opinionsdannelsen (NATO), forbud, blokkering og fengselsstraff – for ytringer. Dette er jo dramatiske skritt i retning diktaturet. Så skulle man forvente en proteststorm for politikere på venstresida, eller kanskje vel så mye fra den verdikonservative høyresida. Man skulle vente at Penklubben, Fritt ord, Journalistlaget og aviser som Klassekampen skulle gått på barrikadene for det frie ordet – mot maktahevrnes sensuriver. Man skulle vente at i det minste SV og Rødt gjorde kampen mot sensur og meningstvang til hovedsaker i den politiske kampen.

Det er mulig at jeg ikke følger godt nok med. Det er mulig at det har kommet noen protester som jeg ikke har fått med meg. Korriger meg gjerne. Dette er et punkt der jeg ønsker at jeg skulle ta feil. Men slik det ser ut for meg, så finnes det ingen protestbevegelse mot dette massive angrepet på ytringsfrihet og demokrati. Jeg har mine tanker om hvorfor det er slik – men det skal jeg komme tilbake til.

Forrige artikkelDags att erkänna statskuppen i Kiev efter tre år!
Neste artikkelVesten samarbeidet med nazister for å gjennomføre kuppet i Ukraina i 2014
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).